Innledning

1. 2. Avtalerettslige temaerManuduksjoner i obligasjonsrettfor 3. avdeling våren 2006Sondre Dyrland og Herman Bruserud

2. Innledning • Avtalerettens hovedtemaer Part A Avtalers ugyldighet – mangler ved partenes kompetanse, tilblivelsen, formen eller innholdet Avtale Avtalers inngåelse – hva skal til for at det foreligger avtale? Part B Avtalers innhold – tolking og utfylling

3. Innledning Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

4. Innledning • Fullmakt • Ugyldighet – hovedvekt på konsept og virkninger • Nærmere om avtl. § 33

5. Fullmakt • Hva er fullmakt? • A slutter avtale på vegne av B med tredjemannen C • Fullmakt i tradisjonell forstand som skal behandles her – ikke andre mellommannsformer eller juridiske personers ”organers” adgang til å binde den juridiske person • Mellommenn som tilsiktes å kunne kontrahere for en annen • Hovedspørsmålene • Hvordan og i hvilket omfang kan fullmektigen binde fullmaktsgiver • I hvilken grad kan tredjemenn bygge rett – i forhold til fullmaktsgiveren – på fullmektigens handlinger • Opptrer i annens regning – uten økonomisk risiko for de avtaler de formidler

6. Fullmakt • Andre mellommannsformer o.l. enn tradisjonell fullmakt som ikke behandles her • Eksempler på mellommannsformer • Handelsagentur • Handelsreisende • Kommisjon • Meglere • Bud • Stråmenn • Prokura • Juridiske ”organers” adgang til å binde den juridiske person • Daglig leder, styre osv.

7. Fullmakt • De ulike relasjonene • Det ytre forholdet – forholdet fullmaktsgiver – fullmaktsgivers medkontrahent • Det indre forholdet –forholdet fullmaktsgiver – fullmektig • Forholdet mellom fullmektig og tredjemann Fullmektig Det indre forholdet Fullmaktsgiver Det ytre forhold Potensiell medkontrahent for fullmaktsgiver Fullmaktsgivers medkontrahent

8. Fullmakt • Forskjellige fullmaktstyper - inndelinger • Selvstendige og uselvstendige fullmakter • Selvstendige fullmakter • Kommer til uttrykk i det ytre – overfor tredjemenn • Fullmektigen kan ha en legitimasjon som går utover den rett fullmektigen har i forhold til fullmaktsgiveren • Uselvstendige fullmakter • Kommer kun til uttrykk i det interne forholdet – mellom fullmaktsgiver og fullmektig • Kommer til uttrykk overfor tredjemenn kun via fullmektigen selv • Ikke rom for legitimasjon utover den rett fullmektigen har til å binde fullmaktsgiver

9. Fullmakt • Avtalelovens system • Stillingsfullmakt – avtl. §§ 10 (2) og 15 • Selvstendig fullmakt • Frasagnsfullmakt – avtl. § 13 • Selvstendig fullmakt • Oppdragsfullmakt – avtl. § 18 • Uselvstendig fullmakt • Fullmaktstyper utenfor avtalelovens system - hovedtyper • Toleransefullmakt • Selvstendig fullmakt • Kombinasjonsfullmakt • Selvstendig fullmakt

10. Fullmakt • Det ytre forholdet – forholdet mellom fullmaktsgiveren og medkontrahenten Fullmaktsgiver Fullmaktsgivers medkontrahent Det ytre forholdet

11. Fullmakt • Stiftelse av fullmakt • Uselvstendige fullmakter (oppdragsfullmakt) • Stiftes ved erklæring fra fullmaktsgiver til fullmektig (ikke beregnet på forevisning for tredjemann) – avtl. § 18 • Selvstendige fullmakter • Frasagnsfullmakt • Særskilt erklæring til tredjemann (ikke generell annonsering mv.) – avtl. § 13 • Offentlig kunngjøring – avtl. § 14 • Skriftlig fullmakt beregnet på forevisning til tredjemann – avtl. § 16 • Stillingsfullmakt • Inntar stilling (ansettelser/enkeltstående oppdrag) etter avtale med fullmaktsgiver, og som etter lov eller sedvane medfører beføyelse til å handle på fullmaktsgiverens vegne – avtl. §10

