Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen

1. Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse

2. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

3. Legevakt Legevaktlokalet Legevaktsentral Organiseres som: Kommunal legevakt Interkommunal legevakt

5. Rød hastegrad; Potensiell eller manifest livstruende situasjon. Eks; sterke brystsmerter >5 min, trafikkulykke Gul hastegrad; Mulig alvorlig tilstand. Eks; trusler om selvmord, høy feber med nedsatt allmenntilstand, akutte magesmerter Grønn hastegrad;Tilstand som ikke haster Eks; rusk på øye, sår hals

6. Telefon-triage: Fastsetting av hastegrad etter kartlegging og vurdering av pasienters tilstand Sykepleierråd: Medisinske råd til pasienter gitt av sykepleier på telefonen

7. Telefonråd

9. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

10. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2) • Legevaktsentralen skal: • motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemme-sykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser • Skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen • Må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk (Kap 2 §10)

11. Legevakttjenestens innhold Tjenestens innhold er ikke lovfestet eller nedfelt i noen forskrift

12. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

13. Vurdere, prioritere og beslutte

14. Sykepleierbeslutninger • I Norge avsluttes ca 25 % av alle henvendelser til legevakt av sykepleier • Store variasjoner mellom legevakter • 75% er grønn hastegrad, 23% gule og 2% røde • Minst halvparten av de grønne trenger ikke mer enn medisinske råd • Sykepleier håndterer også røde hastegrader Ref Vakttårnprosjektet 2007-2013

15. Hansen EH, Hunskaar S. Development, implementation, and pilot study of a sentinel network («The Watchtowers») for monitoring emergency primary health care activities in Norway. BMC Health Services Research 2008;8:62

16. Metode: • Alle landets legevakter ble invitert til å delta i studien • 44 kommuner ble vurdert • Vakttårnene: 18 kommuner og sju legevakter

17. Alta Tromsø Austevoll Kvam Nes Solør Arendal

18. Resultat: • Vi viste at vi hadde et representativt utvalg av legevakter • Kommunene som deltok i Vakttårnene var representative for kommune-Norge

19. Konklusjon: • Vakttårnene er et representativt utvalg av legevakter i Norge, og data som samles inn gjenspeiler nasjonale tall

20. Hansen EH, Hunskaar S. Sentinel monitoring of activity of out-of-hours services in Norway in 2007: an obervational study. BMC Health Services Research. 2009;9:123

21. Metode: En observasjonsstudie som beskrev aktiviteter i Vakttårnene gjennom hele 2007

22. Resultat: • Telefon utgjorde den hyppigste kontaktmåten til legevakt • Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre land • Aldersgruppen 0-7 år stod for den høyeste kontaktraten og kvinner hadde en høyere kontaktrate enn menn • Sykebesøk og utrykning utgjorde en liten andel av alle tiltak

23. Resultat: • Grønn hastegrad utgjorde 76% av alle kontakter • 24 % av kontaktene ble håndtert av sykepleier

24. Konklusjon: • Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre land • En høy andel av kontaktene hastet ikke • Valide tall fra legevakt er viktig for den lokale tjenesten, beslutningstakere og politikere

25. Betydning for praksis Nasjonalt og internasjonalt: • Myndighetene bruker dataene til utredninger, forskrifter, veiledere etc • Norge kan sammenligne seg med andre land • Dataene har betydning for organisering av legevakt Lokalt: • Endring av bemanning • Utarbeidelse av turnus • Lønn • Opprettholdelse av legevakter og arbeidsplasser

26. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

27. Hansen EH, Hunskaar S. Telephone triage by nurses in primary care out-of-hours services in Norway; An evaluation study based on written case scenarios BMJ Quality and Safety. 2011;20:390-6

28. Metode: • En evalueringsstudie der hastegrad i 20 skriftlige scenarioer ble vurdert av 83 legevaktsykepleiere • Casene ble validert av et ekspertpanel • En sub-gruppe på 18 sykepleiere revurderte samme cases etter 4 måneder

29. Resultat: • Totalt var 78% av alle vurderingene korrekte • Det var signifikante forskjeller i korrekt klassifisering mellom Vakttårnene • Ingen signifikante forskjeller i klassifisering mellom profesjonsgruppene, erfaring på legevakt eller stillingsprosent • Det ble totalt undertriagert i 12% og overtriagert i 18% av casene

30. Resultat: • Sykepleiernes hastgradsfastsetting ble sammenlignet fra 1. til 2. gang med et samsvar på 0,68 målt med Cohen’s kappa • Arbeidserfaring påvirket ikke beslutningene • Signifikante forskjeller i samsvar etter stillingsprosent • Andelen korrekte klassifikasjoner innen de tre hastegradene var ganske like og høy

31. Konklusjon: Kvaliteten på beslutninger av hastegrad var høy, og sykepleiers kompetanse ved hastegradsfastsetting var sikker for pasientene

32. Betydning for praksis • Det er dokumentert at sykepleiere har rett vurderingskompetanse på legevakttelefonen • Hastegradsvurdering var sikker for pasientene

33. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

34. Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning?

