360 likes | 636 Views
Hvem er vi? Erfaringer. Hvem er vi? Erfaringer. Innledning Hvor er vi fra? Hvorfor er vi her? Hva har vi i ”bagasjen”?. Hvem er vi? erfaringer. Utfordringer i en ny kultur Hvordan har det gått med oss? Hvem vil støtte oss?. Bakgrunn. Antall innvandrer økt i det siste 50 årene
E N D
Hvem er vi? Erfaringer Innledning Hvor er vi fra? Hvorfor er vi her? Hva har vi i ”bagasjen”?
Hvem er vi? erfaringer Utfordringer i en ny kultur Hvordan har det gått med oss? Hvem vil støtte oss?
Bakgrunn Antall innvandrer økt i det siste 50 årene Etter 2 verdens krig kom flyktninger fra Øst-Europa Arbeidsinnvandring både fra Europa og resten av verden Antall flyktninger fra ikke –Vestlige land økt! Utvidelse av EU- enormt økning!
Hvor mange er vi? Helebefolkning (Norge); 4, 737 200 Innvandrer; 266 300 Europa; 167 427 Afrika; 25 378 Nord- og mellom Amerika; 10 759 Asia; 54, 838 Kilde: SSB- 2008
Hvor mange er vi? Sør Amerika; 5 377 Oseania; 1 305 Kilde: SSB- 2008
Hvor er vi fra? Vest Europa- Sverige, Danmark, Tyskland Øst Europa- Bosnia H, Polen, Russland Afrika- Somalia, Etiopia, Gambia, Kenya Asia- Pakistan, Irak, Iran, Vietnam, osv Nord og mellom- Amerika Sør Amerika- Brasil, Chile, Colombia Oseania- Australia, New Zealand
1976 1986 1996 2001 2004 2006 2007 2008 Hele Landet 68 244 1.7% 101 471 2.4% 160 837 3.7% 184 337 4.1% 204 731 4.5% 222 277 4.8% 238 305 5.1% 266 260 5.6% Oslo 17 137 3.7% 30 412 6.8% 50 176 10.3% 48 264 9.5% 52 267 10.0% 55 335 10.3% 58 018 10.8% 62 504 11.2% Akershus 9 450 2.7% 12 626 3.2% 17 936 4.1% 22 474 4.8% 25 679 5.3% 28 352 5.7% 31 044 6.2% 34 405 6.6% Østfold 4 900 2.1% 5 265 2.2% 6 722 2.8% 9 107 3.6% 10 313 4.0% 11 756 4.5% 12 327 4.7% 13 150 5.0% Utenlandske statsborger i Norge 1976-2008 Kilde sentralbyrå 2008: Statistikk
Hvorfor er vi her? Flukt; krig, konflikter i mange land asylsøkere Arbeidsinnvandring; 70 tallet, i det siste EU utvidelsen Familieinnvadring/gjenforening Andre; eks studenter
Asylsøkere Første 2 månedene i 2008 - Afrika 513 søkere (34 fikk avslag) - Asia 568 (135 fikk avslag) - Europa 422 (263 avslag) - Enslige mindreårig asylsøkere (de fleste fra Asia)- 222, i 2007 Kilde: UDI 2008
Familieinnvandring Per 31.03.08 Afrika, 666, de fleste fra Somalia (359) Europa, 2360, de fleste fra Polen (1015) Asia, 1384, de fleste fra Thailand, Irak, Filippine, India
Arbeidsinnvandring Faglært 490 hittil i år. Kilde: UDI 2008
Hva har vi i ”bagasjen”? Egne kulturer (mange forskjellige) - forståelse av familiesystemet - religion - kjønnsrollen
Hva har vi i ”bagasjen”? • Utdanning -forskjellige skolebakgrunn (både struktur, innhold og omfang). -forskjellige utdanningsnivå (barn/foresatte)
Hva kan vi i tillegg ha med i ”bagasjen?” Psykiske /psykososiale vansker - depresjon/tristhet - angst - søvnvansker - konsentrasjonsvansker - PTSD
Kultur Familiesystemer Kan variere fra land til land. Hva betyr dette for en innvandrer? Familie- som man kan kalle utvidet familie. Kan bestå av mor, far, sønner med koner og barn og hjemmeboende i de ikke-vestlige kulturen og den kjernefamilien i den vestlige kulturen
Kultur forts. Religion Hva betyr dette for en innvandrer? Muslim, Buddhist, Hinduist?. Katrine Fangen (2006); ”Stolthet & krenkelse” ”Jeg går på AOF- kurs for å lære norsk. I vårt land (Somalia) kan vi be når vi vil. Det er religionsfrihet. Men ikke her i Norge. Jeg synes det er vanskelig at jeg ikke får be på kurset. Det å be er halvparten av mitt liv!…..” Kvinne 30 år.
