Møte med Opplæringsregion Nord (ORN) om fagskole Fylkeshuset i Tromsø Tirsdag 17. august 2010

1. Møte med Opplæringsregion Nord (ORN) om fagskole Fylkeshuset i Tromsø Tirsdag 17. august 2010 v/Bård Inge Thun, nasjonal fagskolekoordinator 1

2. Ph.d. Master Bachelor § 3-5 Fagskoleutdanning Videregående Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn Det norske systemet § 3-5 refererer seg til høyskoleloven og ikke opplæringsloven

3. Viktige momenter • Fagskolen utgjør et sentralt element for tertiærnivået i norsk utdanningssystem. • Fagskolen representerer en viktig kobling mellom utdanning og næringsliv. • Det påhviler et stort ansvar for fylkeskommunene for å ivareta og utvikle denne tertiærutdanningen. • Skoleslaget er bransjenes skole. • Skoleslaget må gjøres kjent i samfunnet, men ikke minst blant de som har sitt arbeid i fylkeskommunen. • Viktig å kjenne og forstå fagskolens egenart og forskjellen fra videregående opplæring • Viktig at næringslivets beslutningstakere kjenner og forstår fagskolens egenart og forskjellen fra annen tertiærutdanning

4. Råd og utvalg • Kort historikk i forhold til etablering og samarbeid i nasjonale råd og utvalg

5. Fagskoleloven 2003 Fagskoler skal ha et styre med minst fem medlemmer som øverste ansvarlige styringsorgan. Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår. Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner opphørte samtidig. Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder. 5 5

6. Årskonferansen 2003 • UFD orienterte om ny fagskolelov og konsekvensene av denne. • Nødvendig med nært samarbeid mellom skole/arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen. • Departementets tidligere rolle forsvant. • Hva med nye læreplaner og videre utvikling av fagskolen? • Hva med en nasjonal standard? 6

7. Etablering av nasjonale utvalg • Fylkeskommunene tok ansvar og formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF). • Stor vilje til å utvikle nye planer for utdanningen. • Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF) etablert 2004. • I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanningen i helsefag. • Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen som fylkene er blitt enige om å følge. ,

8. Rådet for fylkeskommunale fagskoler RFFOppnevnt av FFU • RFF er et koordinerende organ for fagskolene som skal bidra til kvalitetsutvikling av de fylkeskommunale fagskolene, samordne etterutdanningstiltak og informasjonstiltak. • RFF skal bistå FFU i utarbeidelse av uttalelser til departementet og andre. • RFF arrangerer årlig en fagkonferanse 8 8

9. NUFHSNasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag • arbeidsgiverorganisasjonene (4) • arbeidstakerorganisasjonene (5) • fylkeskommunale skoleeiere (1) • fylkeskommunale fagskoler (1) • private fagskoler (1) • studenter (2) • SHdir (2) (inkl. sekretær for utvalget). Til sammen 16 utvalgsmedlemmer • Representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet (1), Utdanningsdirektoratet (1) og NUTF (1) er observatører i utvalget. • I tillegg møter observatør fra Kunnskapsdepartementet når det er aktuelle saker med behov for en orientering fra dette hold.

10. NUFHS’s oppgaver NUFHS er en frivillig sammenslutning av sentrale aktører innen helse- og sosialfagene • Organ for samhandling mellom tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. • Utvikle, opprettholde og synliggjøre en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Standarden skal være retningsgivende for søknader til NOKUT om godkjenning av fagskoletilbud men også gi grunnlag for næringsmessig og lokal tilpassing av opplæringen. • Sikre utvikling, videreutvikling og anbefaling av nasjonale planer. • Være en samarbeidspartner for NOKUT, utdanningsmyndighetene og andre aktuelle fagskolemiljøer • Arbeide for å utvikle et felles nettsted for all fagskoleutdanning. • Uttale seg om andre forhold av nasjonal interesse (finansieringsordninger, inntakskriterier, dimensjonering, lokalisering, framtidig behov for kompetanse oa.)

11. NUTFNasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning Partssammensatt (11 medlemmer + sekretær) • NHO • LO • Skoleeier • Maritime arbeidstakerorganisasjoner • Maritime arbeidsgiverorganisasjoner • Fylkeskommunale fagskoler • Private fagskoler • Arbeidstakerorganisasjoner i skoleverket • Studentene

12. NUTF’s oppgaver • Være organ for samhandling mellom utdanningsgivere, brukere og næringsliv i arbeidet med å utvikle grunnlaget for en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskolen, og å synliggjøre utdanningen i samfunnet. Den nasjonale standarden skal gi grunnlag for næringsmessig og lokal tilpasning av læringsarbeidet. • Fastlegge nasjonale kriterier for læreplaner og vurdering. • Utvikle og fastlegge nasjonale planer etter anbefaling fra de næringsrettede utvalgene. • Tilby NOKUT samarbeid om utvikling av kriteriegrunnlaget for godkjenning. • (Kan) uttale seg om andre forhold av nasjonal interesse (inntakskriterier, volum, lokalisering oa.)

13. Nasjonal standard NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard. Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF. Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon. Utvikling av læreplaner i tekniske fag- en stor nasjonal dugnadsinnsats i 2005. Revidering startet H-08 pga for høy detaljeringsgrad og tilpasning til NKR (NQF/EQF) Læreplaner i helsefag er utarbeidet av SH-dir. Revidering i gang. 13 13

14. Planverk for teknisk fagfelt I perioden september 2004 til sep 2005 ble det utarbeidet nasjonale planer for 7 fagretninger pluss en generell del (”rammeplanen”) Under fagretningene ligger det nå 29 fordypninger Planene er nå under revisjon Bygg/anlegg Elektro TIP Kjemi Maritim Petroleum Datateknikk 14

15. Planverk for fagfelt Helse Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har fastsatt i alt 11 anbefalte planer: Eldreomsorg (november 2002) Psykisk helsearbeid (november 2002) Barsel og barnepleie (juli 2004) Rehabilitering (juli 2004) Veiledning (januar 2005) Kreftomsorg og lindrende pleie (januar 2005) Tverrfaglig miljøarbeid (oktober 2006) Miljøarbeid innen rus (oktober 2006) Administrasjon  (oktober 2006 Planen erstatter helseadm. og pasientrettede IKT-systemer fra mars 2004) Spesialrenhold i helsetjenesten (desember 2006) Miljørettet arbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse (oktober 2008) 15

16. Studentene i sentrum Studentene skal utvikle evne til samarbeid og kommunikasjon. Studentenes egne praktiske erfaringer muliggjør erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Studentene trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Fokus på helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i en modul vil kunne suppleres med ny 16

17. Om skoler og studenter • 42 fylkeskommunale skoler som har godkjente fagskoletilbud • 5222 studenter i 2010 hvorav 655 innen helse • Utdanningen kjennetegnes ved at mange tar utdanning i andre fylker enn hjemfylket (Enkelte skoler har opp mot 60% utenfra)

18. Kvalifikasjonsrammeverk EQF-nivåene Nivå 8 Nivå 7 Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 18 18

19. NKRNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk • Berører hele utdanningssystemet. • Basert på et prinsipp om å beskrive læringsutbytte gjennom deskriptorer for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. • Fagskolen skal inn i et rammeverk. • Planen er å komme frem til et sømløst, overordnet rammeverk som relateres til EQF (europeisk kvalifikasjonsrammeverk) om et drøyt års tid. • Pilotprosjekt med 15 fagskoleutdanninger pågår nå.

20. Pilotprosjektet • Tre faser: Erfaring, utvikling, implementering • 15 pilotutdanninger valgt ut hvorav:Oslo (BIM), Østfold (eldreomsorg), Bergen (bygg), Rogaland (boring), Gjøvik (elkraft), Tromsø (nautikk) og Narvik (psyk. helsearb.) • Arbeidsseminar november 09 i Bergen • Førsteutkast primo des-09, ferdig medio jan-10 • Utviklingsfasen ut 2010 • Implementering på den enkelte skole 20

