Funksjon og funksjonsvurdering

1. Funksjon og funksjonsvurdering Nina K. Vøllestad Seksjon for helsefag Institutt for sykepleievitenskap og helsefag UiO

2. Temaer - innhold • Funksjonsbegrepet • Vurdering av funksjon • Hva innebærer det? • Hvorfor? • Hvordan? • Metodiske avveininger – muligheter og begrensinger • Eksempler fra vår egen forskning som belyser noen sentrale aspekter Nina K. Vøllestad, UiO

3. Funksjon - i fht normalitet? • Funksjonsfrisk – Funksjonshemmet? • Hemmet i fht hva? • Funksjonsfrisk – Funksjonsproblem? • Problem med hva og i fht hva? • Normal fungering – Nedsatt fungering? • Nedsatt i fht hva? • Frisk – Syk? Nina K. Vøllestad, UiO

4. Funksjonshemmet • ”Kjernen i det å være funksjonshemmet er å bli satt utenfor deltagelse i livssammenhenger som anses eller oppfattes viktige i det samfunn en lever. I hovedsak dreier det seg om praktiske problemer som er resultat av manglende samsvar mellom, funksjonsevne hos personen og funksjonskrav i miljøet” Lie, 1996 s. 14 Nina K. Vøllestad, UiO

5. Pasient vs. funksjonshemmet (i hht. Lie 1996) • Egenkontrollprinsippet krever et klart skille mellom sykdom og funksjonshemming • Grunnleggende forskjeller i rollen som pasient og funksjonshemmet • Pasient: liten egenkontroll - underlagt faglig formynderi • Funksjonshemmet: kan ikke settes under faglig formynderi. • Vanskelig å skille disse to rollene: • mange funskjonshemmede er også syke (dvs. de trenger behandling) • svake tradisjoner for å praktisere et slikt skille • funksjonshemmede sjelden i stand til å insistere på et slikt skille Nina K. Vøllestad, UiO

6. Funksjon vs funksjonskrav Funksjonskrav Gapet er gjenstand for tiltak - for å øke funksjonsevne? - for å redusere funksjonskrav? Funksjonsevne Hvilke konsekvenser har det at vi er opptatt av ikke bare funksjon i seg selv, men vil se det i fht et funksjonskrav? Finnes det bestemte, ”naturgitte” funksjonskrav? Tar våre vurderinger av funksjon høyde for dette? Nina K. Vøllestad, UiO

7. Ulike perspektiv • Funksjonsforbedringsperspektivet • sentralt i medisinsk rehabilitering • utgangspunkt i skader (psykisk og/eller fysisk) • omfatter bl. a. trening, tilrettelegging, tilpasning, opplæring • Deltagerperspektivet • utgangspunkt i personens totale livssituasjon • omfatter bl. a. fremming av håp, ønsker og mål, krisebearbeiding, motivering, ”brukermobilisering” SHD 1999 Nina K. Vøllestad, UiO

8. Fungering og funksjon- viktige distinksjoner • Kroppslig fungering • Opplevd funksjonsnivå • Deltagelse i aktiviteter og sosiale sammenhenger • Sykemelding/fravær fra jobb en vanlig parameter • Modellen ICF benytter kan være et godt hjelpemiddel til ”ryddearbeidet” Nina K. Vøllestad, UiO

9. Sentralt spørsmål:Hva skal funksjonsvurdering brukes til? • Identifisere personer som har behov for hjelp? • Identifisere personer som kan dra nytte av bestemte tiltak? • Identifisere personer med økt risiko for bestemte utfall på sikt? • Klassifisere personer i fht bestemte rettigheter (f. eks. trygdespørsmål)? • Vurdere endring i funksjon? Nina K. Vøllestad, UiO

10. Eksempler • Blinde • Døve • Motorisk klossete barn • Eldre • Hva vil kunne være aktuelle aspekter ved funksjon å få innsikt i og hvorfor? Nina K. Vøllestad, UiO

11. Samme problem - ulike utfall • ”Eva” • Endringen man registrerer er som ønsket i hht målene som ble satt • Eva er allikevel ikke fornøyd • ”Kari” • Endringen man registrerer er som ønsket i hht målene som ble satt • Kari er også selv fornøyd med det som er oppnådd • ”Gerd” • Få av de oppsatte målene er oppnådd • Gerd er allikevel fornøyd med det som er oppnådd Nina K. Vøllestad, UiO

12. Eva • Endring er i hht målene • Valg av tiltak har vært adekvat i forhold til å nå målene. • Eva er allikevel ikke fornøyd • Målene som ble satt, var ikke i overenstemmelse med Evas egne håp og mål • Evas mål har endret seg Nina K. Vøllestad, UiO

13. Elementer i prosessen Utforming av mål og tiltak Gjennomføring av tiltak Evaluering Utredning Nina K. Vøllestad, UiO

14. Kvantitative fenomener direkte målbare (tallfesting) f. eks. hjertefrekvens Ikke-kvantitative (kvalitative) noen kan vurderes og angis som tall på en skala f. eks. smerte, ADL noen kan kun beskrives verbalt f. eks. endringsprosess, holdninger Kvantitative metoder måle-instrumenter (f. eks. styrkemåler) vurdering som angis med tall (f. eks. VAS skala for smerte) Kvalitative metoder fortolkningsprosess for å få frem mening og forståelse Karakteristika ved fenomener og metoder Fenomener Metoder Nina K. Vøllestad, UiO

