220 likes | 695 Views
Spedbarnsteamet Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling Drammen. v/ teamleder klinisk pedagog Sidsel Haug Presentasjon småbarnsdagar Førde den 29 september - 06. Spedbarnsteamet et av tre team ved poliklinikken. 2 geografiske team jobber med barn og unge fra 4 -18 år
E N D
Spedbarnsteamet Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling Drammen v/ teamleder klinisk pedagog Sidsel Haug Presentasjon småbarnsdagar Førde den 29 september - 06.
Spedbarnsteamet et av tre team ved poliklinikken 2 geografiske team jobber med barn og unge fra 4 -18 år 1 spedbarnsteam jobber med gravide og familier med sped- og småbarn fra 0 til 4 år Spedbarnsteamet dekker 5 kommuner Barnebefolkning på 30.000 Barneavdelingen, barselavdeling og nyfødt intensivavdeling ved Sykehuset Buskerud.
Hvorfor spedbarnsteam? • Tilbudet til de minste barna er lite utviklet i Norge • 2003 fikk 0,4 % av barn under 4 år hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien • Undersøkelser viser at minst 4 -7 % av barna fra 3 – 10 år er behandlingstrengende. (Borgen 1994, Nørvik 1999, Mathisen 2004).
Vi ønsket å vektlegge: • Et samarbeide med 1.linjen for å skape et helhetlig tilbud for sped - og småbarn og deres familier • Flytte grenser mellom hva som håndteres i kommunene og i spesialisthelsetjenesten • I samarbeide med helsestasjonene øke kompetansen til å identifisere familier der sped- og småbarn utsettes for forhold som forstyrrer barnets utvikling
Sentrale føringer: • Regjeringens strategiplan for barn- og unges psykiske helse (2003) sier at overfor barn og unge som av ulike grunner utvikler psykiske problemer, må målsettingen være: • Fanges opp lokalt og på et tidlig tidspunkt få individuelt tilrettelagt hjelp • Hjelpeapparatet koordineres • Hjelpen gis ut fra den enkeltes forutsetning og på en respektfull måte overfor foreldre og pårørende • Hjelpen er basert på eksisterende kunnskap om hva som befordrer utvikling og mestring
Tar ikke imot: • Mødre med rusproblemer før gjennomgått avrusning • Mødre som er innlagt til behandling for postpartum psykoser eller alvorlig depresjon • Utredning av omsorgsevnen hos foreldre etter barnevernsloven
Hvem peker seg ut: • Barn som lever i omgivelser med psykososiale risikofaktorer som: . Svært unge, umodne foreldre • Rusmisbrukende foreldre • Foreldre med psykiske eller alvorlige somatiske lidelser • Vold i nære relasjoner • Familier med svake sosiale nettverk • Sosialt utstøtte familier
Barn med økt biomedisinsk risiko: • Kjennetegnes av store reguleringsproblemer og samspillsvansker som kan relateres til forhold ved barnet som: • ADHD • Autisme • Aspergers syndrom • Premature • Ruseksponerte barn
Gravide: • Problemer i forhold til det å bli foreldre • Parforhold • Følelser som uteblir eller blir for sterke • Negative tanker • Fødselen • Barnets helse • Å bli isolert • Ikke strekke til • Relasjoner til egne foreldre
Behandlingsbehov: • Familier som har behov for hjelp med samspillet mellom foreldre og barn • Vanskene kan ha bakgrunn i forhold ved barnet • Eller i forhold til foreldrene • Skal være såpass alvorlig at det hemmer tilknytningsprosessen og barnets psykososiale utvikling i vesentlig grad.
Erfaringer fra arbeidet i 2005: • 150 henviste familier • 10 % gravide • 30% under 1 år • 27 % mellom 1 og 2 år • Resterende mellom 2 og 4 år • 30 % var av utenlandsk opprinnelse
Henvisende innstans: • 75 % helsestasjoner • 10 % Sykehuset Buskerud • 8 % barnevern • 7 % voksenpsykiatri
Henvisningsgrunn hos barnet • Uro, reguleringsvansker og konsentrasjonsvansker • Vanskelig å roe og trøste • Forsinket utvikling • Spise - og søvnproblemer • Tristhet, skyhet, gråter mye • Hodedunking, selvskading • Alvorlige tilknytningsforstyrrelser • Alvorlige kontakt- og kommunikasjonsforstyrrelser
Henvisningsgrunn hos foreldrene/ miljøet • Alvorlige psykiske eller psykososiale problemer hos foreldrene som innvirker på samspillet med barnet • Depresjon • Fødselspsykose • Traumatiske opplevelser • Sosialisolasjon • Ubearbeidet tap og sorgreaksjon • Angst og store sosiale problemer • Store parkonflikter
Behandlingstilbudet • Fokus på samspill og tilknytning • Familiebehandling • Gruppebehandling • Individuelle samtaler • Parsamtaler • Hjemme hos familien • Kriseintervensjon • Nettverksarbeide • Utadrettet virksomhet til 1. linjen • Årlige seminarer for samarbeidspartnere i 1 og 2 linjen
Utredningsverktøy • ASQ Ages and Stages Questionnaires • ASEBA fra 1,5 til 5 år • Motorisk-Perceptuel Utvikling fra 0 til 7 år • Reynell språktest fra 2 år • Care index • The Parent- Child Relationel Assessment (ERA)
Forts. • Symptomsjekkliste for sped- og småbarn av DeGangi og Poisson • Bayley Scales of Infant Development • Test Of Sensory Functions in Infants (TSFI) • DC- 03 Et diagnostisk klassifiseringssystem • En diagnostiserer ikke barnet, men en tilstand
Samarbeide eksternt • Helsestasjoner og kommunale jordmødre • Snu fokus fra vekt og vekst til å fokusere på psykososial utvikling • Kontinuitet og struktur • Samarbeidsformene tilpasset kommunenes organisering • Tilgjengelighet • Bygge gode relasjoner
Andre samarbeidspartnere • Barneverntjenesten • Voksenpsykiatrien • Barneavdelingen ved Sykehuset Buskerud • Føde- og barselavdelingen og nyfødtintensiv avdeling • Habilitering
Behandling i gruppe • Mor / barn grupper • Far / barn grupper • Flerfamiliegrupper
Miljøintegrert behandling/ nettverksarbeide • Fokus på barnet • Relasjonen • Familie og nettverk og samhandlingen mellom disse nivåene • Hele tiden se dette i forhold til hva barnet strever med