12. Fullmakt • Andre selvstendige fullmakter – toleransefullmakt og kombinasjonsfullmakt • Toleransefullmakt – fullmaktsgiveren har forholdt seg passiv til fullmektigens opptreden, og opptredenen gir tredjemann grunn til å tro at fullmektigen har fullmakt • Kombinasjonsfullmakt – forskjellige samvirkende forhold gir tredjemann begrunnede forventninger om at vedkommende har fullmakt • Kan stilles spørsmål ved om de er egne fullmaktstyper eller kun sider ved legitimasjonen – flytende overganger • Begrepsdannelsen beror på en inndeling etter ”stiftelsesgrunnlaget” og ikke grunnlaget for legitimasjon overfor tredjemann som de tradisjonelle kategoriene

13. Fullmakt • Fullmektigens rett til å binde fullmaktsgiveren • Må avgjøres ved en tolking av fullmakten sammen med eventuelle supplerende/innskrenkende instrukser som er gitt av fullmaktsgiveren

14. Fullmakt • Fullmektigens legitimasjon til å binde fullmaktsgiveren Fullmakten utad – overfor den aktsomt godtroende medkontrahent Legitimasjon Rett Fullmakten internt – fullmektigens rett overfor fullmaktsgiveren

15. Fullmakt • Spørsmålet: Er fullmaktsgiveren bundet hvis fullmektigen handler utenfor sin rett, men innenfor sin legitimasjon? • Uselvstendige fullmakter – avtl. § 11 (2) • Intet rom for legitimasjon som går ut over retten • Selvstendige fullmakter – avtl. § 11 (1) • Fullmaktsgiveren blir bundet i den grad fullmektigen handler innenfor fullmakten (legitimasjonen), men utenfor retten, såfremt fullmaktsgiverens medkontrahent var i aktsom god tro • Fastleggelse av legitimasjonen (fullmaktens yttergrense) • Generelt: Må fastlegges etter tolking av det ytre uttrykk fullmakten har fått (eks. særskilt erklæring til tredjemann, offentlig kunngjøring mv.)

16. Fullmakt • Særskilt om stillingsfullmakter: ”Beføielse” som etter ”lov eller sedvane” tilligger innehaveren av en slik stilling • Sedvane: Objektiv fastleggelse av den alminnelige oppfatningen av stillingen • Lov: Henvisning til særlovgivningens presiseringer av innholdet av de beføyelser som tilkommer en person i en spesiell stilling

17. Fullmakt • Kan en ugyldig disposisjon bli gyldig? Fullmektig Det indre forholdet Fullmaktsgiver Det ytre forhold Fullmaktsgivers medkontrahent UGYLDIGHET

18. Fullmakt • De alminnelige ugyldighetsregler og regler om ratihabasjon gjelder nogenlunde tilsvarende – disse kommer vi tilbake til • Særskilt spørsmål: Hvor ”ugyldigheten” består i at fullmektigen har gått ut over sin legitimasjon • Kan fullmaktsgiveren godkjenne disposisjonen med bindende virkning overfor medkontrahenten? • Medkontrahent som ikke er i aktsom god tro – ja • Medkontrahent som er i aktsom god tro – trolig nei

19. Fullmakt • Retten til å tilbakekalle fullmakter – avtl. §§ 12-20 • Utgangspunktet: Fullmakter kan og skal tilbakekalles i samme form som de er gitt – avtl. § 12 (1) • Oppdragsfullmakt – tilbakekall overfor fullmektigen • Frasagnsfullmakt – tilbakekall overfor tredjemann (fullmaktsgiverens (opprinnelig potensielle) medkontrahent) • Stillingsfullmakt – fullmektigen fjernes fra stillingen • Direkte særskilt meddelelse til tredjemann alltid tilstrekkelig – avtl. § 12 (2), jf. § 13 • Modifikasjon ved stillingsfullmakt som beror på ansettelsesforhold – hvor den oppsagte blir stående i stillingen • Påbud i avtalerettslig forstand – virkning fra den har kommet frem, jf. avtl. § 7