21. NOKUTS roller • Godkjenningsorgan • Kvalitetssikringsorgan • Tilsynsorgan • Utviklingshjelper

22. NOKUTs krav til styrenefor godkjenning etter lov om fagskoleutdanning Et styre på min. 5 medlemmer som øverste ansvarlig styringsorgan – ansatte og student i styret Ansvarlig for: Studentens utdanningstilbud Opplysninger gitt NOKUT og utdanningssøkende Ansette faglig og administrativ ledelse Overordnede læringsmiljø Plan for utdanningen og gjennomføring Klagebehandling 22 22

23. NOKUTs krav til system for kvalitetssikring Tilbyder av fagskoleutdanning er selv ansvarlig for å sikre at tilbudene holder tilfredsstillende kvalitet og yrkesrelevans. Tilbyder må derfor alltid ha oppdatert kunnskap om forhold og prosesser som har vesentlig betydning for kvaliteten i utdanningstilbud som tilbys eller planlegges. Slik kunnskap skal fremskaffes og dokumenteres ved hjelp av: Kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet 2. Studentenes vurdering av utdanningstilbudet Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet Eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet 5. Ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten 6. Bruk av kunnskapen til forbedring av kvaliteten Fagskoler som søker godkjenning av fagområde må også dokumentere at de har: Rutiner for etablering av nye utdanningstilbud 23 23

24. Godkjenningsprosessen

25. Krav til godkjent tilbyder Fagskole i minst to år System for kvalitetssikring Garanti- eller forsikringsordning Primærvirksomhet: utdanning Fast ansatte i undervisnings- og administrative stillinger Samarbeid med arbeidslivet | 25

26. Nasjonalt opptak FFU har vedtatt opptaksregler for tekniske fag Opptakskontoret skal foreta opptak til heltidstilbudene i offentlig fagskoleutdanning Innhente og rapportere 3 ggr pr år fra skolene til SSB, KD og St. lånekasse Gi info og veiledning til søkere Koordinere poengberegning fra skolene 26 26

27. Statistikk • Sjelden har så mange visst så liteom så mye! • KD har Organisering av fagskolestatistikk på høring • Høringsfrist: 25. juni • Fagskolene har interesse av bedre statistikk • NOKUT har interesse av bedre statistikk | 27

28. Rapport og statistikk Ingen ordentlig rapporteringssystem rundt fagskolen. Hittil basert på regneark og et tildels uryddig tallmateriale. Både fagskolene, SSB, Lånekassen og departementet har behov for statistikkgrunnlag. Gruppeprosesser suden 2008. 28 28

29. Hva skal rapporteres? Det som minimum skal rapporteres er: 1 Studenter som starter opp i løpet av et skoleår Total antall studenter Studenter fordelt på fagområder Opptaksgrunnlag – Gjennomført videregående skole eller realkompetanse Heltid – Deltid – Nettbasert (kortere kurs, årskurs og treårige tilbud). Om studenten: fødselsnummer bostedsadresse tidligere utdanning 2 Andel studenter som fullfører Totalt for alle fagområder Fordelt på fagområder Fordelt per kjønn og alderskategori Fordelt på opptak på grunnlag av videregående skole eller realkompetanse 29

30. Fra rapportering til kunnskap NOKUTs fagskolekonferanse 27. - 28. 2010 Formål: gi fagskolene forståelse og kunnskap Målgruppe: ledere ved fagskolene personale som jobber med rapportering | 30

31. Så økonomien • Den største utfordringen ligger kanskje i å få økonomien til å gå opp. • Fylkeskommunene overtok en oppgave uten at finansieringen var klar.

32. Finansieringen - det som er kjent St.buds KD: I innstilling om lov om endringar i forvaltningslovgivninga o.a. (gjennomføring av forvaltningsreforma), jf. Innst. O. nr. 30 (2008–2009), streka kommunal- og forvaltningskomiteen under følgjande: «Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.» St.buds HOD: Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag fra andre halvår 2009. Tilskuddet skal ihht. Ot. prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. øremerkes i en avgrenset periode. Tidspunkt for innlemming av midlene ses i sammenheng med Omsorgsplan 2015. Forvaltningen av tilskuddet vil i tråd med forvaltningsreformen bli overført til fylkeskommunene 1. januar 2010. St.buds KRD: Midlene vil i 2010 bli fordelt med særskilt fordeling, basert på studenttall for 2008. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtok Stortinget å bevilge midler til flere studieplasser i fagskoleutdanning. Videreføringen av midlene bevilget i revidert nasjonalbudsjett vil i 2010 bli fordelt etter søknadstall for skoleåret 2009/2010. Fra og med 2011 vil midlene til fagskole bli fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 32 32

