220 likes | 355 Views
TEMA III MEDIER OG HELSE. Helena Sandberg, dosent, Institusjonen for kommunikasjon og medier Lunds universitet har hatt hovedansvar for utformningen av temaet i samarbeid med Karin C Ringsberg , professor, Nordic School of Public Health NHV. Formål .
E N D
TEMA IIIMEDIER OG HELSE Helena Sandberg, dosent, Institusjonen for kommunikasjon og medier Lunds universitet har hatt hovedansvar for utformningen av temaet i samarbeid med Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV
Formål Formålet med TEMA III er at deltakerne, gjennom å reflektere og diskutere, skal forstå mediers påvirkning, samt at deltakerne skal utvikle sin kritiske vurderingsevne i både positiv og negativ forstand til hva mediene fremstiller og rapporterer om. H Sandberg og K C Ringsberg
Tema III er delt opp i fire diskusjonsområder • Helsekompetanse:Diskusjon og refleksjon rundt hvorfor helse er medialt gangbart, samt trender angående rapportering. • Kart og kompass. Medier styrer en stor del av hverdagen vår. Diskusjon rundt hvordan medier bestemmer agendaen i samfunnet på ulike nivåer. • Hvordan ser mediehverdagen vår ut? Digitale medier og Internett har endret både voksnes, ungdoms og barns medievaner. Diskusjon ut fra deltakernes egne erfaringer • Hvorfor er barn så interessante for markedsførere? Det blir diskusjon om hvordan reklame kan påvirke barn og ulike mediers holdninger til reklame, samt hvordan deltakerne selv forholder seg. H Sandberg og K C Ringsberg
Hvorfor er helse medialt gangbart? • Alltid aktuelt. • Høy oppmerksomhetsverdi. • Behagelig. • Ofte omstridt. H Sandberg og K C Ringsberg
Diskusjonsspørsmål • Hvilke kanaler retter seg mot småbarnsforeldre? • Dersom det finnes slike, hvilke emner tar de opp? • Dersom dere leter etter kunnskap om barns helse og helsefremmende aktiviteter. Hvor henvender dere dere da? • Hvor godt forstår dere informasjon om barns helse? H Sandberg og K C Ringsberg
Tabell 1. De fem vanligste kildene som nordiske foreldre benytter når de søker etter informasjon om barns helse (2011). Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg
Tabell 2. Nordiske foreldres forståelse av informasjon om rundt barns helse i aldersgruppen 2–6 år.(2011) Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg
Mediene fungerer som kart og kompass H Sandberg og K C Ringsberg
Diskusjonsspørsmål – øvelse 1. • Hvilket/hvilke emner eller helseproblemer opplever dere at får veldig mye plass i mediene akkurat nå? • Savner dere noen emner? • Hvorfor tror dere at det blir slik? H Sandberg og K C Ringsberg
Mediene er mektige gjennom deres: • Tilpasningskraft (medienes logikk setter sitt preg på samfunnet og deres aktører). • Inspeksjonskraft (mediene gransker og overvåker samfunnsinstitusjoner og politiske prosesser). • Publisitetskraft (mediene bestemmer dagsorden i samfunnet). H Sandberg og K C Ringsberg
Diskusjonsspørsmål – øvelse 1. • Hva slags bilder har dere sett i ulike reportasjer eller innslag om helse. • Hva kjennetegner bildene? • Hvem eller hva portretteres? • Hvordan påvirker valget av bilder oss? • Hvilke fordeler og ulemper er det med det store informasjonsutvalget i dagens medier? H Sandberg og K C Ringsberg
Fordeler med utvalget • Medisinsk behandling avmystifiseres. • Avstanden mellom produsent–forbruker reduseres. • Lettere å delta i beslutninger som angår egen helse. H Sandberg og K C Ringsberg
Ulemper med utvalget • Vanskelig å sortere. • Redusert kvalitet. • Dårlig veiledning. • Unødig uro. • Status quo. H Sandberg og K C Ringsberg