20. Fullmakt • Fullmaktsgivelsens ugyldighet – betydningen for (det evt.) avtaleforholdet med tredjemann Fullmektig UGYLDIGHET Det indre forholdet Fullmaktsgiver Det ytre forhold Fullmaktsgivers medkontrahent

21. Fullmakt • Fullmakter som rammes av sterke ugyldighetsgrunner medfører at det ikke foreligger noen fullmakt • Fullmakter som rammes av de svake ugyldighetsgrunnene • Oppdragsfullmakter • Hvorvidt det foreligger fullmakt er avhengig av fullmektigens gode eller onde tro • Frasagnsfullmakter • Hvorvidt det foreligger en fullmakt er avhengig av tredjemannens gode eller onde tro • Stillingsfullmakter • Vil trolig alltid foreligge fullmakt

22. Fullmakt • Det indre forhold – forholdet mellom fullmaktsgiver og fullmektig Fullmektig Det indre forholdet Fullmaktsgiver

23. Fullmakt • Avtl. inneholder ingen regler om det indre forholdet • Kan kontraktsreguleres • En del regulering utenfor avtl. • Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper • Arbeidsrettslige regler • Sedvanedannelser • Analogier fra agent- og kommisjonsforhold

24. Fullmakt • Forholdet mellom fullmektigen og tredjemannen Fullmektig Fullmaktsgivers medkontrahent

25. Fullmakt • Fullmektigens erstatningsansvar overfor tredjemannen – avtl. § 25 • Situasjonene – det oppstår intet avtaleforhold mellom fullmaktsgiveren og tredjemann (modifikasjon i fkjl. § 1 (4)) • Fullmektigen har aldri hatt noen fullmakt • Fullmakten var opphørt på disponeringstidspunktet • Fullmektigen har handlet utenfor fullmaktens (legitimasjonens) yttergrense • Utgangspunktet: Fullmektigen har objektivt erstatningsansvar for det tap tredjemann lider ved at fullmektigen manglet eller hadde ufullstendig fullmakt • Unntak • Ansvarsfraskrivelse

26. Fullmakt • Fullmaktsgiveren ratihaberer avtalen eller blir bundet av den ved passivitet • Ved selv å oppfylle avtalen? (Uenighet i teorien) • Hvor tredjemann forstod eller burde forstått at fullmektigen manglet eller hadde ufullstendig fullmakt • Hvis både tredjemann og fullmektigen var like nærme til å se at fullmakt manglet eller var ufullstendig (forarb.) • Hvor fullmektigen var i unnskyldelig uvitenhet om at fullmakt manglet eller var ufullstendig • Erstatningsansvarets omfang • Det tap tredjemann lider ved at han ikke får noen rett mot fullmaktsgiveren – normalt den positive kontraktsinteressen

27. Ugyldighet – konsept og virkninger • Definisjon av ugyldighet • Foreløpig fastleggelse • Disposisjonen har ikke rettsvirkninger etter sitt innhold, men ugyldighetssituasjonen kan medføre enkelte rettsvirkninger • Ulike former for ugyldighet • Hel og delvis ugyldighet • Normalt vil avtalen være ugyldig i sin helhet hvis en ugyldighetsgrunn foreligger • Delvis ugyldighet forekommer • Hvor ugyldigheten kun relaterer seg til en (separat) del av avtaleforholdet • Ved enkelte typer innholdsmangler

28. Ugyldighet – konsept og virkninger • Sterke og svake ugyldighetsgrunner • Betydningen av skillet • Svake – kan ikke gjøres gjeldende overfor løftemottaker i aktsom god tro • Sterke – kan gjøres gjeldende også overfor løftemottaker i aktsom god tro • God tro-kravet til medkontrahenten • God tro-kravets innhold • Rammer den faktisk onde tro – dvs. kunnskap om det forhold ugyldigheten knytter seg til • Rammer normalt den uaktsomt gode tro – aktsomhetsterskelen vil variere • Tidspunktet for den gode tro – avtl. § 39 • Normalt når den annens viljeserklæring kom til hans kunnskap – første pkt. • En viss adgang til å ta hensyn til senere faktisk ervervet kunnskap, evt. at man burde ervervet kunnskap senere – annet pkt.