33. Utfordring 1 Forutsigbar økonomi – framtidig finansieringsordning for tekniske fag I innst. 16 S (2009–2010) fra kommunal- og forvaltningskomiteen står det om fagskolene: • Flertallet viser til at det ble reist spørsmål om fagskolene i budsjetthøringen i komiteen, i forbindelse med at fylkeskommunene har overtatt ansvaret for drift og finansiering av fagskoleutdanningene, og at midlene blir fordelt etter de ordinære kostnadsnøklene i inntektssystemet i 2011. Flertallet viser videre til at flertallet i komiteen uttalte følgende i forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsreformen: • "Flertallet mener det er viktig at statlige ressurser blir overført til fylkeskommunene på en mest mulig rettferdig måte i forbindelse meg overføringen av drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene. Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene." (Innst. O. nr. 30 (2008–2009)) • Flertallet ber om at det i kommuneproposisjonen for 2011 foretas en vurdering av behovet for eventuell oppgjørsordning mellom fylkeskommunene. • Flertallet understreker at det er viktig å finne fram til en mest mulig rettferdig ordning i denne forbindelse. • På side 145 Prop. 1S fra Kunnskapsdepartementet står det: • ”Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.” • Kunnskapsdepartementet vil i samband med kommuneproposisjonen for 2011 komme attende til korleis fagskolestudentene framleis skal kunne være mobile over fylkesgrensene. UTFORDRING: Denne problemstillingen kunne vært løst dersom finansieringen av fagskolene hadde fortsatt som stykkprisfinansiering ut fra telling pr 01.10 året før budsjettåret.

34. Utfordring 2 Dekning av underkompensasjon • Antall studenter i fylkeskommunal teknisk og maritim fagskoleutdanning har økt fra 2734 i 2003 til over 5000 i 2010. Fylkeskommunene har ikke fått noen kompensasjon for økningen. • I revidert statsbudsjett for 2009 ble det lagt inn 15 mill ekstra for 2009, som ga 336 ekstra studentplasser. Disse midlene ble videreført i 2010 med 30 mill på helårsbasis. • Faktisk har tilskuddet pr. student blitt redusert fra kr. 97.000 i 2003 til vel 89.000 i 2009, til tross for en kraftig lønns- og prisvekst i samme periode. UTFORDRING: For å få full kompensasjon for lønns- og prisvekst og økning i studenttallet for perioden 2003 – 2009, mangler fylkeskommunene ca. 60 mill i budsjettposten for fylkeskommunal teknisk fagskole i 2009.

35. Utfordring 3 Øvre tak på finansiering av fagskoleutdanning i helsefagene • Det er gitt særskilt tilskudd til fagskoleutdanning i helsefag for andre halvår 2009 og første halvår 2010. Øvre ramme er satt til 75 mill for 2010 som gis som øremerkede midler knyttet til Omsorgsplan 2015 gjennom Helsedirektoratet. For høsthalvåret 2009 ble det bevilget 37.5 mill kr. Tilskuddet ble fordelt av SH-dir. Det ble fordelt 36.9 mill for høsthalvåret. Dette binder opp så godt som hele tildelingen for 2010, til ca 2.500 studenter. Utdanningen tas over 2 år, som deltidsutdanning, Midlene er dermed bundet opp av de utdanningene som er igangsatt, og det er ikke mulig å starte opp ytterligere utdanningen i 2010. I tillegg er satsen pr student skjønnsmessig satt til kr 65.000,-, hvilket ikke dekker kostnadene (ca 90 – 100.000). Målet om å gi 6000 nye personer fagskoleutdanning i perioden 2007 – 2010 vil derfor ikke kunne nås. UTFORDRING: Det må tildeles nye midler om det skal startes opp ytterligere utdanninger i 2010.

