280 likes | 428 Views
SGO 4012 – Bygeografi Tema: Moderne og postmoderne tolkninger av urbanitet. Våren 2004 Per Gunnar Røe. Kursets formål og innhold. Emnet gir en fordypning i nyere teorier om byutvikling, byrelaterte problemer og bypolitikk
E N D
SGO 4012 – BygeografiTema: Moderne og postmoderne tolkninger av urbanitet Våren 2004 Per Gunnar Røe
Kursets formål og innhold • Emnet gir en fordypning i nyere teorier om byutvikling, byrelaterte problemer og bypolitikk • Kjerneområdet i pensum dekker sammenhenger mellom økonomisk endring og ulike former for differensiering, blant annet segregasjon, i vestlige storbyer • Det rettes videre søkelys mot betydningen av lokal kontekst i forhold til fattigdom, samfunnsdeltakelse og subjektiv velferd i ulike deler av byene • Et tredje relatert tema er utvikling av nye former for bypolitikk • Emnet legger vekt på å eksemplifisere og diskutere teorienes kontekstuelle forutsetninger.
Postmodernisme-debatten • Dreier seg om det har skjedd et radikalt brudd med tidligere politiske, økonomiske og sosiokulturelle utviklingstrekk • Teoretikerne, som er uenige om hva dette bruddet består i, kan grupperes i to • Noen hevder dagens situasjon bare er ”business as usual”, bare raskere – en hypermoderne fase i kapitalismen • Andre mener endringshastigheten i alle sider ved det globale samfunn er tilstrekkelig for å kunne snakke om en revolusjon
Dear og Flustys (1998) Postmoderne Urbanisme • Tar utgangspunkt i at tradisjonell urbanisme har utspilt sin rolle i takt med at det modernistiske tankegodset er underminert • Tomrommet som etterlates fylles av ulike konkurrerende urbane (ir)rasjonaliteter • Konsentrasjonen og lokaliseringen av disse effektene skaper det postmoderne samfunnets geografi(er) og et nytt romlig-temporært mønster
Chicago-skolen • Teorien om konsentrisk byutvikling (Burgess): Evolusjonen av ulike sosiale områder, som former konsentriske soner • Sektor-teorien (Hoyt): Byers tendens til å utvikle seg i et stjerneformet mønster • Flerkjerne-teorien (Harris og Ullman): Byer har en celledelt struktur der arealbruken utvikles rundt de mange vekstkjernene i metropolen
Chicago skolens dominans • Mye av det 20. århundrets byforskning har tatt utgangspunkt i disse modellene, som også har hatt innflytelse på byplanleggingen • De sannsynlige årsakene til teorienes dominans: • Modellenes enkelhet • Det enorme antallet publikasjoner
LA-skolen • Kilden var fagpersoner og akademikere basert i Sør-California på 1980-tallet (spesialnummer av Society and Space i 1986) • Det som skjedde i Los Angeles regionen ble betraktet som symptomatisk for en bredere sosiogeografisk transformasjon som fant sted i hele USA • LA ble betraktet som ”kroneksempelet” på en ny og mer generell urban dynamikk • Det ble forespeilet at antallet studier av Los Angeles raskt ville overgå forskningen på Chicago
Hovedfokuset er restrukturering • De-industrialisering og reindustrialisering • Framveksten av en informasjonsøkonomi • Nasjonalstatens tilbakegang • Framveksten av nye nasjonalismer • Stillehavskyst-områdenes økte betydning
Fire grunnleggende LA-økologier (Banham 1973) • Surfurbia (badebyene, alt det andre misunner LA) • The foothills (de privilegerte enklavene Beverly Hills, Bel Air, etc.) • The plains of Id (de endeløse slettene av hus, gater og motorveier) • Autopia (motorveisystemet, som utgjør et enkelt og helhetlig sted)
Sojas (1989) LA En desentralisert metropol drevet fram av • Post-Fordismens fragmentering (et fleksibelt og disorganisert regime for kapitalakkumulasjon) • En postmoderne bevissthet (en kulturell og ideologisk rekonfigurasjon som endrer hvordan vi erfarer vårt sosiale liv)
Empiriske bevis for byutviklingen i Sør-California • Edge Cities (ved motorveikryssene i utkanten av byen) • Privatopia (”Edge city”’enes privatiserte boligområder) • Cultures of Heteropolis (etnisk pluralisme, arkitektonisk mangfold og sosioøkonomisk polarisering) • City as Theme Park (steder for endeløs simulering, ”romløshet” og fysisk overvåkning og kontroll; Disneyland er arketypen) • Fortified City (festningsceller for de rike og steder der politiet terroriserer fattige) • Interdictory Space (hvordan ulike typer festningsverk har spredt sin undertrykkelse og overvåkning over hele byen) • Historical Geographies of Restructuring (det er få historiske geografier skrevet om Sør-California) • Fordist versus Post-Fordist Regimes og Accumulation and Regulation (urbanismen i Sør-California er en konsekvens av denne strukturelle endringen) • Globalization (LA er åsted for de romlige konsekvensene av Post-Fordismen) • Politics of Nature (Byutvikingen i Sør-California er bare mulig ved å manipulere naturen)
