240 likes | 419 Views
Bakgrunnen for coaching. Utviklingstrekk i den vestlige verden.. MenneskesynKunnskapssynL
E N D
1. COACHING I NORGE.Bakgrunn—Særtrekk--Effekter Foredrag NIH fredag 24/3-06.
Rolf Haugen, prosjektleder Norges Golfforbund.
2. Bakgrunnen for coaching.Utviklingstrekk i den vestlige verden. Menneskesyn
Kunnskapssyn
Læringssyn
Forvaltningssyn, konsekvens av de tre andre
Tidsintervall 1960-----------------------2006.
Hvem var statsministre på 1960-tallet?
I hvilke idretter var Norge dyktige da?
3. 1.Menneskesyn Humanisme. (Sokrates + utbredt filosofi under renessansen)
-Et positivt, optimistisk menneskesyn
-Alle er like verdifulle som mennesker, likeverd/likestilling
-Mennesker skal ha tilbud, mennesker skal slippe til
Eksistensialisme. (Heidegger, Sartre, Kierkegaard)
-Være modig, tørre ta ansvar, definere sitt eget liv
-Foreta valg og stå for disse, aktiv i eget liv, selvaktivisering/selvledelse
Konstruktivisme. (Dewey, Piaget og Vygotsky)
-Finne ut av ting selv, induktivt læringsarbeide, oppleve mestring
-Få lov til å prøve og feile, få konstruktive tilbakemeldinger
-Konstruere sin egen virkelighet, trene og ikke bli trent.
4. Lederutvikleren Peter Drucker- kalles ”Father of Management” Fikk Frihetsmedaljen i 2002 av Bush. Utformet på 1960-tallet i lys av nevnte utviklingstrekk følgende krav som skulle stilles en medarbeider:
Fortell meg hva du forventer av meg
Gi meg forutsetninger for å mestre oppgaven
Fortell meg underveis hvordan det går
Hjelp meg når og hvor jeg behøver det
Bedøm og belønn min innsats rettferdig
Aktuelle i bedrifter/organisasjoner i dag???
5. 2. Kunnskapssyn Handler om hvordan erverves kunnskap, hvilken nytte har vi av den og hvor lenge varer den?
Det trengs stadig mer kunnskap i et komplisert samfunn.
Fram til 1975-80 kunne en leder ha svært stor faglig innsikt i det hun/han skulle lede, fra da av ble det langt verre!
Varighet på mye av kunnskapen vår:
-1970: Full–life knowledge
-1985: Half-Life knowledge
-1995: Quarter-life knowledge
-2006: ??
Når er ledere og ansatte utlært? Hvor lenge er de utlært?
6. 3. Læringssyn Nils Grenstad har en definisjon av læring som er veldig
tråd med de to syn som er skissert hittil:
”Å lære er å oppdage. Det er bare jeg som kan oppdage for meg. Andre kan peke på ting for meg eller gjøre meg oppmerksom på forhold de mener er nødvendige for meg. Men de kan ikke oppdage for meg. Det er det bare jeg som kan gjøre.”(1990)
Kan DU bruke denne definisjonen på læring?
Hva er forskjellen på undervisning og læring?
7. Læring og intelligens: Intelligens: Tenkeevne eller evne til å resonnere og sammenstille informasjon.
Intelligenskvotient: M.A. x 100 = ??
L.A.
Det å fastsette IQ er nå en mer forlatt virksomhet.
Tre viktige forhold likevel kan knyttes til intelligens og læring som det er sentralt å kjenne til for en leder/trener/instruktør/dirigent/dommer, heretter kalt
c o a c h.
8. A. Antall intelligenser: Harvardpsykologen Howard Gardner påstår først på 1990-tallet at vi ikke bare har en men mange intelligenser, han lander på 7, nemlig følgende:
-Lingvistisk intelligens, = evnen til å snakke og skrive bra
-Logisk-matematisk intelligens, = resonnere, kalkulere
håndtere logiske utford.
-Visuell-Spatiell intelligens, = male, skape, komponere,
designe, utvikle
-Musikalsk intelligens, = synge, spille, komponere, lytte
-Kinestetisk intelligens = utviklet hos idrettsutøvere, turnere,
akrobater, kirurger,
-Interpersonlig intelligens, = kunne omgås andre ”social
ability” eller sosial intelligens
-Intrapersonlig intelligens, = omgås og håndtere egne følelser sinnsstemninger, behov, empati
Hvilke av disse 7 typene intelligens –kvaliteter- er det viktig at en dyktig leder anno 2006 innehar?
