1 / 136

Kurs i forvaltningsrett

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub. Innledende bemerkninger. Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Kurset tar sikte på å være eksamensrettet For å lykkes til eksamen må man beherske grunnleggende forvaltningsrett kunne vise sensor hva man kan

fathi
Download Presentation

Kurs i forvaltningsrett

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub

  2. Innledende bemerkninger • Kort om min bakgrunn • Om dette kurset og dets formål • Kurset tar sikte på å være eksamensrettet • For å lykkes til eksamen må man • beherske grunnleggende forvaltningsrett • kunne vise sensor hva man kan • Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side • Ikke være redd for å ta ordet! • Fremdriftsplan

  3. Kursets hovedproblemstillinger

  4. Oppgave 94 (1:12) • Problemstilling: • Hva slags avgjørelse er en beslutning om å sette opp et trafikkskilt på et bestemt sted? • Det finnes fire typer av avgjørelser: • Enkeltvedtak • Andre individuelle avgjørelser • Forskrifter • Andre generelle avgjørelser

  5. Oppgave 94 (2:12) • Hvorfor er det nødvendig å skille mellom forskjellige avgjørelsestyper? • Saksbehandlingsreglene varierer, jf. § 3 • Forvaltningen må alltid følge de alminnelige reglene i lovens kapitlene II og III • Når forvaltningens skal treffe enkeltvedtak, må den i tillegg følge reglene i kapitlene IV-VI • Når forvaltningens skal gi forskrifter, må den i tillegg til reglene i kapitlene II og III, følge reglene i kapitlene VII

  6. Oppgave 94 (3:12)

  7. Oppgave 94 (4:12) • Hvilke vedtak er "enkeltvedtak" og hvilke er "forskrifter"? • § 2 første ledd bokstavene a-c • To-trinns definisjon: • Er avgjørelsen et ”vedtak", jf. bokstav a? • Hvis ja, er vedtaket • et ”enkeltvedtak”, jf. bokstav b? • en ”forskrift”, jf. bokstav c?

  8. Oppgave 94 (5:12) • Første trinn: Foreligger et "vedtak"? • "avgjørelse" • "under utøving av offentlig myndighet" • "bestemmende" • "rettigheter eller plikter" • "private personer"

  9. Oppgave 94 (6:12) • "avgjørelse" • Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse • Det må derfor avgrenses mot • råd, veiledning, henstillinger og forslag • faktiske handlinger • Beslutningen om å sette opp et trafikkskilt er klart nok en avgjørelse

  10. Oppgave 94 (7:12) • "under utøving av offentlig myndighet" • Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" • Når staten opptrer som stat, og ikke på grunnlag av sin avtalekompetanse eller eierrådighet • Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering • Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner • Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie • Jo lenger vi fjerner oss fra disse ytterpunktene, desto mer tvilsom blir løsningen

  11. Oppgave 94 (8:12) • Det å sette opp trafikkskilt er typisk noe som hører det offentlige til • Lakmus-test: Kan du eller jeg heve fartsgrensen på E18, eller bestemme fartsgrensen på en privat vei? • Etter vegtrafikkloven § 5 annet ledd er det departementet som avgjør "hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting [av skilt]" • Nærmere regler er gitt i skiltforskriften, som skiller mellom forskjellige typer av skilt • Vegdirektoratet • Politiet

  12. Oppgave 94 (9:12) • "bestemmende for rettigheter eller plikter" • Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse • Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger og forslag

  13. Oppgave 94 (10:12) • Er et trafikkskilt "bestemmende" i lovens forstand? • Svaret vil bero på hva slags skilt det er snakk om (”skiltets normative innhold”): • Et forbuds- eller påbudsskilt vil være bestemmende • Utenfor faller rene opplysningsskilt • Men hva med fareskilt eller skilt som utelukkende fastsetter retningslinjer? • Plikt til økt aktsomhet?

  14. Oppgave 94 (11:12) • "private personer" • Både fysiske og juridiske personer • Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd • Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder forvaltningen selv (interne instrukser) • Dette vilkåret skaper ingen problemer her

  15. Oppgave 94 (12:12) • Beslutningen er altså et vedtak. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? • Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer" (bokstav b) eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" (bokstav c) • Som regel er vedtakets utforming avgjørende • Unntak kan tenkes i begge retninger • Et trafikkskilt retter seg mot alle og enhver, og er derfor iallfall en forskrift

  16. Oppgave 95 (1:3) • Problemstilling • Hva slags avgjørelse – om noen – er det å sette opp et trafikkskilt? • Ta som vanlig utgangspunkt i § 2, og knytt drøftelsen til elementene der • Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig

  17. Oppgave 95 (2:3) • Er det truffet et vedtak? • ”avgjørelse” • Det tvilsomme her er grensen mot faktiske handlinger • Selve oppsettingen er ingen avgjørelse, men kan ses på som den praktiske gjennomføringen av et forutgående skiltvedtak • Skiltet regnes som forkynt det det tidspunktet det er ”satt opp og avdekket”, jf. skiltforskriften § 1 nr. 2 • For øvrig vises det til oppgave 94

  18. Oppgave 95 (3:3) • Er vedtaket et enkeltvedtak eller en forskrift? • Det er iallfall en forskrift, jf. oppgave 94 • Men er det også et enkeltvedtak? • Eieren kan rammes på flere måter: • som trafikant • som grunneier • som eier av vertshuset

  19. Oppgave 132 (1:6) • Spørsmål 1: Var Peder Ås inhabil? • Det er ikke gitt særregler om habilitet i vegtrafikk-lovgivningen • Løsningen beror derfor på forvaltningsloven § 6 • Å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet • Hvorfor har vi regler om inhabilitet? • sikre riktige avgjørelser • styrke folks tillit til forvaltningen • hensynet til tjenestemannen selv

  20. Oppgave 132 (2:6) • Omfattes Peder av habilitetsreglene? • Ja, jf. § 10 • Var han inhabil? • § 6 første ledd (inhabil uansett) • § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten svekkes) • § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) • Unntak: • § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) • § 6 femte ledd (hastesaker)

  21. Oppgave 132 (3:6) • § 6 første ledd • Tilknytningen mellom Ole og Peder rammes ikke av noen av alternativene • § 6 annet ledd • ”andre særegne forhold” • Forhold av samme art som nevnt i første ledd • Andre forhold • Vennskap og uvennskap • Særlig interesse i sakens utfall • Tidligere befatning med saken

  22. Oppgave 132 (4:6) • Her: • Tidligere forelsket i søkerens datter • Forsmådd og sjalu • "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" • Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene • Her: • Peder tok bruddet tungt • Tidsaspektet

  23. Oppgave 132 (5:6) • Var det en saksbehandlingsfeil at Peder likevel innstilte på avslag? • Den som er inhabil etter § 6 første eller annet ledd, kan ikke forberede eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak • Her: • Peder har tydeligvis forberedt saken • Det foreligger dermed en saksbehandlingsfeil • Ville løsningen ha blitt annerledes dersom Peder var fast bestemt på at han ikke var inhabil, jf. § 8? • Virkningen av saksbehandlingsfeilen reguleres av § 41

  24. Oppgave 132 (6:6) • Spørsmål 2: Var vegsjefen inhabil? • Omfattes han av habilitetsreglene? • Ja, jf. § 10 • Var han inhabil? • § 6 første ledd – ikke aktuell her • § 6 tredje ledd – ikke aktuell her • § 6 annet ledd • Ingen spesiell tilknytning til Ole Fjell • Hva med forholdet til Peder Ås?

  25. Oppgave 138 (1:10) • Problemstilling: • Hadde Holm krav på å få innsyn i brevet? • Partsoffentlighet/allmennoffentlighet • "parter"/"enhver" • "enkeltvedtak"/"virksomhet" • "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" • straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" • vedtaksorganet/der dokumentet ligger • faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas • taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder • "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

  26. Oppgave 138 (2:10) • Forvaltningsloven • Kommer loven til anvendelse? • Ja, jf. § 1 • Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om partsinnsyn i vegtrafikklovgivningen • Har Lars krav på innsyn etter § 18 første ledd? • Gjelder saken et enkeltvedtak, jf. § 3 første ledd? • § 2 første ledd bokstavene a og b • Er Lars Holm "part" i saken? • § 2 første ledd bokstav e

  27. Oppgave 138 (3:10) • "retter seg mot" • En rent formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket • Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot • "ellers direkte gjelder" • En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket • Sammenhengen med klageregelen i § 28 • Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, og den som kravet retter seg mot • Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket, f.eks. gjennom skjerpet konkurranse eller gjennom ulike skadevirkninger

  28. Oppgave 138 (4:10) • Er Lars part? • Det er ikke Lars selv som har søkt om tillatelsen, men faren til Marit • Lars er derfor ikke den som vedtaket vil "rette seg mot" • Spørsmålet blir da om han reelt sett berøres så sterkt at han likevel anses for å være part, jf. "ellers direkte gjelder" • Rettigheten tilkommer ikke Lars, men faren • Det er Lars og Marit som skal bo på eiendommen, men det er uklart hvordan dette rettslig sett skal ordnes