Postmoderne Urbanisme • Global latifunda (naturen forenklet av monokulturell produksjon) • Holsteinization (monokultiveringen av folk som forbrukere for å høste deres ønsker og håp) • Praedatorianism (bruken av vakter med ulik grad av legitimitet) • Flexism (et mønster av produksjon og forbruk preget av fleksibilitet og hurtighet) • Bi-polar disorder (en global sosial orden som er mye mer komplisert enn klassestrukturene) • Cybergeoise ( bor i de ”store husene med styrings- og kontrollfunsjonene) • Protosurbs (marginaliserte og ”til overs”, som trekkes inn i den fleksible produksjonen når det er bruk for dem) • Memetic contagion (ulike individers/gruppers kulturelle innflytelse på hverandre og interkulturelle konflikter)
En alternativ bystrukturell modell • D & F hevder å ha avdekket et epistemologisk radikalt brudd med tidligere praksiser • Dette er et godt nok argument for en LA-skole, en ny diskurs • Istedenfor Chicago-skolens konsentriske struktur, har de identifisert en postmoderne byutvikling der den urbane periferien organiserer senteret • Byene utvikles ikke som konsentrerte lokaliseringer, men som fragmenterte pakker innenfor et Citistãt • Materielt består Citistãt av de kommersialiserte lokalsamfunnene og de marginaliserte • Virtuelt består Citistãt av cyburbia og cyberia • Sosial orden opprettholdes av ”enighetsfabrikken” og vaktstyrken
En ny forskningsagenda • Systemet av verdensbyer og deres globale sammenknytning • Sosial polarisering i byene • Fragmentering av byrom og kognitivt liv • Informasjonsalderens utfordringer
”Simcities” (Soja 2000) • Det handler om restruktureringen av den urbane forestillingsverdenen • Det finnes multiple realiteter • Det er vanskelig å skille mellom det som er reelt og forestilt • Hyperrealitet viser til den økende forvirringen og sammensmeltningen av det reelle og imaginære • ”Simulacra” (Baudrillard) er den kumulative erstattelsen av den reelle verdenen • ”Simulacrum” er en perfekt kopi av en original som kanskje aldri har eksistert
Baudrillards periodiske epistemer • Speilmetaforen: Modeller for å fatte verden, vitenskapelige metoder • Maskemetaforen: Skjulte strukturer som måtte avdekkes (marxisme, freudianisme) • Simulacrum-metaforen: En ny kritisk epistemologi, med vekt på tegn og simuleringer • Ren simulacrum: Der image ikke har noen som helst relasjon til en realitet, alt som er tilbake er ekstasen over å kommunisere
Cyberspace • Cyberspace representerer seg selv som det viktigste årsaksmedium for produksjon av hyperrealitet • Hyperrealister bruker IKT for å erstatte den naturlige og sosiale verden med en teknologisk mediert hyperrealitet • Mens noen mennesker får bedre informasjon gjennom økt båndbredde, blir nok de fleste bare mer manipulert • Det skjer i følge kritikerne en erstatning av det ”sanne demokrati” med en simulert kommersiell versjon • Cyberspace betyr ikke geografiens død eller byenes tilbakegang
”Simcities” • Soja beskriver et sammensatt produkt av en restrukturert urban forestillingsverden • LA er kanskje den ultimate bysimulator, der flere designere, planleggere, politikere, forretningsfolk og borgere enn noe annet sted erstatter aktivt realitet med ulike simuleringer • Den nye amerikanske byen er rekomponert til variasjoner over en temapark • Det er tilrettelagte hyperreelle verdener av simulerte kulturer, bykulturer, livsstiler og konsumentpreferanser • Letingen etter et sted å bo på og et lokalsamfunn delta i ligner stadig mer på et besøk i Disneyland • Det vokser fram stadig mer spesialiserte boligområder og lokalsamfunn • Det er boligområder og urbane landsbyer for de som vil bo i kopier av Cervante’s Spania eller en Gresk øy • Dette gir en langt mer finmasket segregasjon enn modernismens