29. Ugyldighet – konsept og virkninger • Absolutte og relative ugyldighetsgrunner • Absolutte: Kan ikke repareres ved ratihabasjon • Relative: Kan repareres ved ratihabasjon

30. Ugyldighet – konsept og virkninger • Kategorier av ugyldighetsregler - innretning • Formmangler • Form som gyldighetsbetingelse er sjelden i dag • Habilitetsmangler • Løftegiver mangler kompetanse til å binde seg rettslig • Tilblivelsesmangler • Ugyldighet som følge av mangler ved tilblivelsen • Innholdsmangler • Ugyldighet som følge av mangler ved innholdet

31. Ugyldighet – konsept og virkninger Part B Habilitetsmangler Ugyldig ”disposisjon” Prosessen mot avtale Tilblivelsesmangler (og formmangler) Part A Innholdsmangler

32. Ugyldighet – konsept og virkninger • Formmangler • Eksempler på formregler med ugyldighetsvirkninger • Arvl. § 49 – krav om testaments form • El. § 54 (3) – krav om ektepakts form

33. Ugyldighet – konsept og virkninger • Tilblivelsesmangler • Oversikt over de ulike tilblivelsesmanglene • Falsk og forfalskning • Falsk – foreligger ikke noe utsagn fra den som fremstår som løftegiver • Forfalskning – hvor løftegivers utsagn er endret av en annen enn løftegiver • Forvanskning – avtl. § 32 (2) til (5) • Løftegivers utsagn er endret på vei fra løftegiver til løftemottager • Uberettiget utfylling • Løftemottageren er klar over at utsagnet er utfylt av en annen enn løftegiver, men antar at det har skjedd i forståelse med løftegiver • Erklæringsvillfarelse – avtl. § 32 (1) • Feilskrift eller annen liknende feiltakelse

34. Ugyldighet – konsept og virkninger • Tvang – avtl. §§ 28 og 29 • Grov tvang – avtl. § 28 • ”Ordinær” tvang – avtl. § 29 • Svik – avtl. § 30 • Løftegiverens utsagn er avgitt fordi løftegiveren har blitt lurt av løftemottakeren eller en tredjemann • Utbytning – avtl. § 31 • Utnyttelse av en annens nødstilstand, lettsinn, forstandssvakhet, uerfarenhet eller avhengighetsforhold til å oppnå eller betinge seg fordeler som det ikke skal ytes vederlag for eller et vederlag som står i åpenbart misforhold til fordelen • Simulasjon – avtl. § 34 • Løftegiver og –mottaker gir utad uttrykk for noe annet enn de reelle rettslige forhold (proforma)

35. Ugyldighet – konsept og virkninger • ”Den lille generalklausulen” – avtl. § 33 • Denne bestemmelsen kommer vi nærmere tilbake til • Illojalitet som selvstendig grunnlag? • Lenge antatt i teorien at det kan være selvstendig grunnlag for ugyldighet ved siden av avtl. § 33 • Finner også eksempler på det i rettspraksis • Sterke eller svake ugyldighetsgrunner? • Sterke • Falsk, forfalskning, forvanskning, noen tilfeller av erklæringsvillfarelse (eks. gaver), grov tvang • Svake • Uberettiget utfylling, de fleste tilfeller av erklæringsvillfarelse, ”ordinær” tvang, svik, utbytning

36. Ugyldighet – konsept og virkninger • Habilitetsmangler • Oversikt over de ulike habilitetsmanglene • Umyndighet - vgml. § 2 • Løfter avgitt av mindreårige og umyndiggjorte • En del begrensninger i hovedregelen om umyndighet som ugyldighetsgrunn – for eksempel vgml. §§ 33, 33 b, 34 og 46 • Motiverende sinnssykdom og mental svekkelse • Løftegivers utsagn er motivert av sinnssykdom eller høygradig psykisk utviklingshemming