Kultur forts. Kjønnsrollen Hva er mannens oppgaver og kvinnens oppgaver? Disse er definert der vi kommer fra? Kvinnen tar omsorgsrollen, hjemme, husarbeid Mann skal ut å jobbe, tjener inntekt, kommer ofte hjem seint fra jobben
Utdanning -Struktur; Hvilke fag, undervisningsform, hvor mange time, antall år å bli ferdig på grunnskole/videregående skole. Store forskjellige blant innvandrer fra forskjellige land. Bakken 2003, ”ungdommers interesse for boklig lærdom, abstrakt tenkning og skolegang er sterk knyttet til foreldres kunnskap og involvering i skolen”
Utdanning forts. Lie (2004); ikke vestlige minorititetsgrupper/foreldre har lavere utdanningsnivå enn majoritetsbefolkningen. SSB; 2003 Blant innvandrer fra ikke-vestlige land har mange kommet hit som arbeidsmigranter, med lav utdanning, før innvandringsstoppen i 1974.
Utdanning forts. • Politiske flyktninger med ofte høy utdannelse, SSB 2003. • 20% av innvandrere fra Asia og Afrika har høyere utdannelse • 44% - Vest Europa med høy utdannelse • 10-11% av innvandrere fra Irak og Somalia er uten utdanning utover grunnskolen
Utdanning forts. • Filippinene er de med det høyeste utdannelse blant innvandrere fra ikke-vestlige land, med flest kvinne. • Mens innvandrer fra Somalia, Pakistan, Thailand kommer dårlig ut, 10%! • Men, det har ofte vært manglende informasjon i forhold til utdannelsesnivå!!
Fysiske plager/psykiske vansker • Krig forårsaker psykiske vansker • Mennesker ble drevet på flukt pga krig eller politisk forfølgelse • Det er flere studie som viser høyere rapportering av psykiske vansker blant innvandrere. Eks (Haufs, 1998, Lie 2003)
Fysiske plager/psykiske vansker • Muskelskjelettsykdommer- 46% blant innvandrer mot 19% i majoritetsbefolkning (SSB) • Medfører ulike psykosomatiske tilstander, eventuelt sykemelding, uførepensjon osv • Få innleggelse blant annet ikke-vestlig innvandrere (akutt psykiske helsevern i Oslo)- Berg & Johnsen 2004
Fysiske plager/psykiske vansker • Mest utsatt gruppe er flyktninger; ikke fordi de er annerledes men ”fordi de har fått en overdose av stress i form av forfølgelse og vold (Lavik, Solberg & Varvin 1997, Hjern og Angel 2000)
Utfordringene i en ny kultur • Oppdragelse/oppvekst -disiplin/konflikt (vi hadde mer kontroll?) • sosialisering/forvirring -Innvandrerungdommer står ovenfor en dobbel utfordring. -De skal takle det å være ung ut fra en vestlig og norsk målestokk. -Samtidig er de immigranter på vei inn i en kultur som i forhold til opprinnelseskulturren, på noen områder må fortone seg som fremmedart - Eks. ved valg av en partner! NOVA rapport 2005, identifisert høy risiko for utvikling av psykiske vansker blant ungdommene pga krangling med foreldrene!
Utfordringene i en ny kultur • Offentlige sektor Asylsøknad Oppholdstillatelse Lånekasse NAV
Utfordringene i en ny kultur • Skolen- hvordan har vi det? -utfordring for foreldre å følge opp ungene sine (hjemmelekser, konferansetimer, foreldremøte) - ny skole; struktur, innhold, organisering, (ansvar for egne opplæring- i et nytt land)
Skolen forts. • - huske avtaler, innlevering • - undervisningen- språk (dialekter), forståelse, stille spørsmål (”ikke dumme seg ut!”) konsentrasjonen
Hvordan har det gått med oss på skolen? • Høyt frafall blant innvandrerungdommer med ikke vestlige bakgrunn; 3 av 10 slutter (SSB) • De også oppnår svakere karakter i skolen enn elever med etnisk norsk bakgrunn (Støren 2006). • Variasjoner mellom de forskjellige innvadrer gruppene
Hvordan har det gått med oss på skolen? • Ungdommer fra Vietnam kommer bedre ut blant de forskjellige gruppene med 3.6 gjennomsnitt • Etterkomme innvandrer har bedre gjennomsnitt enn førstegenerasjonsinnvandrer • Botid har lite effekt (Bakken, 2003, Lødding 2003)
Hvem vil støtte oss? • Skal vi klare alt selv? • Kommunen? • Fylkeskommune?
Kommunen? • Empowerment- Foresatte blant innvandrer gruppene; språkopplæring/morsmål opplæring- • Spesialundervisning på skolen. • Fosterforeldre til de enslige mindreårige aslysøkere- • Hvordan kan vi samarbeide med de forskjellige landsforeningene?
Fylkeskommune • Videregående skole: hvordan kan vi sikre bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole?- • Sosial- bli mer kjent med norske ungdommer • Styrke samarbeid med foreldrene • Undervisningen - kartlegging, stil i eget språk? - spesialundervisning
Ny § 3-12 særskilt språkoppl. for elever med språklige min. • Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningpersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Fylkeskommune - styrke språkopplæring * Jobb/skole kombinasjon • Opplæringskontrakt/lærekandidat • Kontinuerlig oppfølging og veiledning!!