Våre fortrinn Nord-Trøndelags fortrinn ved en forvaltningsreform

1. Våre fortrinnNord-Trøndelags fortrinn ved en forvaltningsreform Konsentrat av ”Fortrinnsutvalgets” sluttrapport av august 2006 TRØNDELAGSRÅDET 14. september 2006

2. Mandatet • Kartlegge utviklingsmiljøer, fagområder som er spesielt sterke i N-T og hvor vi i nord vil kunne legge premissene ved en reform • Vurdere elementer i nordtrøndersk arbeidsmåte, samarbeidskultur og organisering m.v som det vil være spesielt viktig å videreføre. • Vurdere hvilke områder i Nord-Trøndelag som kan styrkes gjennom en tettere kobling til Trondheim og Sør-Trøndelag. Hva trenger vi fra sør? • Ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot hvordan ytterdistriktene i fylket kan sikres en positiv utvikling i en ny region • Internasjonaliseringen/globaliseringens utfordringer og hvordan Nord-Trøndelag best kan møte disse.

3. Utvalgets medlemmer • Bjørnar Skjevik • Torbjørn Skjerve • Hans Magnus Ystgaard • Randi Ness • Nils Martin Williksen • Kirsten I. Værdal • Merethe Storødegård • Rune Hallstrøm • Petter Haugan (prosessleder) • Fagsekretariat ledet av Arild Egge Wenche Frogn Sellæg trakk seg fra utvalget pga. tidspress

4. Forutsetninger og avgrensinger • Utvalget har ikke tatt stilling til forvaltningsreformen eller til innholdet i reformen • Utvalget har lagt til grunn at forvaltningsreformen kommer, og at N-T sannsynligvis vil inngå i en større geografisk region enn i dag. • Utvalget har ikke tatt stilling til geografiske grenser for en ny region i Midt-Norge. • Utvalget understreker at et eventuelt nytt regionnivå må tilføres vesentlig større oppgaver, myndighet og ansvar enn dagens fylkeskommuner har. • Dette må også innebære at det tilføres ressurser slik at regionene sikres en finansiering som svarer til oppgavene. som svarer til oppgavene.

5. Sterke utviklingsmiljøer og fagområder i N-T • Kultur • Ungdomsarbeid og videregående utdanning • Innovasjon og omstilling. Case: Verdalsomstillingen • Matproduksjon • Industri • Skognæringa • Energi • HUNT • Offentlig administrasjon og forvaltning • NTEs stilling og betydning

6. Hensyn til ytterdistriktene • N-T står sterkt på mange områder som er viktig for ytterdistriktene. Det er viktig at disse næringene får en god utvikling • Matproduksjon, skognæring, energiproduksjon m.v. • Samferdsel og veistandard er en viktig faktor for å opprettholde konkurransedyktig virksomhet i ytterdistriktene • Trondheim har en sentraliserende effekt i regionen, som kan svekke ytterdistriktenes posisjon • Utvalget mener at dette ikke er noe argument mot et sterkt samarbeid i regionen. Storbyens sentraliserende effekt vil uansett være der. Balansert samarbeid kan i mange sammenhenger motvirke sentralisering • Ytterdistriktene i Nord- og Sør-Trøndelag har mye til felles, og kan i mange sammenhenger utgjøre en samarbeidsakse.

7. Samarbeidskultur og dugnadsånd • N-T er i verdenstoppen i dugnadsånd • 67% av trønderne deltar i frivillig arbeid, landsgjennomsnitt 58% • Norge ligger på topp i verden • Sterk tradisjon for samarbeid på tvers av samfunnssektorer • Partnerskapstanken har stått sterkt i N-T lenge før begrepet ble moderne • Næringsliv, primærnæringer, politikk, offentlig sektor • Samarbeid er gjerne saksorientert, pragmatisk orientert • Eksempler: Södra Cell Folla, gass • Fylkeskommunen har ofte stått som en sentral pådriver og organisator for partnerskap

8. Samarbeid med Trondheim og Sør-Trøndelag • Samarbeidet er generelt styrket de senere år • Tett og bredt samarbeid er hensiktsmessig • N-T og S-T har langt på vei en felles kultur og identitet • Det skjer en regionalisering uavhengig av forvaltningsreformen • Trondheim utgjør ingen trussel mot N-T • Konsentrasjon av makt og beslutninger ut av regionen er langt mer alvorlig for N-T • Fordel også for N-T at vi bor i en region med en storby, men fordelen avtar med avstand til Trondheim • N-T og områder i S-T utenom Trondheim kan på områder være en naturlig samarbeidsakse • Samarbeidet må oppleves som balansert, og gi fordeler til både nord og sør • Samarbeid vil forvitre over tid om det oppleves at ”alt havner i Trondheim” • Viktig å utvikle sterke regionale områder også innen N-T • Eks. Namdal, Innherred

9. Områder for samarbeid: Forskning, utdanning, nyskaping • Forskning, utvikling, utdanning og nyskaping er det mest åpenbare området hvor N-T kan styrkes gjennom samarbeid med Trondheim og S-T • N-T står ikke sterkt innen F&U • På en del områder er teknologi- og forskningsmiljøene i Trondheim internasjonalt ledende. SINTEF, NTNU, Statoil forskningssenter • Samhandlingen mellom forskningsmiljøene og andre sektorer er neppe god nok. Vekstkraften i Trondheimsmiljøene bør utnyttes bedre • N-T har gode industri- og omstillingsmiljøer som kan bidra og styrkes i bedre samarbeid med teknologimiljøene i Trondheim • Det må utvikles gode møteplasser mellom kunnskapsmiljøene, myndigheter og næringsliv, som omfatter N-T

10. Andre områder for samarbeid med Trondheim og S-T • Samferdsel, infrastruktur • Reiseliv • Kultur, eks Olavstradisjonen • Produksjon og markedsføring av mat • Energi • Næringsutvikling, Europakontor, innflagging m.v. • Rammebetingelser. Samarbeid i arbeid mot sentrale myndigheter • Fagutdanning og lærlingeordninger • HUNT • etc.

11. Utfordringer ved internasjonalisering og globalisering • Globalisering er en tung trend som ikke i særlig grad kan påvirkes fra norske regioner • N-T er særlig sårbar i forhold til handelspolitiske endringer i WTO, på grunn av jordbrukets store betydning • Flere virksomheter i N-T er selv en del av globale selskaper • Det er viktig å styrke miljøer og prosesser som bidrar til å gjøre Trøndelag til en konkurransedyktig region i Europa. • Landsdelens fortrinn og vekstmotorer må videreutvikles • Godt samarbeid i Trøndelag kan bidra til å styrke regionen • ”En sterk trøndersk identitet kan betraktes som globaliseringens motstykke og motkraft”