9. B. Utvikling av intelligens. C. Lære av yngre. B. Fram til 1980 trodde de fleste fagmiljø at hjernen hadde nådd sitt topp-punkt ved fylte 20-22 år. Det stemmer ikke lenger. Hjernen kan utvikles positivt nesten hele livet, i hvert fall til mot slutten av 60-årene.Men dette fantastiske instrumentet må brukes, ansatte, utøvere, musikere, spillere må utfordres mentalt, trene/øve/praktisere, utfordringene skal alle typer ledere stå for.
C. Eldre 40 + kan lære mye av yngre mennesker:
kommunikasjon, datateknologi, språk, musikk, kreativitet, mot, mediabevissthet, likestilling, trender, fysiske/motoriske ferdigheter etc.
Har ledere mye å hente her? Hvis du selv er leder og for eksempel nettopp har fyllt 49 år?
10. 4. Forvaltningssyn ”New Public Management” M. Thatcher 90-tallet:
-Økt effektivitet
-Delegering og sentralisering
-Profesjonalisere lederrollen
-Disiplinere gjennom produktivitetskrav
-Ansettelse opp imot resultatkrav, prosjektstyring
Dette nådde Norge mot slutten av forrige tiår under termen
”empowerment”. Betyr å ansvarliggjøre, delegere ledd under, disse må det stilles krav til samtidig som de skal følges opp.
Lederne må ”empower” sine ansatte til å gjøre en best mulig jobb.
11. Ny lederrolle Konsekvensene av de gjennomgåtte 4 forhold betyr at det bør/må utvikles en ny lederrolle, hvor hentes tankegodset til det?
På 1970-tallet ble den amerikanske lederkonsulenten Georg Kenning kjent i Norge, han hevdet: ”Noen er født med en del kvaliteter, og disse er kvalifisert til å lede hva som helst!” Han fikk St.Olavs orden! Dette synet rådet grunnen i Norge blant mange mannlige ledere til langt inn på 90-tallet!
Kompetansebegrepet endrer innhold i Kompetansereformen av 2000.
Formalkompetanse---Realkompetanse---Personlighet/Legning
Ny lederrolle handler om kunne realisere nevnte 4 utvikl.trekk:
-delegere og ansvarliggjøre -kunne utvikle lojalitet
-kunne utøve relasjonsledelse -kunne kommunisere
-ha innsikt i den virksomheten -dyktig på feedback
som skal ledes ”Feedback is the breakfast
of the champion!”
12. COACHING -Opprinnelig ”kocs” ungarsk, betyr hestevogn
-Til England på 1600-tallet ”coachman”
-USA ca. 1850 der manuduktøren, privatlæreren er sentral
-Til Norge i 1960 der Stein Johnsen praktiserer coaching
-1975: T. Gallwey: ”The inner games of tennis”
-Olympiatoppen, T. O. Rimejordet, 24-timersutøveren
utøver skal trene---dele erfaringer---ha det bra hele døgnet
-1992: J. Whitmore: Coaching på jobbet, næringslivsledere
opptatt av coaching. Hva kan de lære av gode trenere???
-1999: N. A. Eggen: Godfotenteorien.
-2005: Grøterud/Jordet: Sporty Business.
13. Hva er så coaching? Coaching er en måte lede og hjelpe medarbeidere/ansatte/tillitsvalgte/utøvere til å utvikle sin
tenkemåte----væremåte----læremåte
slik at hun/han kan nå sine mål (det gode liv) og gjennom det sikre at virksomheten når sine mål.
Etter M. E. Berg: ”Coaching” 2002.
14. Mer om mål med coaching: Ett mål er at den/de som blir coachet får utfordret eller aller helst videreutviklet sin praksisteori. Hva er så praksisteori?
A. Ordet ble lansert i 1975 av dansken Ole B Thomsen
B. Læringspedagogen Lawrence Stenhouse lanserte samme året begrepet ”the reflective teacher”
C. Didaktikerne Gunnar Handal og Per Lauvås definerte praksisteori i 1990 til å være: ”En persons sammenvevde system av kunnskap, erfaring og verdier som til enhver tid har betydning for personens praksis.” Praksisteori består av personlige erfaringer, verdier, overført kunnskap, erfaring og strukturer.
D. Paul Moxnes: Erfaringslæring.
15. Praksisteori for ledere Myntet på ledere, vil dette si:
-hva slags verdier ligger i bunnen hos en leder?
-hva slags kunnskaper, modeller, metoder, teknikker
har vedkommende for å utøve ledelse?
-hva slags kommunikative ferdigheter har lederen?
-i hvilken grad har en leder lært av sine erfaringer og
utviklet seg gjennom sin lederkarriere/ledergjerning?
Hensikten med at ledere skolerer seg i coaching må være:
----------------------------------------------------------------------------
I en medarbeidersamtale skal coaching nyttes, hvordan?
