Innhold: 1. Målsettingene 2.Oppgavene 3. Prinsippene 4. Regioninndelingen

1. Tor SelstadHvor bør grensene gå?Om regioninndeling etter st.meld. nr. 12Høringsmøte Hordaland fylkeskommune23. mars 2007 Innhold: 1. Målsettingene 2.Oppgavene 3. Prinsippene 4. Regioninndelingen

3. 1.Målsettingene

4. ”Det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå skal etableres. Regionnivået skal være den sentrale aktør for regional utvikling” Soria Moria erklæringen. Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

5. ”Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de sentrale utviklingsaktørene” St.meld.nr.12 (2006-2007) s. 7.

6. ”Regjeringen mener at det er behov for å styrke det regionale folkevalgte nivået slik at utviklingspotensialet kan utnyttes til beste for en helhetlig og villet utvikling i den enkelte region. Regionene må gis virkemidler og beslutningsmyndighet slik at de kan spille en sentral utviklingsrolle.” St.meld.nr.12 (2006-2007).s 5.

7. En prosess brolagt med gode intensjoner…. • Det er 12 år siden Stortinget gravla strukturreformen for kommuner og fylkeskommuner – frivillighet! • Det er syv år siden en stor NOU ”styrket” fylkeskommunen (Wilhelmsen-utvalget) • Det er fem år siden den første Stoltenberg-regjeringen ”styrket” fylkeskommunen • Det er tre år til det nye regionnivået skal iverksettes med ”betydelig flere oppgaver” enn i dag.

8. …men resultatet er likevel dette: • Til tross for at fylkeskommunene er ”styrket” gjennom flere innsatser, og vil bli tilført noen nye oppgaver, er det regionnivået vi får i 2010 en svekket utgave av fylkeskommunen slik den var så sent som i 2002.

9. 2.Oppgavene

10. Den lille regionpolitikken,et dårlig eksempel • Planlegging, ”sterkere og mer fleksibel!” • Innovasjon Norge, ”medeierskap” • SIVA, ”foreslår” at organet oppretter innovasjonsselskap • NFR, oppretter regionale forskningsfond og VRI

11. Den store regionalpolitikken,et godt eksempel! • Vei og samferdsel • I dag organisert i Statens vegvesen med et sentralt Vegdirektorat, fem vegregioner og 30 vegdistrikter • Forslag: Overføre riksveier som ikke er stamveier til regionene, innkjøp av jernbanetjenester. • Hvis større regioner kan hele Statens vegvesen (unntatt Vegdirektoratet) overføres til regionene • Konkretiserer mulighetsrommet: Enten fylkene omtrent som i dag eller regioner ”ikke ulik” de fem vegregionene

12. Andre sektorer • Kultur: Spillemidler idrett, støtte kulturbygg, styrerepresentanter i landsdelsinstitusjoner. • Miljø: Overføres fra regional stat, ikke tilsyn og kontroll. Omkamp! • Landbruk og mat: Overføres fra regional stat, ikke tilsyn og kontroll. Omkamp! • Marin sektor: Oppdrettskonsesjoner, skolekvoter fiske, fangst av kystsel, lokale fiskereguleringer, tang og tare, kongekrabbefiske • Utdanning: Grunnopplæring fra staten, fagskoler

13. 3. Prinsippene

14. Regionale inndelingskriterier: • Størrelse • Funksjonalitet • Identitet og • oppgavene!

15. Oppgavene • Det er ingenting i de foreslåtte oppgavene som tilsier større regioner enn dagens fylker. Den forsterkede fylkeskommunen kan videreføres innenfor dagens grenser • Overtakelse av Statens veivesen har som vilkår større regioner. Men dette er nærmest et umulig vedtak for fylkeskommunene, gitt frivillighetsmodellen!