37. Ugyldighet – konsept og virkninger • Sterke eller svake ugyldighetsgrunner? • Sterke • Motiverende sinnssykdom og mental svekkelse, de fleste tilfeller av umyndighet • Svake • Ved enkelte avtaler kan den umyndige være legitimert

38. Ugyldighet – konsept og virkninger • Innholdsmangler • Oversikt over de ulike innholdsmanglene • Avtaler mot lov eller ærbarhet – NL 5-1-2 • Avtaler i strid med lov • Rettsvirkningene av lovstridighet må avgjøres ved tolking av den enkelte lovbestemmelse – presumpsjon for ugyldighet kan ikke oppstilles • Avtaler i strid med ærbarhet • Avtaler som i sitt innhold er i strid med den alminnelige samfunnsmoral • Avtaler som tar sikte på å fremme et formål i strid med den alminnelige samfunnsmoral • Urimelig høy pris og forretningsvilkår som virker urimelig – prisl. §2

39. Ugyldighet – konsept og virkninger • Avtaler det vil være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre gjeldende – avtl. § 36 • Går nærmere inn på bestemmelsen som lempingsregel senere i forlesningsrekken • Urimelige standardvilkår i forbrukerforhold– avtl. § 37 • Særregler for standardvilkår i forbrukerforhold

40. Ugyldighet – konsept og virkninger • Nærmere om mulige rettsvirkningene i ugyldighetssituasjonen • Disposisjonen kan ikke kreves gjennomført etter sitt innhold • Ingen av partene har noen oppfyllelsesplikt i henhold til avtalens innhold • Kan ikke få dom for krav som bygger på ”avtalen” – heller ikke dom for oppfyllelsesinteressen” • Restitusjonsplikt • Foreligger en del spesielle begrensninger i restitusjonsplikten som vi ikke kommer inn på her • Hvor partene allerede har gjennomført hel eller delvis oppfyllelse av den ugyldige avtalen – skal som utgangspunkt restitueres • Kan foreligge rettslige hindringer – ugyldighetsinnsigelsen er for eksempel ekstingvert av tredjemann

41. Ugyldighet – konsept og virkninger • Kan foreligge faktiske hindringer – realytelsen er for eksempel forbrukt eller gått til grunne • Hvor det ikke kan gjennomføres restitusjon • Kan foreligge grunnlag for erstatningsansvar • Kan foreligge plikt til å fralegge seg berikelsen • Erstatningsansvar for ”tillitsinteressen” • Den negative kontraktsinteressen • Det tap som lides ved at man handler i tillit til at man har – eller er i ferd med å inngå – en gyldig avtale • Typiske tapsposter: Forhandlingsutgifter, slutningsutgifter, oppfyllelsesutgifter og disponeringstap • Avhengig av at de alminnelige erstatningsvilkår foreligger • Erstatningsansvar utenfor kontrakt som betinger at det foreligger culpøst forhold hos den ansvarlige • Reklamasjonsplikt i enkelte tilfeller – eks. avtl. §§ 28 og 32 • Vil kunne miste ugyldighetsinnsigelsen hvis den ikke gjøres gjeldende innen en viss tid

42. Ugyldighet – konsept og virkninger • Godkjennelse av ugyldige disposisjoner • Hvilke ugyldighetsgrunner kan repareres av løftegiver? • Formmangler • Må ”godkjennes” ved å ivareta formkravene • Habilitetsmangler • Umyndighet • Godkjennelse av vergen • Godkjennelse av den umyndige selv, når denne har blitt myndig • Sinnssykdom • Hvor den som lider av sinnssykdommen senere blir frisk • Tilblivelsesmangler • Kan generelt godkjennes

