Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI):

1. Kvalitetskommuneprogrammet KS 26. august 2009:Framtidens turnusordninger, ufordringer og muligheter Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI):

2. Arbeidstyrken i Norge • 2,5 mill (2007) 1,3 menn + 1,2 kvinner • 660 000 arbeider deltid ~500 000 er kvinner • Halvparten av disse jobber i Helsesektoren SSB 2008, NOU 2008:17

3. Kvinner og deltid • 45% av kvinner med barn <16 år jobber deltid • 42% av kvinnene uten barn jobber også deltid • 43,7 % generelt • Det er derfor vanskelig å knytte deltid til tidsklemma og barn NOU 2008:17

4. Finland-Norge: • Studie eldreomsorgen viser: • 90% jobber heltid i Finland • 32% jobber heltid i Norge • Fertilitetsraten er 1,8 vr. 1,9 • Forventet levealder 82,7 vr. 82,9 • Deltid; et norsk ”problem” NordCare, Vabø, Nova 2006,2008

5. Helse og sosialnæringen • Norges største næring 450 000 sysselsatte • 360 000 i helsetjenesten • Varme hender i direkte pleie: • 115 000 utfører 98 000 årsverk spesialisthelsetjenesten • 152 000 utfører 106 000 i kommunehelsetjenesten • Deltidslekkasjen = 64 000 årsverk hvorav 46 000 i kommunehelsetjenesten Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006

6. Hvorfor deltid? • Institusjonelle -: • Familievennlighet, tradisjon for tilpassing, et sosialt press mot ”litt redusert” • Kulturelle -: • Kjønnsroller og livsstilspreferanser • Strukturelle forklaringer: • Innelåsning og systemsvikt

7. Selvvalgt deltid/uønsket deltid i helsesektoren: • 450 000 sysselsatte/ ~250 000 på deltid • Hvor mange har selvvalg og hvor mange har ufrivillig deltid? • Målinger varierer fra det offisielle tallet på 10% til 50% • kommunehelsetjenesten 35%-51% NOU 2008:17, Amble 2008

8. Hva er uønsket deltid? • Avtalt stillingstørrelse lavere enn ønsket • Det som er ønsket er ikke heltid, men ofte lang deltid • Pga. arbeidstidsbestemmelser og turnusrytmer kolliderer små stillingsstørrelser som teoretisk sett kunne vært slått sammen, ”innelåsning”

9. Det uønskede deltidsarbeidets konsekvenser for den enkelte • De brukes som løpende vikarer, det gir uforutsigbar arbeidstid og fritid • Jobber mer ubekvemt, på flere steder • Jager vakter, men fanger litt mindre enn ønsket • Går dessuten glipp av rettmessige tillegg/lønn Summa summarum; Todelt arbeidsstyrke, et A- og B- lag NOU 2004:29, NOU 2008:6, Drange&Amble 2008

10. Det uønskede deltidsarbeidet: • …………er uløselig knyttet til behovet for å ha små stillinger for å få turnusene til å gå opp! • NordCare-studien viser da også at forekomsten av små stillinger er størst i Norge • Og at misnøyen følger de små stillingene, flest fornøyde i Danmark, færrest i Norge • Hvor kommer de små stillingene fra?

11. Årsak/bidragsytere til uønsket deltid: • Liten stillingsrest etter selvvalgt deltid • Arbeidstidsforkortelsen av 1987 fra 38 til 35,5 t/u • Attraktive turnuser for nøkkelpersonell • Redusert størrelse på de organisatoriske enhetene • Samling av vakanser Amble 2008 a,b, Drange og Amble 2008

12. Det vi hører om dagens situasjon: • Et lappeteppe • En gjærdeig • Et turnustroll

13. Dagens turnusordninger preges av: • Følelse av tapt oversikt og situasjon ute av kontroll • Rekrutteringsgrunnlaget krever endring, vi trenger flere hender, heller hele hender • Behovet for arbeidskraft tilsier det samme, de unge vil ha store stillinger • Tap av kvalitet og mulighet for kontinuitet • En erkjennelse demrer; koster mer enn det smaker? • = Små stillinger må ut av turnus, er 2009= tidsskille ?

14. Metoder for å redusere uønsket deltid • ”Heling” av stillinger, 2.alternativer • Turnus basert på hel stillinger, 3 alternativer • Bevegelig arbeidstid/forhandlingsturnus

15. Nissedal-eksemplet: Vikarbank-ressursbank Skjøter stillinger på tvers av org. enheter Dvs. budsjettering med fravær Små-kommune løsning Kristiansandsmodellen: Heltid til alle som ønsker det Skjøter stillinger internt Fokus økt aktivisering av pasient/beboer Erstatter ved fravær Arbeidskraftoptimal 1. ”Heling” av stillinger uten omlegging av turnus:

16. 2. Turnus basert på store stillinger: • 3-3-turnus • Turnus med langvakt • Turnus med økt helgefrekvens 2:5, el 5:12 • Puslemodellen ala Hurum Alle forskyver forholdet mellom hverdag/ lør-søndag, dvs. vakter flyttes fra hverdag til helg

17. 3-3-turnus etter Harstadmodellen O = A-teamet på jobb, B-teamet fri X = B-teamet på jobb, A-teamet fri • 42 dager gir: 21 dager arbeid - 21 fri (30/12) • 29,75 timer i turnus, 32,5 t/u • Helgefrekvens 1:2 • S = 3-3 effekten: Faste team, ekstravaktordning av fast ansatte, kvalitet på restitusjon

18. 3. Bevegelig arbeidstid (BAT)/forhandlingsturnus • Forhandlingsturnus = ”ønsketurnus”, i bunn vanlig 6-ukers skjematurnus, forhandlingsmøte to uker før turnus starter, bytter vakter som låser opp • BAT, bevegelig arbeidstid, forhandlingsturnus uten grunnturnus, forhandlinger på fritt grunnlag, krever mer og gir mer, låser opp S = I et system hvor de ansatte har store stillinger blir BAt m.fl. en mulighet til ønsket arbeidstid og fleksibilitet, samt arbeidsmiljøeffekter av å mestre ”selvstyrt turnus”, men ikke permanent løsning på uønsket deltid

19. Framtidas arbeidstidsordning: • Forutsigbar og rettferdig • Turnus uten små stillinger, som krever omfordeling av timeantallet mellom hverdag/helg. • Mulige virkemiddel, langvakt i helg, 3-3-turnus (evt. 5:12 el. pusleturnus) som gir turnus basert på store/hele stillinger, for alle. 4. Skal flere jobbe mer, ”workforce enlargement”, så har 3-3; effekt. Mens langvakt ikke er forsøkt/dok., ei heller Kristiansand-/puslemodellen, enda. Mål: Turnusordninger basert på hele stillinger, med noe fleksibilitet. Arbeidstidsordningen må gi krefter og ”workforce enlargment”. Det gir kontinuitet og er det beste utgangspunkt for kvalitet og kompetanse

20. Veien videre: • Mot og vilje til å endre • God ledelse • Politisk forankring og medvirkning • Prosesskompetanse, ting tar tid • Helhetlige grep • Fokus kvalitet og restitusjon • Ressurser i en overgangsfase

21. Vedlegg 1 Nordisk undersøkelse av omsorgspersonell (Mia Vabø, Nova) • 5 000 fagorganiserte i pleie- omsorg i Danmark, Finland, Norge, Sverige • Svarprosent 75 • Norge skiller seg ut med desidert flest småstillinger (rosa stolpe) • Slår fast sammenheng småstillinger og utilfredshet i arbeidet