Hvordan ser mediehverdagen vår ut?Diskusjonsspørsmål • Hva slags medier benytter barnet ditt? • Hvor mange timer per dag ser barnet på TV? • Bruker dere å se på TV sammen med barnet? • Hvilke programmer ser barnet på? • Noter om det kommer reklameinnslag, hvor lenge og om hvilke produkter. H Sandberg og K C Ringsberg
Tabell 3. Nordiske barns (2–6 år) mediebruk. Gjennomsnittlig antall timer 1996 og 2011. Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg
Tabell 4. Nordiske foreldres begrensning av barnets bruk av medier. Barn i aldersgruppen 2–6 år 2011. Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg
Barn og unges mediehverdag H Sandberg og K C Ringsberg
Trender • Økt rapportering om helse i mediene. • Økt kommersialisering. • Barna, en stadig viktigere målgruppe. H Sandberg og K C Ringsberg
Hvorfor er barn så interessante for markedsførere? • Økt velstand, mer penger til forbruk. • Endrede verdier, økt status, stor innflytelse på husholdningens forbruk og innkjøp. • Fremtidens forbrukere. H Sandberg og K C Ringsberg
Mat og markedsføring • Matpreferanser og matvalg påvirkes av reklame. • Markedsføringen er teknisk sofistikert og diffus/integrert. • Reklameinvesteringer flyttes fra tradisjonelle medier til ”nye” medier. H Sandberg og K C Ringsberg
Internett og reklame • Frivillig interaksjon. • Forkledt reklame. • Varemerkeambassadører. • Barm ikke bevisst på reklameeksponering. • Naive når det gjelder kommersiell påvirkning til langt opp i årene. • Strengere regulering fører ikke automatisk til færre tilfeller av overvekt / dårlig helse blant barn. • Markedet er ikke eneste pedagog i barns forbrukersosialisering og helseutvikling. H Sandberg og K C Ringsberg
Lesning/ressurser til videre fordypning Instituttet for reklame og mediestatistikk http://www.irm-media.se/ von Haartman, F. (2009) Stakeholder viewson policy options for marketingfood and beverages to children; Findings from thePolMarkproject in Sweden. Karolinska Institutetsfolkhälsoakademi 2009:9, ISBN 978-91-86313-08-1 http://ki.se/content/1/c6/08/19/17/KFA_2009_9.pdf Hastings, G., McDermott, L., Angus, K., Stead M. & Thomson, S. (2006) The extent, nature and effectsoffoodpromotion to children: A reviewoftheevidence. http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/Hastings_paper_marketing.pdf Nordicom-Sverige (2011) Mediebarometern 2010http://www.nordicom.gu.se/?portal=publ&main=info_publ2.php&ex=335 Ekström, L. & Sandberg, H. (2010). ”Reklamfunkarinte på mig…” Unga, marknadsföringochinternet. Nord 2010:502. København: Nordisk ministerråd. http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2010-502 Sandberg, H. (2010) Godisoch medier: en söt sur eller besk upplevelse? I K.M. Ekström (red). Unga konsumenter – utsattaochkapabla(s. 78–89). Karlstad: Konsumentverket. http://www.konsumentverket.se/Global/Konsumentverket.se/Best%C3%A4lla%20och%20ladda%20ner/rapporter/2011/ Rapport_Unga_Konsumenter_utsatta_och_kapabla.pdf Sandberg, H. (2005) ”Medier som arena förhälsokommunikation”. Nordicom Information, 27(2): 27–36. http://www.nordicom.gu.se/common/publ_pdf/184_027-036.pdf Småungaroch medier2010 (Medieanvändningen hos barn 2–9år) http://www.statensmedierad.se/Publikationer/Produkter/Smaungar--Medier-2010/ Ungaoch medier 2010 (Barn ochungas (9–16 år) medievardag) http://www.statensmedierad.se/Publikationer/Produkter/Ungar--Medier-2010/ H Sandberg og K C Ringsberg