36. Utfordring 4 Finansiering av fagskoleutdanning på nye områder – (reiseliv, landbruk) • Dagens finansieringsordning gjelder for de ”gamle” tekniske fagskoleutdanningene samt helsefagene (se pkt2 over). Nye fagskoleutdanninger på andre områder enn dette er ikke finansiert, for eksempel innen hotell og reiseliv eller i landbruksnæringen. UTFORDRING: Fagskoleutdanninger på nye områder krever tilførte ressurser om de skal bli en realitet.

37. Utfordring 5 Studentorganisasjon for fagskolestudenter – kan Lov om studentsamskipnader endres? • Det er ingen nasjonal studentorganisasjon for studenter i fagskolene. Fagskoleutdanning er definert som tertiærutdanning/høyere utdanning, som skiller seg fra utdanning ved universiteter og høgskoler ved at det er kortere og mer yrkesrettet. Det er også et lavere antall studenter i fagskoleutdanningene enn i universiteter og høyskoler (ca 10.000, fordelt likt på private og offentlige). Flere steder samarbeider de lokale studentrådene ved fagskolene med lokale studentorganisasjoner ved høgskolene, men de kan ikke være fullverdige medlemmer i samskipnadene. UTFORDRING: Kan Lov om studentsamskipnader endres, slik at fagskolestudenter blir fullverdige medlemmer?

38. Utfordring 6 Veien videre etter endt fagskoleutdanning – utdanningene må henge sammen • I St.meld 44, Utdanningslinja står det at ungdom har behov for å se at det finnes en videre karrierevei etter endt fag- eller svennebrev. Tydelige overganger vil av den grunn trolig bedre rekrutteringen til yrkesfag. • Det er derfor viktig at det tas grep som sikrer gode overgangsordninger fra fagskole til universitet og høyskoler. I Danmark har Undervisningsministeriet nylig etablert ”det parallelle utdannelsessystem”. Hovedsøylen er gymnasial ungdomsutdanning, deretter kort, mellomlang (Bachelor) og lang (Cand/Master) videreutdannelse, og utdanningen kan tas ved f.eks erhvervsakademiene. Disse utdanningene bygger på teori og/eller praksis innen merkantilt eller teknisk områder. Bransjeforeninger og organisasjoner trekkes inn i samarbeidet. I løpet av 12 mnd er målet å få etablert 3 tilbud i nærheten av Stor-København. Utdanningene må godkjennes av søsterorganisasjonen til NOKUT. Det videre utdannelsesforløpet skal også beskrives. Utdanningene skal tilbys både på hel‐ og deltid. UTFORDRING: Kan lignende system etableres i Norge?

39. Utfordring 7 Utvikling av nasjonale læreplaner i tekniske fag (SH-dir dekker helsefagene) • Nye læreplaner til teknisk og maritim utdanning som tilfredsstiller krav til NOKUT-godkjenning ble utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra skoler og partene i arbeidslivet, organisert gjennom NUTF. Det skjer nå en revidering av disse læreplanene, organisert på samme måte. Det er ikke gitt noen egen godtgjøring for de som har bidratt i dette læreplanarbeidet. • Læreplaner innen fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er utarbeidet i regi av Helsedirektoratet, der deltakere i læreplangruppene fikk en ekstra godtgjøring. Det er lite trolig at videre læreplanarbeid kan skje uten en viss form for økonomisk kompensasjon til de som bidrar i dette arbeidet. UTFORDRING: Det må sikres en finansiering som også dekker kostnader til utvikling og samordning nasjonalt.

