960 likes | 1.17k Views
Hva er det spesielle med legevaktpasienten og det kliniske arbeidet på legevakt?. - og hva er egentlig legevaktmedisin?. Legevaktmedisin – fortrinn og fallgruver. Bakteppe Hva kjennetegner legevaktmedisin og legevaktarbeid? Kasuistikker Organisering Særtrekk ved legevaktsarbeidet
E N D
Hva er det spesielle med legevaktpasienten og det kliniske arbeidet på legevakt?
Legevaktmedisin – fortrinn og fallgruver • Bakteppe • Hva kjennetegner legevaktmedisin og legevaktarbeid? • Kasuistikker • Organisering • Særtrekk ved legevaktsarbeidet • Fastlegenes rolle og deltagelse • Fremtiden
Min bakgrunn • Spes. allmennmedisin og samfunnsmedisin • 30 års legevaktserfaring • Lege på Røst i Lofoten i 15 år i alenevakt • Fastlege i Drammen • Leder for legevakttjenesten i Drammensregionen fra 2006 • Leder av Norsk legevaktforum
Hoveddiagnosekapittel Tal % Tal % Luftveier 169 352 23,8 147 460 23,0 Muskel- og skjelettsystemet 107 552 15,1 103 539 16,1 Fordøyelsessystemet 72 926 10,3 56 515 8,8 Hud 71 825 10,1 93 461 14,5 Allment og uspesifisert 68 800 9,7 65 822 10,2 Urinveier 51 503 7,3 20 650 3,2 Øye 28 832 4,1 38 525 6,0 Hjerte-karsystemet 26 997 3,8 25 204 3,9 Psykisk 26 911 3,8 27 564 4,3 Nervesystemet 25 986 3,7 22 052 3,4 Øre 23 698 3,3 24 260 3,8 Svangerskap, fødsel og familieplanlegging 15 501 2,2 83 0,0 Kvinnelige kjønnsorganer (inklusive bryster) 11 533 1,6 184 0,0 Endokrine og metabolske problemer 4 667 0,7 4 794 0,7 Blod, bloddannende organer og immunsystemet 2 015 0,3 1 930 0,3 Sosiale problemer 1 625 0,2 1 028 0,2 Mannlige kjønnsorganer 246 0,0 9 147 1,4 Ingen gyldig, entydig diagnose 166 0,0 167 0,0 I alt 710 135 100,0 642 384 100,0 Legevakt medisin
Kasuistikk 3 • Dame 70 år • 10.4.2010; Tungpusten, smerter ved respirasjon, initialt mest h.side, nå nærmere sternum.
Kasuistikk 3 • Us legevakt; • Afebril, BT 107 / 63, P 76, cor ua, EKG norm • TD; Myalgi, får Voltaren
Kasuistikk 3 • 13.4.2010, funnet av pårørende, uregelmessig respirasjon, svarer ikke på tiltale, AMK sender ut ambulanse. Normal kontakt med pas kvelden i forveien. Innlegges direkte i sykehus • Påvist pneumokokkpneumoni og sepsis. • Antibiotika, men dør 14.4.2010
Kasuistikk 3 • Innklaget til Helsetilsynet via Pasientombudet, påstand om mangelfull behandling i legevakt • Behandlende lege mener han lyttet på lunger, dog ikke dokumentert. • Ingen reaksjon fra Helsetilsynet på medisinsk uforsvarlig behandling
Det viktigste ved legevaktarbeidet er ikke sikker diagnose, men; • Haster det? • Innleggelse i sykehus? • Uavklart situasjon • observeres hjemme av pårørende? • komme tilbake? • ringe opp pasienten? • Oppsøke sin fastlege neste dag
Særtrekk ved legevaktpasienten • Tidlige og ukarakteristiske tegn på sykdom slik at de karakteristiske symptomene ikke har rukket å utvikle seg (utslett, nakkestivhet, pareser)
Krevende ”rammebetingelser” • som regel stor pasientstrøm • arbeidet går fort • legen kjenner ofte ikke pasienten, familien • legen har liten erfaring (vikarer og turnusleger / yngre leger) • dårlig diagnostisk verktøy • legen jobber ofte aleine • manglende prosedyrer / opplæring
Portvaktfunksjonen • Gjennomsnittlig 10 % av pasientene innlegges / henvises videre til sykehus
Forhold som kan føre til økende antall innleggelser • Redsel for klager • Kort avstand til sykehus • Liten erfaring og allmennmedisinsk kompetanse • Manglende lokalt tilbud, f.eks fastleger, hjemmesykepleie, jordmor
Forventinger fra befolkningen • Høy tilgjengelighet • Korte ventetider • Trygghet / nærhet • Rask og god service • Korrekt diagnose
Kasuistikk 4 • Mann 64 år • 3.4.2006 Nakkesmerter etter han tråkket gjennom skaren, og ble dratt over ende av sin hund
Kasuistikk 4 • 5.4.2006; Kons. legevakt, xylocain inj i nakkeregionen • 6.4.2010: Snøvlete tale, hovnet opp i hals og nakke, palp.øm nakkemuskulatur, • kontakt legevakt, temp 39,7, CRP >160, innl med mistanke om pneumoni
Kasuistikk 4 • Utredes med CT, spinalvæske, finner infeksiøs faktor, innlegger CVK og får Dalacin • Økende dårlig, respirator, oppvekst betahemolytiske streptokokker, bløtdelshevelse nakkeregion, små luftbobler i nakkemuskulatur • Overføres RH, multiorgansvikt pga streptokokk -toksisk sjokksyndrom med alvorlig bløtdelsinfeksjon • Mors 7.4.2006, etter 4 dagers sykehistorie.
