120 likes | 311 Views
Problembasert læring i ansikt-til-ansikt og distribuerte grupper. Finansiering: Hewlett Packard, Palo Alto, USA Universitetet i Oslo (Det medisinske og Det utdanningsvitenskapelig fakultet). Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO
E N D
Problembasert læring i ansikt-til-ansikt og distribuerte grupper Finansiering: • Hewlett Packard, Palo Alto, USA • Universitetet i Oslo (Det medisinske og Det utdanningsvitenskapelig fakultet) • Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO • Forsker Helge Strømsø, Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO • Professor Per Grøttum, Det medisinske fakultet, UiO
Problembasert læring (PBL) innebærer case basert arbeide i grupper. Oslo96 tar utgangspunkt i en 7-trinns modell for progresjonen i arbeidet med casene: Første møte: 1. Oppfatningen av situasjonen 2. Identifiser problemer 3. Foreslå mulige årsaker 4. Drøft sammenheng mellom problemer og årsaker 5. Formuler behov for læring Mellomperiode: 6. Innhent kunnskap Andre møte: 7. Anvendelse av kunnskapene
To hovedspørsmål: • Hva kjennetegner aktiviteten i distribuert problembasert læring (DPBL) og hvordan er denne forskjellig fra aktiviteten i problembasert læring (PBL)? • Hva kjennetegner lærerrollen i distribuert problembasert læring (DPBL) og hvordan er denne forskjellig fra lærerrollen i problembasert læring (PBL)?
UTVALG • 60 studenter – 10. Semester medisin • 25 menn • 35 kvinner • Alder: Gjennomsnitt 25.7 år (23 - 35)
Aktivitet i chat (DPBL) og samtale (PBL) Ord pr sesjon for 3 grupper Gruppe
A B C Gruppe Aktivitet i chat og samtaleSammenligning ratio veileder/student ord i 3 grupper
Kategorisering av utsagnstyper (chat/DPBL & samtale/PBL) 1. Sosialt 2. Arbeidsorganisering 3. Faglig og oppgaverelatert 4. Oppgave og prosessevaluering
PBL DPBL Prosentvis fordeling av ord på utsagnstyper (studenter)
Innhold i chat og samtaleProsentuell fordeling av ord etter kategorier - 3 veiledere A B C
Noen foreløpige konklusjoner • DPBL kan redusere betydningen av dominante deltakere og fungere mer demokratisk, forutsatt at alle deltakerne behersker mediet. • Veilederne ”dominerer” mer i PBL enn DPBL • Studentene bruker mer tid til sosiale og organisatoriske tema ved DPBL enn ved PBL • Veilederne bruker mer tid til organisatoriske tema ved DPBL enn ved PBL • Både studenter og veiledere bruker mindre tid til faglige tema ved DPBL enn ved PBL