Fornyelse av forskningen og Forskningsrådets rolle

1. Fornyelse av forskningen og Forskningsrådetsrolle Fagerbergutvalget, dialogmøte, UiT, 13.12.2010 Randi Søgnen

2. Introduksjon Oppdraget: Forskningsrådets rolle knyttet til fornyelse av forskningen og hvordan dagens virksomhet/virkemidler ivaretar denne. Grunnleggende om forskning og fornyelse: • Forskning sikter pr. def, mot endring og fornyelse - Forskning kan stimuleres på en rekke måter – fornyelse kan dermed stimuleres på en rekke måter

3. Introduksjon forts. • Forskningsrådets arbeid med fornyelse skjer overordnet på to måter: • Direkte i forhold til forskningen (vektlegges her) - Indirekte i forhold til forskningspolitikken

4. Overordnet: Rollen som endringsagent(nedfelt i Rådets strategi)- Fire endringsbehov: - Kapasitets- og kvalitetsutfordringen - Samfunnsutfordringen - Strukturutfordringen - Læringsutfordringen

5. Satsingsområder de siste årene • Nasjonale tema- og teknologiområder • Infrastruktur/vitenskapelig utstyr • De frie, temtisk uavhengige virkemidene • Internasjonalisering • Likeverdige konkurransevilkår i forskningen

6. Fornyelse gjennom Rådets hovedfunksjoner • A. Gjennom strategisk rådgivning • Råd om hvor og hvordan det skal satses (status og behov) samt råd om hvordan forskningssystemet bør videreutvikles • Strategisk rådgivning staturer slik utgangspunkt for nyorientering og omprioritering – gjennom råd om f.eks. innsats på områder som oppfattes som: • særlig viktige • svake og må bygges opp • sterke som må styrkes ytterligere • .. bredde og spiss …

7. B. Fornyelse gjennom finansieringsrollen – gjennom et helhetlig virkemiddelapparat

8. 1.Virkemidler for fornyelse uavhengig av fag, tema, bransje …… • Fri prosjektstøtte • Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) • Skattefunn • VRI (mobiliseringsvirkemiddel) Disse virkemidlene skal bidra til fornyelse gjennom støtte til det genuint nyskapende og originale

9. 2. Virkemidler for fornyelse på utvalgte områder • Grunnforskningsprogrammer • Handlingsrettede programmer • Innovasjonsprogrammer Gjennom disse virkemidlene etableres et «koordinert prosjekt» på utvalgte områder. Fornyelse skapes gjennom styrket finansiering, rekruttering, tilrettelegging for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

10. 3. Andre fornyende virkemidler • Senterordningene (FFI, SFI, FME) • Yngre fremragende forskere (YFF) • Store programmer • Internasjonalt forskningssamarbeid (SU, ERA, ESFRI, m.m • NæringsPhD (basis i bedriftenes egne behov for fornyelse) Gjennom disse virkemidlene – særlig ivareta endringsagentrollen (2000-tallet)

11. Andre fornyende virkemidler forts • Nye virkemidler under planlegging • Tjenestesektoren • Innovasjon i helse • Fornyet konsept for kommersialisering m.m • Virkemidler knyttet til Rådet som lærende organisasjon • Evalueringer • Arbeidet med det øvrig kunnskapsgrunnlaget

12. Fornyelse gjennom styrene – tre nivåer

13. Styrene forts. • Styrene danner premisser for rollen som endringsagent • Evnen til fornyelse avhengig av sammensetning, arbeidsformer, ledelse av styrene, m.m • Ad sammensetning: kjønn, alder, kompetanse, geografi, inst. type, næringsområde Utvikling i retning av bredt sammensatte styrer - fungerer mer fornyende enn smalere ekspertfora

14. Fornyelse gjennom søknadsbehandling • På mikronivå: Prosjektene et viktig element • Altså: Søknadsbehandling og metodene som benyttes for utvelgelse - viktig for fornyelse • Fagpaneler versus individuelle eksperter • Mindre fingradert skala versus mer fingradert skala • Rom for dissens versus ikke rom for dissens Fagpaneler, mindre fingradering (skala) samt rom for dissens fremmer nyskaping

15. Fornyelse og søknadstyper

16. Fornyelse og søknadstyper forts. • Støtte til rekruttering antas å være et særskilt fornyende element (40 prosent av programfinansieringen går til rekrutteringsstipend) • Viktig med nye søknadstyper eks. forskerskoler, NæringsPhd

17. Konserverende trekk • «Interne» trekk på mikronivå: F.eks. konserverende trekk ved søknadsbehandling (å forfølge de beste kan virke konserverende) • «Interne» trekk på meso/makronivå internt – F.eks. konsentrasjon av ressurser kan vare for lenge • «Interne» trekk på makronivå: F.eks et forskningsråd som ikke fanger opp forskningsmessige behov eller forskningspolitiske signaler • «Eksterne» trekk av ulike slag som f.eks: sterke interessegrupper eller alliansepartnere kan fungere konserverende

18. Et kontinuerlig arbeid for fornyelse …. • Minner om Rådets fornyelsesstrategi: integrere fornyelsesaspektet i hele bredden av virkemidler • Ferskt tiltak: reorganisering med formål å generere et mer dynamisk råd • Forutsetning: Nok midler – Fondet må opprettholdes og helst styrkes