15. Ulike metoder – noen styrker og svakheter • Måleinstrumenter • kan gi svært presise data • måler direkte størrelsen av fenomenet • relevansen for problemet kan være liten • kvaliteten avhenger av god kjennskap til apparaturen • statistiske metoder kan anvendes • Selvrapporteringsskjemaer • informasjon om mange aspekter på kort tid • mange er standardiserte og godt utprøvde • mange muligheter for variasjon i svarene • f. eks. omgivelser, dagsform, hvem er tilstede, når på dagen, begrepsforståelse • anvendes ofte til formål de ikke er laget for • mange har liten sensitivitet for å avdekke endring • statistiske metoder kan anvendes Nina K. Vøllestad, UiO

16. Kvantitative metoder - til hva og hvorfor • Diagnose • skille mellom ulike grupper (syk - frisk, eller mellom ulike typer eller stadier av samme sykdom) • Prognose • predikere fremtidig utfall eller identifisere de som vil ha nytte av tiltak • Vurdere endring (effekt) • sammenligne målingsresultat før og etter • vurdere om målene er nådd - forutsetter målbare mål Nina K. Vøllestad, UiO

17. ICF og målinger/vurderinger • Kroppsfunksjoner • ofte objektivt målbare funksjonsinnskrenkninger • f. eks. muskelstyrke • normalfunksjon kan ofte defineres for aktuell gruppe (f. eks. kvinner, 60-70 år) • Aktiviteter • mer komplekse, i liten grad målbart med instrumenter • finnes mange selvrapporterende skjemaer • Deltagelse • komplekst innhold, i liten grad målbart med instrumenter • langt færre selvrapporterende skjemaer tilgjengelige Nina K. Vøllestad, UiO

18. Sammenheng mellom tiltak og måling av endring Nivå for måling av effekt/endring Kropps- funksjoner Nivå for intervensjon/tiltak Kropps- funksjoner Nina K. Vøllestad, UiO

19. Skal det ”måles” på alle nivåer? • Måling på nivået tiltaket er på • Gir info om tiltaket i seg selv faktisk har ønsket virkning • f. eks. ett element i et tiltak er trening for å øke muskelstyrken • Hvis vi ikke måler muskelstyrken, kan vi ikke si om treningen har ført til målet. • Ikke nødvendigvis tilstrekkelig • f. eks. økt muskelstyrke i seg selv behøver ikke være viktig. • Men kan være en forutsetning for bedret funksjon på aktivitetsnivå eller sosial deltagelse • Måling på nivå ”over” vil ofte være nødvendig Nina K. Vøllestad, UiO

20. Måling av kroppslig funksjon • Objektivt målbare - men ikke alle! • muskelstyrke kan måles med instrumenter • muskeltonus kan ikke måles med instrumenter • Objektivt målbare fenomener kan vurderes i fht. ”normalfunksjon” • Hva gjør vi med det som ikke kan måles med instrumenter? • faglig skjønn - via sansning, f. eks. hendene • fagperson observerer • spør pasienten om egen opplevelse • problem: tolkning via ord forutsetter felles forståelse Nina K. Vøllestad, UiO

21. Funksjon – avhengig av sammenhengen • I hvilken grad tar vurdering av funksjon inn over seg at funksjon må sees relativt i fht • Et funksjonskrav • Konteksten man gjør vurderingen i • Er dette nødvendig i fht måling av funksjon på kroppslig nivå (kroppsfunksjon)? Nina K. Vøllestad, UiO

22. Funksjon – målt med biologisk perspektiv • Testresultater • F. eks. Maksimal styrke, hopplengde • Uttrykker noe om hvilken kapasitet personen har i fht bestemte tester i de gitte omgivelsene • Bevegelsesanalyser • F. eks. bevegelsesmønstret over ett eller flere ledd ved hopp • Uttrykker noe om resultatet av den samlede motoriske styringen av musklene under de bestemte betingelsene som er knyttet til testen • Måling av muskelaktivitet (EMG) • F. eks. ved hopp • Uttrykker noe om sentralnervesystemets styring av de enkelte musklene (som kan være agonoistiske eller antagonistiske) under de bestemte betingelsene som er knyttet til testen Nina K. Vøllestad, UiO

23. Stor variasjon i innhold i spørreskjemaer om funksjon Activity limitations with some social functions Mix of all domains of functioning some social functions Flere har en stor andel smertespørsmål Grotle et al 2005 Nina K. Vøllestad, UiO

24. Functioning and disability in young children with cerebral palsy A study of everyday activities and the influence of motor impairments and environmental modifications Doktorgradsarbeid - Sigrid Østensjø Disputas 11. nov 2005

25. Barn med CP - klassifisering i fht grovmotorisk funksjon Nina K. Vøllestad, UiO

26. Barn med CP – funksjon i fht alvorlighetsgrad av CP Nina K. Vøllestad, UiO Fra Østensjø et al 2003

27. Barn med CP: Klare sammenhenger mellom ulike aspekter av funksjon N=95 Fra Østensjø et al 2003 Nina K. Vøllestad, UiO

28. Bruk av hjelpemidler hos barn med CP • Antall hjelpemidler korrelerer sterkt med funksjonsnivå og alvorlighetsgrad av CP • Bidrar til bedret funksjon • Gjennom å være et kompenserende tiltak i fht barnets funksjonsproblem • Men også ifht å lette omsorgsbyrden, og derved kunne øke sosial aktivitet og deltagelse for barna Fra Østensjø et al 2005 Nina K. Vøllestad, UiO