16. Størrelse • Det er ingen av skisserte oppgaver som gir en bestemt terskelverdi, en minstestørrelse • Tvert om kan den forsterkede fylkeskommunens tjenester ytes fra lavereordens regioner (=”regionkommuner”) • Regionale utviklingsspørsmål kan med fordel løftes opp på er nivå større enn dagens fylkeskommuner, men det betyr at regionen må mestre by- og distriktsdimensjonen. • Regioner kan avgjort blir for store, eller være for ulike størrelsesmessig, jfr. ”Helse Størst”

17. Funksjonalitet • Fylkene er generelt ikke tydelige funksjonelle regioner bygd opp rundt ett senter. • Landsdelsregioner blir også flersentrerte (polysentriske), men det må gjøres til en styrke, ikke svakhet • Skal vi bygge opp funksjonelle regioner rundt ett senter får vi flere regioner anslagsvis 10-11 (svarer om lag til bispedømmer).

18. Identitet • Fylkesidentiteten er generelt svakere enn følelsen av tilknytning til landsdeler, men fylkene gir en følelse av nærhet til beslutningstakerne! • Landsdelene skaper generelt høyere identitet, men det er stor skepsis til landsdelssentrene som beslutningssentra

19. 4. Inndelingen

20. Etter oppgavene i ”reformen” • ”De forsterkede fylkeskommunen”: Dagens fylkesgrenser! • ”Regionmodellen”: Med 5-7 vegregioner i bunnen, men da må alle fylkene være med! Urealistisk! • Modifiserte landsdelsmodeller kan være mulige kompromiss (9-11) (eks. Selstads tredje forslag eller bispedømme-regioner) • Men generelt bør en ikke lage regionene større enn oppgavene krever!

21. Morgendagens regioner • Fylkene • Landsdelssamarbeid, frivillige samarbeid mellom fylker, om lag som i dag • ”Regionkommuner”, regioner som slår seg sammen frivillig, gjerne rundt bykommuner, for å overta regionale tjenester

22. En reell reform - en utopi? • ”Samfunnsorganisering for bærekraftig velferd” • Redusert sektorisering, helhetssyn • Stat, regioner og kommuner deler velferdsproduksjonen • Helsetjenester og sykehus i regionene, regionale kunnskapssentra

23. Regional utvikling • Oppgaver umiddelbart: • RUP, • Europeisk utviklingspolitikk • Distriktspolitikken, småkommunene • Transportinfrastrukturen • Kollektivtransport • Regionalt miljøvern og kulturminnevern • Kulturoppgaver • Oppgaver på sikt: • Større ansvar fra flere politikkområder • Utdanningsoppdrag innen høyskolesektoren • Ansvar for gymnas og voksenutdanning

24. De nye regionene: • ”Regionkommuner” • Regionkommunene og regional stat (tilsyns-myndighet) har samme geografiske inndeling • Hver region har eget sykehus, og om det ikke er mulig: avtale med større region • Hver region har minst ett universitet med forskningsressurser • 6-9 regioner

25. Prosess • ABS-regioner 2030 (!) er regionenes byggestener, og de må ikke deles • Regionene har 1-2 mill. innbyggere, bare unntaksvis under 500.000. • Regionene må avgrenses slik at folk føler tilknytning til dem • Inndeling 2008 • Iverksetting 2010/2011, senest 2014/2015 • Hvis prosessen stopper opp tar staten over!

26. SOU 2007:10: Hållbar samhällsorganisation med utvecklingskraft. Slutbetänkande av ansvarskommittén 27. Februar 2007. http://www.sou.gov.se/ansvar/betankande.htm

27. En norsk reform etter svensk mønster: • Regionene er tunge også i tjenesteyting, det er det som gir legitimitet: • VGS, sykehus, samferdsel, vei. • Regionene hovedaktør for regional utvikling. Samler alle regionale ressurser fra Innovasjon Norge, SIVA og NFR. Plattformen: Regionale innovasjonsselskap! • Statens bidrag i partnerskapet: Regionuniversitet! • Sykehus, innovasjonsselskap og universitet kunne vært et dimensjoneringsgrunnlag.

28. Spissinstitusjoner som krever store regioner: • Kunnskapssamfunnet krever: Forskning og forskerutdanning i alle regioner! • Helsetjenester på regionnivå! (og de som er for små har sentralsykehus og vertskapsavtaler med sykehus på regionnivå) • Alle virkemidler for regional utvikling overført til regionene! • Primært: En landsdelsmodell, fordi dette er institusjonaliserte regioner • Sekundært: En modifisert landsdelsmodell, fordi det er motstand mot for store enheter