Astafjordprosjektet – videre planer

1. Astafjordprosjektet – videre planer Fiskerikandidat Børge Arvesen

2. Astafjordprosjektet Nye laksekonsesjoner skulle tildeles Vi hadde behov for landets beste kystsoneplan Ordføreren i Ibestad ville ha landets beste regionale plan Utgangspunktet var oppdretternes samarbeide over kommunegrensene. Verken kommunale planprosesser eller offentlige forskrifter var tilpasset en slik drift

3. Hva er Astafjordprosjektet? • Astafjordprosjektet ble og er et næringsprosjekt • Det er ikke et kommunalt planprosjekt

4. Den blå flata

5. Kommuneplanleggingen • Kommunene så ikke hva de andre kommunene gjorde innenfor sitt areal • Planleggingen foregikk uten å ta hensyn til verden under vann •  Planhierarki fungerte kun på kommunalt nivå og var ikke var tilpasset den biologiske produksjonskapasiteten i fjordsystemene. • Kommunene pratet ikke sammen

6. Begynnelsen • Samlingsmøtet i Astafjordprosjektet 14.11.2000 foregikk på Sjøvegan i regi av regionrådet i Indre Sør Troms. Her var de 6 kommunene Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy og Ibestad med ordførere, rådmenn og oppdrettere samlet. • Fase I: Grunnlagsmateriale i form av dybdeloddinger, strømmålinger, gjøre seg kjent med næringen og forvaltningsapparatet.

7. Fortsettelsen fase II mai 2005 • Utvikle områdets næringspotensiale • Samordne produksjon/tjenester i oppdrettsnæringa mht.: • Potensiale for næringsutvikling • biologisk bæreevne • potensiell kapasitet • felles miljø og beredskapsstrategier, bruks og verneinteresser

8. Fortsettelsen • kartgrunnlaget videreutvikles • havbunnen soneinndeles ved hjelp av biologiske/oseanografiske undersøkelser. • Havbunnen skulle ha reell 3-D-kartlegging.

9. Resultat fase I • Næringen og det offentlige ble kjent med hverandre gjennom nettverksamarbeid. • De 6 kystsoneplanene ble koordinert • Enighet mellom kommunene i grenseområdene • Kartgrunnlaget ble standardisert til SOSI og områdetema som akvakultur, fiske, gyteområder, fri ferdsel osv. er kodet.

10. Resultat fase I • Området ble vurdert som en smittemessig enhet • Sjøbunnen ble grovoppmålt med OLEX • Strømmålinger ble samlet inn og nye målinger iverksatt • Bunnprøver (fauna og TOC), temperatur, CTD og oksygenprofiler ble tatt • Området ble klasset mht. totalbelastning og fjordene klassifisert iht. EUs vanndirektiv .

11. Resultat fase I • Prosjektet har vært sentralt i å fremme forskrift for flytting innen fylke og for likestilling av små oppdrettsselskaper/konsern mht. samdrift • Forhindret unødig båndlegging (fiberkabel) av arealer som kan brukes til oppdrett og fiskeri

12. Resultat fase II • Nye strømmålinger foretatt • NGU/Forsvarets Forskningsinstitutt har loddet området med multistrålekkolodd • 53 videosnutter av NGU/Sea Eco dokumenterer livet i definerte linjer på bunn • Området er miljøklassifisert • Bunntypene er kartlagt og faunaen i bunnprøvene er analysert.

13. Lokaliteter ble dokumentert mht. påvirkning fra drift • Grabbprøvene er analysert mht. tungmetaller • Områdets bæreevne er kartlagt • NGU analyserer nå området for å kunne utgi temakart • Multistråledata og hardhetsdata er gjennom et eget prosjekt testet mot Kleiva Fiskefarm AS

14. De 6 kommunene i Astafjordsystemet ”kjente sin besøkelsestid” og startet et interkommunalt samarbeid om kystsoneplanlegging.