Meklingsinstituttets rolle og funksjon

1. Meklingsinstituttets rolle og funksjon Unio. Tariffseminar Hurdalsjøen 15. januar 2009 Innlegg av riksmeklingsmann Svein Longva

2. Om meklingsinstitusjonen • Meklingsordningen innført i 1915. Den første arbeidstvistloven • Bare mindre endringer siden • Stabelutvalget fra 2001 • Teknisk revisjon på gang, loven i ny drakt fra 2010? • Tjenestetvistloven fra 1958 (Statsforvaltningen) • I hovedtrekk i samsvar med arbeidstvistloven • Noen andre frister og egne regler for forhandlingsrett

3. Flere aktører • Kontaktutvalget • Det tekniske beregningsutvalg (TBU) • Riksmeklingsmannen • Arbeidsretten • Rikslønnsnemda Arbeidet til de tre siste er regulert gjennom arbeidstvistloven, mens de to første er basert å et frivillig samarbeid

4. Noen nøkkelpunkter fra loven(e) • Hovedoppgaven for meklingsinstituttet: • Mekle i tvister om nye eller revisjon av eksisterende tariffavtaler • Hovedformålet er altså å hjelpe partene til å unngå konflikt og dermed trygge arbeidsfreden • Fredsplikt i tariffperioden • Konflikt kan ikke settes i gang uten etter at tariffavtalen er oppsagt og utløpt og mekling er gjennomført

5. Meklingen gjelder bare interessetvister • Dette er tvister om hvordan lønn og andre arbeidsvilkår skal reguleres i framtidige tariffavtaler. • Meklingsinstituttet er ingen domstol eller voldgiftsnemnd • Ingen sanksjonsmidler • Hjelpe partene til å unngå konflikt og bevare arbeidsfreden • Rettstvister • Tvister om innholdet i gjeldende tariffavtaler er det arbeidsretten som avgjør.

6. Frister • Plassoppsigelse ved forhandlingsbrudd • Riksmeklingsmannen legger ned midlertidig forbud mot arbeidsstans senest etter to dager (14 dager i staten) • Mekling i minst 10 dager (14 dager i staten) før det kan kreves meklingsbrudd. • Deretter fire dager (en uke i staten) å gå på før arbeidsstans • Fristene i staten kan også bli gjort gjeldende i kommunesektoren (etter vedtak av riksmeklingsmannen)

7. Oppbygging og organisering av meklingsviksomheten • Stab • En riksmeklingsmann, oppnevnt i statsråd for tre år om gangen • To kontoransatte • Landets minste statlige etat • Særskilt oppnevnte meklingsmenn og kretsmeklingsmenn • Til sammen 13 stk, seks kvinner og sju menn. • Jobber i snitt en til to uker i året som meklingsmenn. Mange jurister (dommere). • Tar av køen om våren

8. Arbeidsomfang riksmeklinger • Riksmeklinger i år med hovedoppgjør • Det er vel 500 tariffavtaler i Norge. Ca. en av fem tariffavtaler går til mekling i et forbundsvist hovedoppgjør • Meklingsinstituttet behandlet altså rundt 110 - 120 saker i 2004 og 2006. Stabilt sakstall • I 2008 var hovedoppgjøret samordnet i LO/NHO- og YS/NHO-områdene. Sakstallet var da knapt 50, men hver sak mer krevende. • I stat og kommune alltid samordnet

9. Riksmeklinger i år med mellomoppgjør • Alltid samordnet i LO/NHO- og YS/NHO-områdene. • Det samme i stat og kommune • Dreier seg normalt bare om økonomiske spørsmål • Men ikke i år i stat og kommune! • Antall saker rundt 20.

10. Rikskonflikter • Ca en av fem meklinger ender i konflikt • Antall tapte arbeidsdager i 2008 det laveste siden 1978. • Unio bidro vesentlig i 2008!

11. Arbeidsomfang kretssaker • Kretsmeklingsmennene • Behandler lokale saker med krav om oppretting av tariffavtaler i bedrifter som ikke er organisert i en arbeidsgiverforening. • Gjelder også private barnehager og privatskoler • Kretsmeklingsmennene deltar også i mekling i rikssaker • Kretsmeklinger • Var oppe i 150 i 2001. Har deretter falt til ca 40 i 2008 • Ingen god forklaring på fallet. • Også et par streiker hvert år

12. Meklingsprosessen • Forskjellig fra sak til sak, men mange fellestrekk og en forholdsvis fast struktur • Det er utarbeidet en beskrivelse av meklingsgangen som det svært nyttig om partene, særlig nye deltakere, har satt seg inn • Sanksjonsmidler • Ingen maktmidler, ingen domsstol

13. Virkemidler for å komme fram • Arbeidsgrupper • Bilaterale og fortrolige samtaler med meklingsmannen • Møter med begge delegasjonslederne samtidig? • Taushetsplikt om alt som forgår og etterpå om hva som har foregått under meklingen

14. Meklingsfristen og faren for arbeidskamp • Partene står foran stupet • Bare en skisse til løsning. Ja eller nei • Ved ja, skissen blir forslag • Ved nei, skissen legges død og meklingen avsluttes, skissen blir ikke offentliggjort • Noe mer komplisert med flere parter på arbeidstakersiden, slik det oftest er der Unio er med

15. Noen viktige forutsetninger for løsning: • Medvirking fra partene, vilje til kompromiss. • Felles virkelighetsforståelse, klarhet i rammene for krav og tilbud • ”Lukkede dører” • Meklingsmannen • Forholdet til partene • Nøytralitet, likebehanling • Forholdet til krav og tilbud • Ingen oppfatning om hva som er ”rettferdig”, ”berettiget” eller ”rimelig” • Likevel lønnspoliti? • Forholdet til Regjeringen • Uavhengihet!

16. Noen refleksjoner til slutt • Mekling på overtid • negativ utvikling • Bruk av tvungen lønnsnemnd • Positiv utvikling • Kostnader ved å streike • Problematisk utvikling

17. Meklingsinstitusjonens rolle i lønnsdannelsen • Frontfagsmodellen står fortsatt sterkt • Mer nyansert forståelse og praktisering enn tidligere • Lønnsutviklingen funksjonær i industrien skal med i ramma • Etterslep (og merlønnsutvikling) skal telle med • Fordelingen innenfor rammen er mer åpen, ikke blåkopi fra frontfaget

18. Meklingene kan ikke løsrives fra hverandre. • Et meklingssforslag bør ikke undergrave normen fra frontfaget • Vanskeliggjør neste mekling • Åpner for gjennomslag for små grupper med sterk forhandlingsmakt, i ly av meklingsinstitusjonen • Avtalefrihet i Norge, forhandlingsløsning er svaret for de som er enig om mer.

19. Regjeringens medvirkning • Kompliserende • Men også forløsende