43. Ugyldighet – konsept og virkninger • Innholdsmangler • Regler om innholdsmangler som er begrunnet i vern om offentlige interesser – kan ikke godkjennes • Regler som er satt til vern av private interesser • Kan normalt gi avkall på rettighetene i etterkant, men kan ikke forhåndsfrafalle de • Reparasjonen kan ikke lide av den samme ugyldighetsgrunnen • Kan medkontrahenten motsette seg reparasjon av ugyldigheten? • Muligheter for spekulasjon/”melking” fra løftegivers side • Løftemottaker som var i god tro kan motsette seg løftegiverens ensidige godkjennelse • Uaktsom god tro må trolig likestilles med ond tro • Virkninger av reparasjonen • Normalt virkning ex tunc, men reservasjoner kan tenkes i forholdet til tredjemann

44. Ugyldighet – konsept og virkninger • Forholdet til ”tilgrensende” institutter • Konstratering mot noen andre lignende rettsvirkninger • Tilbakekall av løfter • Betinget løfte faller bort pga inntreden/ikke-inntreden av betingelse • Opphør pga etterfølgende omstendigheter • Heving av gyldig avtale • Konkursrettslig og annen omstøtelse • Særlig om mislighold og misligholdsvirkninger • Svikten ved ugyldighet knytter seg til avtalesituasjonen eller avtalen • Svikten ved mislighold og misligholdssanksjoner knytter seg til oppfyllelsen av avtalen

45. Ugyldighet – konsept og virkninger • Hevingssituasjonen sammenliknet med ugyldighetssituasjonen • I begge situasjoner kan det foreligge restitusjonsplikt (ved heving ex tunc) • Mulig erstatningsansvar utmåles etter forskjellige prinsipper • Ugyldighet – den negative kontraktsinteressen • Mislighold – den positive kontraktsinteressen • Den konkrete situasjonen vil avgjøre hva som vil kunne lønne seg (fordelaktige versus tapsbringende kontrakter) • Særlig om lemping og endring av forpliktelser og rettigheter • Mulige grunnlag for bortfall eller endring av gyldig stiftede rettigheter og forpliktelser • Uvirksomhetssituasjonen sammenliknet med ugyldighetssituasjonen • Avtalen er gyldig stiftet ved helt eller delvis uvirksomme kontrakter • Avtl. §36 dekker både ugyldighet og uvirksomhet

46. Nærmere om avtl. § 33 • Lovteksten ”Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjeldende.”

47. Nærmere om avtl. § 33 • Situasjonen B A ”viljeserklæring” ”vilde stride mot redelighet eller god tro, om han [B] gjorde erklæringen gjeldende” Hva må foreligge på det relevante tidsp.? Det relevante tidspunktet: ”den anden part [B] fik kundskap om erklæringen” ”paa grund av” • ”omstændigheter” • ”omstændigheter • (…) som det maa • antages, at han [B] • kjendte til”

48. Nærmere om avtl. § 33 • Nærmere om vilkårene • Omstendigheter • Bestemte faktiske omstendigheter til forskjell fra ”hypoteser” • Adressatens kunnskap om omstendighetene • Faktisk kunnskap om omstendighetene • Uaktsom uvitenhet om omstendighetene • Ordlyden isolert peker i retning av at uaktsom uvitenhet ikke rammes – imidl. lagt til grunn i teori og praksis at den uaktsomme uvitenhet rammes

49. Nærmere om avtl. § 33 • I strid med redelighet eller god tro • Sammenhengen med de andre vilkårene • Grunnen til at det vil stride mot ”redelighet eller god tro” å gjøre erklæringen gjeldende må forankres i oppfyllelsen av de andre vilkårene • Innvirkningsvilkåret • ”redelighet” eller ”god tro” – to selvstendige alternativer? • Generelt uttrykk for en hederlighetsbedømmelse • Objektiv norm • Hvilken hederlighetsbedømmelse partene selv har er i utgangspunktet uten betydning

50. Nærmere om avtl. § 33 • Noen typiske situasjoner hvor ugyldighet kan være aktuelt • Unormal sinnstilstand o.l. hos løftegiver • Utnyttelse av avhengighetsforhold og lignende som ikke rammes av avtl. § 30 • Utilbørlig påvirkning • Tilbakeholdelse av opplysninger • Avgivelse av feilaktige opplysninger