  29. Oppgave 138 (5:10) • "sakens dokumenter" • Brevet er klart nok et "dokument" i lovens forstand, jf. § 2 første ledd bokstav f • Brevet hører dessuten til "saken" • Delkonklusjon: Lars har i utgangspunktet krav på å få innsyn i brevet • Unntak i §§ 18 og 19 • Taushetsrett, ingen taushetsplikt • Ofte bør forvaltningen utvise meroffentlighet

  30. Oppgave 138 (6:10) • Kan brevet unntas etter § 18 annet ledd? • Er brevet er internt dokument? • Brevet er ikke utarbeidet av kommunen selv, men kom fra en ekstern avsender • Bokstavene a-c: • Ikke aktuelle her • Delkonklusjon: Brevet i sin helhet kan ikke unntas etter § 18 første eller annet ledd • Lars ville uansett kunne ha krevd innsyn i faktiske opplysninger, jf. § 18 tredje ledd

  31. Oppgave 138 (7:10) • Kan enkeltopplysninger i brevet unntas etter § 19? • Sammenhengen med § 13 b første ledd nr. 1 • Det aktuelle grunnlaget er her annet ledd • Bokstav b: "andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre" • Opplysningene om Lars og Marit? • Opplysningen om hvem som var kilde, jf. Rt. 1993 s. 1409 (Islamabad)? • Konklusjon: Lars har krav på innsyn

  32. Oppgave 138 (8:10) • Offentlighetsloven • Kommer loven til anvendelse? • Ja, jf. § 1 • Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om allmennhetens adgang til innsyn i vegtrafikklovgivningen • Har Lars krav på innsyn etter § 2? • "enhver" • "saksdokumenter" • § 3: "dokument" som er "kommet inn"

  33. Oppgave 138 (9:10) • Kommer noen av unntakene til anvendelse? • Internt dokument, jf. § 5? • Nei, jf. drøftelsen av forvaltningsloven • Inneholder dokumentet opplysninger som er undergitt taushetsplikt, jf. § 5 a? • "personlige forhold", jf. § 13 første ledd? • i forhold til Lars • i forhold til Marte

  34. Oppgave 138 (10:10) • Kommer noen av unntakene til anvendelse? • Opplysningene om Lars, jf. § 13 a nr. 1? • Opplysningene om Marte, jf. § 13 b første ledd nr. 1? • Inneholder dokumentet opplysninger som kan unntas etter § 6? • Nei • Konklusjon: Lars kan kreve innsyn i medhold av offentlighetsloven § 2 første ledd

  35. Oppgave 159 (1:5) • Problemstilling: • Hadde kommunestyret plikt til å begrunne unnlatelsen av å gripe inn? • Hvilke hensyn taler generelt sett for og imot en begrunnelse? • lettere å forsone seg med utfallet • lettere å vurdere om og i tilfelle på hvilket grunnlag vedtaket bør angripes • bidrar til at vedtaksorganet tenker seg bedre om • arbeidskrevende

  36. Oppgave 159 (2:5) • A. Forvaltningsloven • Kommer loven til anvendelse? • Ja, jf. § 1 • Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om begrunnelse i kommuneloven kapittel 6 • Reglene om begrunnelse står i §§ 24 og 25 • Det er bare "enkeltvedtak" som skal begrunnes • Spørsmålet blir da: Er beslutningen om ikke-bruk av kompetanse et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b?

  37. Oppgave 159 (3:5) • Det foreligger nok en avgjørelse • Det springende punkt er da om unnlatelsen av å bruke kompetansen etter forurensningsloven er "bestemmende for rettigheter eller plikter" • I teorien har man drøftet dette i relasjon til klagereglene (se Boes artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap nr. 2/1999) • Enkelte lovbestemmelser bygger på det syn at slike unnlatelser ikke er enkeltvedtak, og det tryggeste er nok å legge dette til grunn ellers også • Unnlatelsen er ikke et vedtak, og kan da heller ikke være et enkeltvedtak • Konklusjon: Ingen begrunnelsesplikt etter fvl.

  38. Oppgave 159 (4:5) • B. Forurensningsloven • § 37 tredje ledd • "enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt" • Er lovens vilkår oppfylt? • "noen" må ha bedt kommunen om å gripe inn • Uttrykket omfatter utvilsomt naboer, vellag og andre private parter • Men hva med helse- og sosialstyret? • Vil antakelig bero på om de opptrådte som kommune eller som eier av badeplassen

  39. Oppgave 159 (5:5) • C. Plikter fylkesmannen å ta klagen under behandling? • Forurensningsloven • § 85 • Spørsmålet må løses etter forvaltningslovens regler, jf. forurensingsloven § 85 annet ledd tredje punktum • Forvaltningsloven • Kompetansen til å gi pålegg etter forurensingsloven § 37 ligger hos kommunestyret, jf. kommuneloven § 6 • Det følger da av § 28 annet ledd annet punktum at departementet er klageinstans, ikke fylkesmannen • Konklusjon: Fylkesmannen kan avvise saken

  40. Oppgave 169 (1:5) • Er det begått noen feil i forhold til forvaltningslovens klageregler? • Kommer loven til anvendelse? • Ja, jf. § 1 • Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige klageregler i alkoholloven • § 28 • "enkeltvedtak" • Det å gi skjenkebevilling etter alkoholloven er utvilsomt et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b • Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21.

