Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling

1. Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 20. oktober 2006 Stipendiat Ingunn Ikdahl ingunn.ikdahl@jus.uio.no

2. Formålet? • ”Forelesningsserien er tiltenkt en sammenbindende funksjon og samtidig illustrere sentrale prinsipper og begreper gjennom aktuelle emner innenfor og på tvers av de enkelte fagene” • Notat om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved gjennomføring av ny studieordning, 2003

5. Grunnloven § 6: • (1) Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. • (5) For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs §6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

6. Utgangspunkter: • Lovene skal gi alle samme rettigheter: kjønn skal ikke bestemme individers rettsposisjon • Lovene blir i stadig større grad kjønnsnøytrale • …så hvorfor kjønnsperspektiv?

7. Opplegg for forelesningen • Teoretiske utgangspunkter og sentrale begreper: ”Kjønnsperspektiv?” ”Diskriminering?” • Rettskildebildet • Når, hvorfor og hvordan kjønn er relevant ift fagene på 2. avdeling: utvalgte temaer

8. Formell og reell likhet • ”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød.” - Anatole France • Loven blir ikke brukt i et vakuum, men i en virkelighet der det eksisterer forskjeller – også knyttet til kjønn • I en slik ”kjønnsspesifikk” virkelighet innebærer formell likhet ikke alltid reell likhet

9. To typer kjønnsperspektiv: • Å vurdere retten (de lege ferenda) med en kjønnsspesifikk virkelighet i bakhodet • Å tolke og anvende (de lege lata) retten – inkl. de eksisterende forbudene mot diskriminering

10. Diskrimineringsforbud i norsk rett (1) • Grunnloven ? • Likestillingsloven (nr. 45, 9.6.1978): • Generalklausulen § 3 forbyr diskriminering av kvinner og menn • Virkeområdet § 2: ”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn” • Andre diskrimineringsforbud: • Arbeidsmiljøloven (nr. 62, 17.6.2005): kap. 13 om likebehandling i arbeidslivet • Ny diskrimineringslov (nr. 33, 3.6.2005): Forbyr diskriminering på grunn av “etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn m.v” • Diverse enkeltbestemmelser, eks. husleiel § 1-8

11. Diskrimineringsforbud i norsk rett (2) • Betydningen: • Et nytt rettsområde i fremvekst? • M Emberland (JV 2006) og VB Strand (LoR 2006) • Enhetlig tolkning av diskrimineringsforbudet? • Felles håndhevingsorgan for de nevnte lovene, jf diskrimineringsombudsloven (nr. 40, 10.6.2005) • Bakgrunn for reglene?

12. Rettskildebildet

13. Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): menneskerettighetene • Bestemmelser om ikke-diskriminering i de fleste konvensjoner • MRs stilling i norsk rett: mrl (1999 nr. 30) • § 3 om forrang: EMK, ØSK, SP og BK ”skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning” • FNs kvinnekonvensjon (1979) • Inkorporert i lstl §1b: ”skal gjelde som norsk lov” • Bakgrunnen for Kvinnekonvensjonen • Spørsmålet om vekt og forrang…

14. Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): EF-/EØS-rett • Amsterdamtraktaten: • Art 2: EFs oppgaver, bl.a. likestilling mellom menn og kvinner • Art 3: EFs aktiviteter, fremme likhet innen alle disse (mainstreaming) • Art 13: Rådet kan sette i verk ”passende tiltak” for å bekjempe diskriminering pga kjønn, rase, etnisitet, religion m.v. • Art 141: Likelønn og likebehandling i arbeidslivet generelt for menn og kvinner • Bakgrunnen

15. Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): EF-/EØS-rett • EØS-loven (nr. 109/1992), forrang § 2 • EØS-avtalen art 69: ” Hver avtalepart skal gjennomføre prinsippet om lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstagere for samme arbeid og sørge for at dette prinsipp opprettholdes” • Art 70: “Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII” • Hva med utviklingen i EU utenfor EØS-avtalen?

16. Rettskildebildet

17. UiO-saken (E-1/02): • Universitetsl (nr 22/1995) § 30(3): ”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn.” • Likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF) art 2: ”1. I de følgende bestemmelser betyr prinsippet om likebehandling at det ikke skal forekomme noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon. (…) 4. Dette direktiv berører ikke tiltak til fremme av like muligheter for menn og kvinner, særlig ved å fjerne eksisterende ulikheter som har betydning for kvinnenes muligheter på de områder som er nevnt i artikkel 1 nr. 1.”