40. Utfordring 8 Drift av de nasjonale utvalgene – utover fagskolerådet • Arbeidet med å etablere Fagskolerådet er kommet godt i gang. I tillegg til dette er det fortsatt behov for nasjonale, faglige utvalg. Fylkeskommunene og partene i arbeidslivet har etablert nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) i 2004 og for helse- og sosialfag (NUFHS) i 2006, for å ivareta en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskolen. Dette er selvoppnevnte utvalg, der legitimitet bare oppnås gjennom konsensus, og at alle fagskoletilbydere forholder seg til de standarder og retningslinjer som NUTF/NUFHS utarbeider. • Selv om alle medlemmene i disse nasjonale utvalgene bærer egne kostnader med sin deltakelse, er det er sterkt behov for en statlig minimumsfinansiering av driften, herunder lønn til sekretær. I dag finansieres NUTF som et spleiselag mellom fylkeskommunene, og NUFHS foreløpig av Helsedirektoratet. UTFORDRING: Det bør legges til rette for at deler av kostnadene til driften av de nasjonale utvalgene dekkes sentralt.

41. Tre arbeidsgrupper • FFU nedsatte 3 arbeidsgrupper for å vurdere ulike forhold knyttet til fylkeskommunal fagskoledrift.

42. Gruppe 1: Økonomi Deltakere: Aud Larsen (helse), Ivar Lien (teknisk), Bernt Almedal (maritimt) og Sedolf Slettli (FFU) • Finansiering av fagskoledriften • Finansiering av gjesteelevsordning • Kompensasjon til fylkeskommunene som følge av økt studenttall • Underkompensasjon ved driften av teknisk/maritime fagskoler 2003 – 2009 Utgifter til drift av råd og utvalg • Utgifter knyttet til læreplanutvikling og revisjoner • Tilskuddet til helse i forhold til faktiske kostnader

43. Gruppe 2: Dimensjonering Deltakere: Sture Flaaten (maritim), Torbjørn Tvedt (teknisk)og Bjørn Larsen (FFU) • Dagens kapasitet (størrelse og fordeling) • Søkertall og rekruttering • Arbeidslivets behov    • Gjennomstrømning  • Demografiske forhold • Skolevalg over fylkesgrenser • Robuste fagmiljøer

44. Gruppe 3: Forvaltning Deltakere: Aud Larsen (helse), Bård Inge Thun (teknisk) og Hanna Gjesdal (fylkeskommunene) • Hvordan skal tilskudd forvaltes? • Offentlige kontra private aktører • Kvalitet og mangfold • Europeisk perspektiv/internasjonalisering • Studentmedvirkning (studentorganisasjon?) • Forvaltning av studentrettigheter • Klageordning / klagenemnd (hvem er klageinstans?)

45. HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart av en nasjonal klasse for fagskoler i 2011 Utdanne veiledere for å ivareta praksisen i PPU utdanningen 2010 -2011.

46. HiAk - RFF Den store tanken: Det er et paradoks at ”alle” snakker om behovet for forskning på alle områder – ikke minst innenfor fagskoleområdet – hvem arbeider målrettet med slik forskning i dag? Hva med fagskolenes forskningssenter – et tverrfaglig nettverksorganisert forskningsmiljø?

47. Rådet for fylkeskommunale fagskoler RFF Fra konklusjonene i St. meld. 44 (2008-2009) ”Opprette et råd for fagskolene”

48. Rådet for fylkeskommunale fagskoler RFF Arbeidsgruppen for et nasjonalt fagskoleråd Rådet for fylkekommunale fagskoler (RFF) – 2 rep. Forum for fagskoler (FFF) – 2 rep.Norske Fag- og Friskolers Landsforbund / Kristne Friskolers Forbund NKI Fjernundervisning, utpekt i samarbeid med HSH Fylkeskommunene/KS NHO LO Unio/Utdanningsforbundet Vofo studentene, utpekt av RFF og FFF i samarbeid

49. Rådet for fylkeskommunale fagskoler RFF Mandat 1 Nasjonalt fagskoleråd (NFR) er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Fagskolerådet skal bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesrettet kompetanse og livslang læring.

50. Rådet for fylkeskommunale fagskoler RFF Mandat 2 Fagskolerådet skal i vid forstand fremme fagskolenes samlede interesser som selvstendig del av utdanningssystemet og stimulere til samordning og samarbeid og kvalitetsutvikling av fagskoletilbudene. Fagskolerådet skal arbeide for å fremme samarbeidet mellom de forskjellige aktørene på utdanningsområdet og bidra til at fagskoletilbudene fremstår som attraktive utdanningstilbud for arbeidslivet og studenter.