  41. Oppgave 169 (2:5) • "kan påklages" • Er enkeltvedtaket påklagd? • Det må fremgå av klagen at man klager, og ikke bare at man beklager seg • De formelle kravene til klagen fremgår av § 32 første ledd • Her: "en resolusjon hvor det i kraftige ordelag ble tatt avstand fra" skjenkebevillingen • Utsagnet må tolkes • I dette tilfellet er det naturlig å se resolusjonen som en klage, især siden den ble levert til departementet

  42. Oppgave 169 (3:5) • "part" • Nei, jf. § 2 første ledd bokstav e • Det er nok å slå dette kort fast • "rettslig klageinteresse" • Omfatter flere enn dem som er parter • Men hvor skal grensen trekkes? • Forholdet til tvistemålsloven § 54 • Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak • Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

  43. Oppgave 169 (4:5) • Når har organisasjoner klagerett? • Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1980 s. 569 • Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål • De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett • Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse • Hva med "Total"?

  44. Oppgave 169 (5:5) • Er klagefristen overskredet? • Fristen skal beregnes etter reglene i § 29 annet ledd • Faktum gir neppe tilstrekkelig opplysninger • Har kommunen gått fram på riktig måte dersom • den var i tvil om resolusjonen var en klage? • Nei, den skulle da ha tatt kontakt med organisasjonen for å få avklart spørsmålet • klagen ikke oppfylte lovens krav? • Nei, organisasjonen skulle da fått anledning til å rette den, jf. § 32 tredje ledd • organisasjonen ikke hadde rettslig klageinteresse, eller dersom klagen var for sent fremsatt? • Nei, klagen skulle da vært avvist, jf. § 33 annet ledd

  45. Oppgave *178 (1:8) • Kan Konkurransetilsynet omgjøre? • Kommer loven til anvendelse? • Ja, jf. § 1 • Konkurransetilsynet er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige omgjøringsregler i konkurranseloven eller i tjenestemannsloven • § 35 – forvaltningens "angrepille" • Gjelder saken et enkeltvedtak? • Ja, jf. særregelen i § 2 annet ledd • Ville ansettelsesvedtaket vært et enkeltvedtak om særregelen tenkes borte?

  46. Oppgave *178 (2:8) • Omgjøring etter § 35 første ledd • Bokstav a? • Nei, endringen er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser" • Bokstav b? • Nei, underretning om vedtak har "kommet fram" • Gjelder det en "re integra"-regel i tillegg? • Eckhoff/Smith utelukker ikke det, jf. s. 277 • Etter mitt syn bør dette i stedet drøftes i tilknytning til femte ledd

  47. Oppgave *178 (3:8) • Bokstav c? • Må ansettelsesvedtaket "anses ugyldig"? • "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 98 • Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: • Materielle feil • Prosessuelle feil • Personelle feil • Hvilken kategori er aktuell her? • Vedtaket bygger på feil faktum, og det er iallfall en materiell feil (kan også være en prosessuell)

  48. Oppgave *178 (4:8) • Når fører feil faktum til ugyldighet? • Det beror på om avgjørelsen bygger på • feil rettsfakta (alltid ugyldig) • feil skjønnsfakta (ikke nødvendigvis ugyldig) • I vårt tilfelle dreier det seg om feil skjønnsfakta. Det avgjørende blir da • om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen (se Rt. 1960 s. 1374) • om partene har medvirket til feilen, og • om parten kan lastes for det

  49. Oppgave *178 (5:8) • Her: • Løsningen kommer vel an på hva slags stilling det var tale om ("førstesekretær i Konkurransetilsynets juridiske kontor") • Var det snakk om en juriststilling, var opplysningen utvilsomt vesentlig • I motsatt fall er løsning mer tvilsom

  50. Oppgave *178 (6:8) • Bokstav e? • "alminnelige forvaltningsrettslige regler" • Loven henviser her til de regler som gjaldt forut for forvaltningsloven • Gir adgang til omgjøring • selv om vedtaket er gyldig, • selv om det er gitt til underretning om det, og • selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser

More Related