18. UiO-saken (E-1/02) forts. • Sentrale argumenter: • ESA/Kommisjonen: bryter med den individuelle retten til likebehandling. Selv om det er store forskjeller er dette tiltaket uproporsjonalt. Tidligere rettspraksis (EF): avgjørende om automatisk fortrinn. • Norge: viste til problemet og formålet med tiltaket. Menneskerettigheter, inkl Kvinnekonv. Tiltaket var proporsjonalt.

19. UiO-saken (E-1/02) forts. • Domstolens resultat: • Like kvalifikasjoner gir ikke alltid like sjanser • Dermed: Fortrinnsrett kan være greit • Men det generelle målet og den individuelle retten til likebehandling må harmoniseres: fleksibilitetsklausul • Her: ulovlig virkemiddel

20. UiO-saken (E-1/02) forts. • Forholdet til Kvinnekonvensjonen: • Norge: KK gir Norge plikt til slike tiltak for å utjevne eksisterende forskjeller • Strid mellom Norges folkerettslige forpliktelser? • Domstolen: KK tillater slike tiltak, men gir ingen plikt • Dermed ikke strid mellom EØS og KK

21. UiO-saken (E-1/02) forts. • Betydningen av EF-/EØS-retten • Automatikk avgjørende for om tiltaket er tillatt • Er tiltaket i strid med likebehandling, eller forutsetning for likebehandling? • Ulik forståelse i EF-retten og MR/ Kvinnekonvensjonen? • Spørsmål om når det er lov å behandle noen forskjellig pga kjønn

22. Bilka-saken (C-170/84) • Pensjonsordning for ansatte som hadde jobbet fulltid i minst 15 år • Karin Weber hadde jobbet der over 15 år, men kun 11 år i fulltidsstilling • Hva har dette med kjønn og diskriminering å gjøre?

23. Bilka-saken (C-170/84) • Skillet mellom direkte og indirekte diskriminering: • Indirekte: ser nøytral ut, men virker (faktisk) skjevt. Da: presumsjon for at diskriminering • Unntak: • Virkelig behov hos foretaket • Egnet til å oppnå dette målet • Nødvendig

24. Bilka-saken (C-170/84): etterspill • Endringer i likebeh.dir (2002/73/EF), art 2 • Lstl § 3: • (1) ”Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. • (2) Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn (…) • (3) Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. • (4) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.”

25. Kjønn og forvaltningen • Kjønn som usaklig forskjellsbehandling/ irrelevant hensyn • Forbudet mot diskriminering som en lovbestemt skranke for skjønnsutøvelsen • Forbudet mot diskriminering som en ”negativ plikt”

26. Kjønn og forvaltningen – forts. • ”Positiv plikt” til å arbeide for likestilling, jf lstl § 1A: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder.” • Eks. skattesaken (LKN-2003-11) • Fradrag for utgift til barnetilsyn • Klar oppfordring til Finansdepartementet

27. Velferdsrett og kjønn • ”Kjønnsspesifikk” virkelighet influerer virkningene av lovene • Sammenhengen mellom familieliv, arbeidsliv og velferdsretten • Husmordommen: kjønnsroller og rettferdighetsvurderinger • Pensjonsreformen: virkemidler for å minske forskjeller mellom virkninger for menn og kvinner • Retten kan skape/ endre økonomiske konsekvenser av kjønnsroller

28. Velferdsrett og kjønn – forts. • Velferdsrettslige virkemidler kan brukes for å oppnå økt likestilling: • Fedrekvote • Kontantstøtten • Kjønnsperspektiv nødvendig for å forstå bakgrunnen for reglene og formålet med dem

29. Deltagelse og representasjon • Retten som institusjonalisert makt • Politiske organer, arbeidsliv/utdanning (f.eks. UiO), kvinneandel i styrer • Argumenter for kvinners deltagelse: • Rettferdighets- eller rettighetsargumentet • Interesse- eller identitetsargumentet • Ressurs- eller nytteargumentet • Samme argumenter for likestilling generelt?

30. Ett kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling • Å forstå bakgrunnen for og formålet med regler • Å vurdere retten • Å se hvor diskrimineringsforbudet er relevant, og å kunne anvende det • Husk rettskildebildet!

31. Lykke til!