35. Hansen EH, Hunskaar S. Understanding of and adherence to advice after telephone counselling by nurse: A survey among callers to a primary emergency out-of-hours service in Norway. Scandinavian Journal of trauma, resuscitation & emergency medicine 2011;19:48

36. Metode: • Telefonintervju med 100 innringere som hadde fått råd av sykepleier på en lv-sentral • Seks spørsmål fra intervjuet ble sammenlignet med innringers lydlogg • Innringerne anga om de forstod og fulgte de medisinske rådene, og hva kontakten førte til • Svar fra norske og ikke-norske innringere ble analysert

37. Resultat: • 99 svarte at de forstod rådene • 18 pasienter hadde ikke fullt samsvar mellom intervju og lydlogg • 93 svarte at de fulgte rådene • 79 fikk svar på det de lurte på • Nok tid på telefonen 95 • 74 stolte på sykepleiers vurdering • 22 kontaktet fastlegen i etterkant • 11 kontaktet legevakten i etterkant • 5 ville helst ha snakket med lege

38. Resultat fortsetter: • Ikke–norske innringere stolte i mindre grad på sykepleier enn de norske innringerne • Ikke-norske innringere fulgte rådene i mindre grad enn norske innringere • De to gruppene tok i samme grad kontakt med fastlegen og legevakt i etterkant

39. Hva førte kontakten til?

40. Konklusjon: • Nesten alle innringere forstod og fulgte rådene • To-tredjedeler hadde ikke kontakt med annet helsepersonell for samme plager etter kontakt med sykepleier • Ikke-norske innringere utfordret sykepleiers kommunikasjonsferdigheter

41. Andre funn • Sykepleierne gjorde gode vurderinger og ga pasientene gode råd • Pasientene gjør som sykepleier sier • Pasientene har høye forventninger til sykepleiers kompetanse • Lydlogg er et utmerket verktøy til å evaluere samtaler

42. Hva mener pasientene? Sitater • «Sykepleier snakket så mye at jeg fikk ikke sagt mitt» • «Spl hadde ingen kunnskap om dette, jeg ville vite hva det var, jeg» • «Spl skulle kunne mer om Tetanus» • «Noen ganger føler jeg at det ikke haster nok, er det nødvendig at du ringer liksom..» • «Definisjon på allmenntilstand kan jeg da» • «Ikke bruk dødmannsknappen:Ta en Paracet og se an!»

43. Sitater: • «Jeg fikk gode begrunnelser, det er viktig!» • «Sykepleier er bedre til å kommunisere enn leger» • «Jeg følte ikke at jeg stilte dumme spørsmål» • «Spl «tok» situasjonen og skjønte hva det handlet om» • «Jeg ble lyttet til og tatt på alvor»

44. Sitater.. • «Spl brukte god tid og jeg fikk gode forklaringer på symptomer» • «Jeg var redd og usikker, så ble jeg glad og veldig fornøyd» • «Jeg fulgte rådene til punkt og prikke, spl var proff» • «Fikk svar på det jeg lurte på jeg» • «God samtale, betryggende»

45. Hva har vi lært av dette? • Sykepleier gjør en solid jobb og har et stort ansvar i legevaktsentral • God kommunikasjons krever trening • Etikk og gode holdninger er avgjørende for en god samtale • Faglighet og kompetanse • Pasientene har store forventninger til sykepleier

46. Metode for bruk av lydlogg til kompetanseheving

47. Vurdering av samtalene • Får sykepleier fram nødvendige formalia på en god måte? • I hvilken grad får sykepleier fram nødvendig informasjon i løpet av samtalen? • I hvilken grad viser/bruker sykepleier adekvat faglig kompetanse under samtalen? • I hvilken grad sikrer sykepleier at informasjonen som er gitt også er forstått? • I hvilken grad avslutter sykepleier samtalen på en god måte? • I hvilken grad klarer sykepleier å styre og lede samtalen på en god måte? • I hvilken grad oppleves sykepleier som en god lytter under samtalen? • I hvilken grad viser sykepleier innlevelse og gir omsorg? • I hvilken grad er sykepleiers stemmebruk tjenlig i kommunikasjonen med innringer? • Hvordan er helhetsinntrykket av samtalen?

48. Informasjon, prioriteringer og råd må bli forstått og akseptert

49. Sykepleierne utgjør den største ressursen i helse-Norge • Sykepleieres brede bidrag i helsetjenesten må forskes på og dokumenteres • Hvis den ikke etterspørres må vi bli flinkere til å formidle • Forskning må ha betydning for kvalitet og kunnskapsutvikling i praksis

50. Sykepleier som rådgiver og informasjonskanal • Sykepleiere gir råd og informerer pasienter hver eneste dag • Sykepleiernes brede fagkunnskap og tilnærming gir god vurderingskompetanse og rådgivning i alle sammenhenger der sykepleietjenesten bidrar • Og…kanskje har vi noe å lære….