Wessels kritikk av LA-skolen • Noen kritikere forkaster hele prosjektet, og aksepterer verken det situasjonsbeskrivelsen eller analysene • Andre aksepterer deler av budskapet, enten behovet for ny teori eller den nye diagnosens relevans • Wessel føler seg beslektet med de siste og forsøker å skissere en analytisk middelvei som kan skyve debatten i en mer fokusert retning
Han gjør dette av to årsaker • Fordi LA ser annerledes ut, han aksepterer ikke Sojas påstand; ”it all comes together in Los Angeles” • Men han tror at dens fysiske og sosiale økologi har stor betydning som tekst • Den fanger inn en stemning som rekker langt utenfor Sør-California • Fordi letingen etter komparativ forskning og stasningen på empirisk evaluering utgjør en stor utfordring for samfunnsvitenskapen
LA-skolens betydning • Selv om den gamle urbanismen ikke duger lengre, må man fortsatt forsøke å forstå sammenhenger i tid og rom og spesifikke aktiviteter og mikro-makro forbindelser • Meta-narrativene fra LA gir mange idéer til empirisk forskning, men de kan ikke brukes samtidig
Harvey (1993) om sted og rom • Vil undersøke de skiftende relasjonene mellom rom og sted • Vil forklare hvorfor stedbundne identiteter er viktigere i en verden der romlige barrierer mot utveksling, forflytning og kommunikasjon reduseres
Stedsbegrepets betydning • Det er mange ord og begreper som peker på en type sted • Sted har også en rekke metaforiske betydninger • Harvey hevder at nedbrytningen av romlige barrierer har underminert de gamle materielle og territorielle definisjonene av sted • Samtidig har tid/rom-kompresjonens ”trussel” rettet oppmerksomheten mot de metaforisk og psykologisk mening • Dette gir i sin tur nye materielle definisjoner av sted gjennom ekskluderende territoriell adferd
Hvorfor stedet har blitt viktigere: • Romlige relasjoner er restrukturerte, noe som har endret steders posisjon i det globale mønsteret av kapital akkumulasjon (de gamle industribyene) • Reduserte transportkostnader har gjort produksjon, handle, markedsføring og særlig finanskapitalen mer geografisk mobil, noe som har gitt friere lokaliseringsvalg (selskaper er dermed mer opptatt av steders kvaliteter) • De som holder til på et sted blir oppmerksomme på at de konkurrerer med andre steder etter den høymobile kapitalen (steder må derfor skille seg ut fra andre steder) • Det er vanskeligere å finne lønnsomme prosjekter som kan absorbere overskuddskapital, og mye av overskuddet har gått til spekulativ stedskonstruksjon (salget av steder er intenst)
Steder som diskurser • I postmoderne tenkning er man opptatt av den diskursive konstruksjonen av identitet og steder på en måte som har lite å gjøre med den fysiske lokaliseringen • Steder kan ikke beskrives diskursivt som falske eller genuine, men bare gjennom måten de er forestilt • Dette står i motsetning til distinksjonen mellom autentiske og inautentiske samfunn eller steder • Utopister har forsøkt å skape steder med tilhørighet, sikkerhet og stedsfølelse, men det er vanskelig • Noen ganger dannes likevel stedsfølelese/identitet der man ikke venter det (det kommersielle Times Square)
Konstruksjonen av steder gjennom romlige praksiser De materielle praksisene og erfaringene i konstruksjonen av steder må relateres dialektisk til den måten steder er representert og forestilt • Hvordan er steder konstruert og erfart som materielle gjenstander? • Hvordan er de representert i diskurser? • Hvordan brukes de som representasjoner, som symbolske steder? • Den dialektiske relasjonen mellom erfaring, persepsjon og imaginasjon kommer dermed i fokus
Sted og makt • Stedet har ingen makt i seg selv (lokaliteter, regioner, nabolag eller stater har ingen kausalkrefter) • Det spørsmålet man kan stille seg er hvorfor og hvordan aktører investerer i steder med sin sosiale makt • Hvordan og med hvilken hensikt benyttes makten?
Sibleys binære by (2001) • Han tar utgansgpunkt i Sojas (1999) tese om et ”tredjerom” (”thirdspace”) • Han er enig med Soja at en kritisk romlig forestillingsverden er viktig, men han er delvis uenig med Soja: • Tredjeroms-tenkningen er ikke helt ny • Det binære gir oss grenser og strukturer som reduserer angst • Vi må ta psykoanalysens påstander alvorlig (vi trenger grenser, men de bør være påvirkelige og kunne forhandles)