----------------------------------------------------------------------------
16. Praksisteoriutvikling: -Bli seg bevisst at en har en praksisteori innen ledelse
-Få innsikt i sin egen praksisteori innen ledelse, feedback
-Begrepssette praksisteorien rundt ledelse, hva, hvordan,
hvorfor, når, hvem?
-Vurdere sin praksisteori kritisk alene og sammen med
andre, coache seg selv
-Observere, dialogisere med andre ledere om deres
praksisteori
-Utvikle sin praksisteori videre og utøve bedre ledelse.
17. Hvordan coache? -Gjennom å stille mange spørsmål, lukkede og åpne,
-Gjennom å lytte aktivt, ”er det slik at” si mer om det” ”hm”
-Ansvarliggjøre utfra hvor den andre er, skape emp.ment
-Være en motivator og oppmuntrer, få til mestring
-Gi konstruktive tilbakemeldinger, kjenne de som skal
ledes samt at disse blir kjent med sin leder
-Korrigere kurs der det trengs, gi faglige innspill
-La medarbeidere lære av sine erfaringer
-Bygge opp selvgående team der 2+2=5
-Lede alle type møter, prosjekter, prosesser med dialogen
som arbeidsform
-Være blid, positiv, inkluderende og ikke minst ydmyk.
18. What is best practice? Hvilke ledere utøver god coaching i Norge pr. tid?
-
-
-
-
-
19. Arenaer for coaching. I hvilke settinger praktiserer ledere coaching?
1-1 samtaler, formelle MAS-samtaler og uformelle samtaler
I alle typer av gruppesettinger, møter inkludert
I prosjektlederfunksjoner med mange settinger
I formidlingsroller hvor mange skal informeres/dialogiseres med
En leder skal informere 34 nyansatte om bedriftens verdier,
dette skal ta 45 minutter, hun bruker powerpoint, hun ønsker coaching
av deg på denne seansen, HVA skal du coache på og HVORDAN?
20. Effekter av coaching 1: Effekten av myndiggjorte og coachede medarbeidere i 5 kommuner i Nordland fra 2002-2004, sier følgende.
”En vellykket myndiggjøringsprosess gjør at medarbeiderne tar mer ansvar, at ressursutnyttelsen blir bedre og at tjenestene blir bedre. Reell innflytelse på egen hverdag gir trivsel og mer attraktive arbeidsplasser og kan bidra til reduksjon i sykefraværet.
Myndiggjøring er rett og slett et virkemiddel som gir praktiske resultater.”
(Nordlandsforskning Kommuneforlaget-05)
21. Effekter av coaching 2: Coachingutdannelse på 30 st.poeng kjørt i 3 år for ledere i Color-line:
Lederne er tryggere, synlige som både vil og kan lede
Lederne og ansatte tar bedre vare på hverandre
Sykefraværet har gått helt ned til 2 %, nærværsfaktorer
Lederne har bedret sin kommunikative kompetanse
Konflikter er det færre av, de håndteres raskere og bedre
Møtene er effektive og tar kortere tid
Struktur og system på all kompetanseutvikling, lederne vurderes som dyktige i forhold til hva slags ledelse de ”leverer”, ikke på hvor mange vekttall/studiepoeng de har!
Har skaffet seg langt flere kvinnelige ledere
Hvordan merker du som gjest på Color Fantasy dette?
22. Hva slags ledelse er egentlig coaching?Jo: T r a n s f o r m a s j o n s ledelse!! Leder må her være en dyktig rollemodell og realisere verdier, holdninger og kunnskap overfor de som skal ledes. Gro Mjeldheim Sandal, professor ved Institutt for samfunnpsyklogi i Bergen snakker om de 5 I `er for en leder. De 5 er:
Idealisert innflytelse
Inspirerende
Fremmer indre motivasjon
Intellektuelt stimulerende
Individuelt ivaretakende
Hvordan rimer disse kravene med de ønsker medarbeidere hadde hos
Peter Drucker formulert på 1960-tallet?
23. Hvordan skolere seg i coaching? 1. Gå på generelle kurs a 1 dag-2 år
2. Ta utdanning skreddersydd for bedriften.
Utvikle et coachende lederskap i bedriften.
Både med og uten studiepoeng. Hva med sertifisering?
3. Skaffe seg en ekstern samtalepartner/coach som utfordrer lederen på sin ledergjerning jevnlig
4. Ha en intern mentor som bistår jevnlig eller ved behov
5. Delta i nettverk av ledere som utveksler coachingerfaringer.
6. Hospitere i andre bedrifter slik skoleverk/helsevesen gjør
7. Studiereiser til andre bedrifter i andre regioner/land.
24. C o a c h i n g: Døgnflue eller tsunami??????
Takk for oppmerksomheten!