Sentrale lover og forskrifter • Helse – og omsorgsloven av 1.1.2012 • Lov om helsepersonell • Psykisk helsevernloven • Forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste
Helse – og omsorgstjenesteloven § 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.
Kasuistikk 1 • Dame 53 år • Kl 7.00; Akutt uvel, kaldsvett, kvalme og murrende hodepine i dusjen • Kl 7.35 ringte pas datter til amk • Kl 7.47 tlf fra amk til lv; • Kvalme, diare og akutt hodepine • Kl 8.20 ankomst legevakt
Kasuistikk 1 forts • Kl 9.23 us lege • Forbigående snøvlete tale, hodepinen var h.sidig, svekket motorikk ansikt v. side, extr norm kraft / sens u.a • TD: TIA? Migrene? innlnevr.avd, CT, • Kl 11.00 Trombolyse, ingen sequele • Klage til legevakten over behandlingstiden fra de ringte til oppstart trombolyse (4 timer)
Andre aktuelle lover og forskrifter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (Lov 30. mars 1984 nr. 15) Lov om pasient – og brukerrettigheter (Lov 02. juli 1999 nr. 63) Lov om helsemessig og sosial beredskap (Lov 23. juni 2000 nr. 56) Helseregisterlova (Lov 18. mai 2001 nr. 24) Pasientskadelova (Lov 15. juni 2001 nr. 53) Personopplysningsloven (Lov av 14. april 2004 nr. 31)
Forskrift om fastlegeordning i kommunene av 29.8.2012 Endret ved forskrift 27. juni 2013 I § 12 finner vi vilkår for inngåing av fastlegeavtale: Kommunen kan stille følgende vilkår for inngåelse av avtale: … c) At fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. … e) At fastlegen har gjennomført eller forplikter seg til å gjennomføre minst tre års veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere med rett til trygderefusjon. … Fastlegens plikt til deltakelse i legevaktordning jf. første ledd bokstav c, pålegges etter legeloven § 28 annet ledd, og bortfaller ikke ved eventuelle konflikter.
Sentrale rammeavtaler og andre sentrale føringer • ASA 4310 for perioden 2012 - 2014 om allmennlegepraksis i fastlegeordningen • Dette er rammeavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene. I §10.4 om øyeblikkelig hjelp heter det at • Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes.
Sentrale rammeavtaler • SFS 2305 for perioden 1.1.2014-31.12.2015 om vilkår for leger og turnusleger i kommunane • Dette er enn særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten. §§ 6-8 i avtalen omhandler akutthjelp, legevakt og daglegevakt.
Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Legevaktordningen skal sikre befolkningen sitt behov for kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning og behandling ved akutt oppstått eller forverring av sykdom eller skade der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Kommunene har ansvar for akutt medisinsk beredskap både i og utenfor fastlegene si kontortid. Forskriften legger i tillegg føringer på samhandlingen mellom de ulike aktørene i den akuttmedisinske kjeden.
AMB AMK LV LV AMB AMK
Risiko og sårbarhet • Hvilke områder er kritiske i dag? • håndtering av alvorlig syke pasienter uten tilstedeværelse av lege • delegasjoner til ambulansetjenesten er ikke ”godkjent” av de som sitter med det medisinsk faglige ansvaret for det aktuelle distriktet • legevakta kjenner ikke godt nok til hvilken kompetanse de kan forvente av amb.personell
Bevisstgjøring om samhandling • Øvelser i samhandling er i dag veldig ofte fraværende til tross for at dette er forskriftsfestet • Prosjektet ”Legebemannet utrykningskjøretøy” viste svært tydelig gevinst i form av opplevd kvalitet som følge av samhandling lege og ambulansepersonell