Akademisk entreprenørskap i Norge

1. Akademisk entreprenørskap i Norge Presentasjon på Senter for entreprenørskap, UiO, 23. januar 2006 Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP magnus.gulbrandsen@nifustep.no

2. Oversikt over presentasjonen • Begrepsavklaring: Hva er ”akademisk entreprenørskap”? Hva er det ikke? Hvor trekker vi grensen? • Patentering/lisensiering og bedriftsetablering (eller spin-offs, entreprenørskap osv.) • Historikk • Erfaringer i andre land • Dagens status • Konklusjoner

3. Akademisk entreprenørskap • Bred definisjon: når forskere bidrar til at kunnskap får økonomisk utnyttelse, ofte med en bedrift som pådriver • Kan forenklet kalles ”demand pull” eller etterspørselsdrevet kommersialisering • Omfatter mange typer oppdragsforskning og samarbeid mellom universiteter og næringsliv • Lange tradisjoner, særlig ved tekniske universiteter • Smal definisjon: når forskere tar en aktiv rolle i at kunnskap utnyttes, ofte uten at en eksisterende bedrift er med i (det initiale) arbeidet • Kan forenklet kalles ”technology/science push” eller tilbudsdrevet kommersialisering • Handler oftest om patentering, lisensiering og bedriftsetablering (”entreprenørskap” i strengest forstand) • Også lange tradisjoner for dette

4. Hvorfor lage denne distinksjonen? • Samarbeid med eksisterende bedrifter og det at forskere på egen hånd etablerer ny kommersiell virksomhet er to helt forskjellige prosesser • Krever ulike analytiske perspektiver • Krever ulik praktisk støttestruktur (?) • Har til en viss grad basis i ulike fag og fagkulturer • Bedriftssamarbeid særlig vanlig i teknologifagene og i naturvitenskapene som er nærmest teknologi (inkludert klinisk medisin) • Forskningsdrevet nyskaping går dypere inn i alle naturfag samt i det aller meste av medisinsk forskning (inkludert basalmedisin og biologi)

5. Hvorfor lage denne distinksjonen forts. • Har etterspørselsdrevet og tilbudsdrevet kommersialisering forskjellige implikasjoner? • Noen hevder at tilbudsdrevet kommersialisering er problematisk • Patentering begrenser forskningens nytte og bruk i forhold til andre forskere • Patentering og bedriftsetablering gir eierskap som kan medføre habilitets- og interessekonflikter • Samfunnsproblem at det gis eksklusive lisenser? • Andre hevder at etterspørselsdrevet kommersialisering kanskje er mer problematisk • Samarbeid med bedrifter kan lede til partisk forskning, hemmeligholdelse m.m. • Legemiddelindustri nevnes negativt i en del tilfeller

6. Begrepskonklusjon • Skillet mellom de to typene kommersialisering (eller entreprenørskap i vid forstand) er til dels greit og til dels går de over i hverandre • Begge kan ha uønskede effekter på forskningen og/eller dens samfunnsnytte • Sannsynligvis er negative eksempler relativt sjeldne • Juks, hemmeligholdelse osv. skjer også i vanlig forskning • Skal snakke om tilbudsdrevet kommersialisering – i form av patentering og bedrifts-etablering – i resten av presentasjonen

7. Tidlige eksempler: patentering • Cottrell-patentet ved UC Berkeley regnes i noe av litteraturen som verdens første (fra 1907) • Norske patenter er like gamle! Kristian Birkelands første patent er fra 1901 • Babcock og fettinnhold i melk (1895) (tok ikke patent og angret på det) • Steenbock og patent på vitamin D (1925), la grunnlaget for Wisconsin Alumni Research Foundation (WARF) – verdens første universitets-patentkontor

8. Tidlige eksempler: bedriftsetablering • Cambridge Scientific Instrument Company er nok en av verdens eldste spinoff-bedrifter, ble startet i Cambridge (UK) i 1881 av Horace Darwin, Charles Darwins yngste sønn • Kristian Birkeland startet bedrifter også: ”Birkelands Skydevaaben” og ”Birkelands Strømbrydere” • Andre norske eksempler: professor i vassbygging Heggstad (til 1921) og kjemiprofessor Ugelstad (monodisperse partikler 1970-1984-…)

9. Lovendringer – Norge 1.1.2003 • Fjerning av ”lærerunntaket” i Arbeidstakeroppfinnelsesloven • Nå er det universitetet som eier rettighetene til kommersiell utnyttelse av patenterbare oppfinnelser (IPR), ikke forskerne • Forskerne kan alltid publisere • Endringer i Universitets- og høgskoleloven • Lærestedene har fått et formelt ansvar for at man faktisk setter i gang kommersialisering der det er mulig • Håpet er: flere forskere patenterer, blir gründere og følger sine resultater helt fram til utnyttelse • Er dette håpet realistisk? • Mange endringer i kjølvannet av loven

10. Lovendringer – andre land • Mange europeiske land har fjernet sine ”lærerunntak” og gitt lærestedene et mer formelt ansvar for utnyttelse av forskning • Noen eksempler: Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Tyskland • Det finnes land som går i motsatt retning: Italia • Alle håper på det samme: flere patenter, flere gründere, flere høyteknologiske bedrifter • De fleste endringene er såpass nylige at det er vanskelig å evaluere resultatene • For de fleste land kommer inspirasjonen til endringene fra USA – ”The Bayh-Dole Act” fra 1980

11. Lovendringer – USA: The Bayh-Dole Act (1980) • Bekymring for at føderalt finansiert forskning ikke ble praktisk utnyttet • Ganske mange føderale patenter • Nesten ingen lisenser og lignende • Også problemer for instituttene (Stevenson-Wydler Act fra 1982 for den sektoren) • Motsatt retning av de norske lovendringene – de amerikanske forskerne skulle få en bit av kaken, typisk 1/3 • Economist (desember 2002): ”Possibly the most inspired piece of legislation to be enacted in America over the past half century” som over natten gjorde universitetene til ”hotbeds of innovation”

12. Utviklingen i universitetspatenter i USA

13. Lovendringer – USA: effekter/erfaringer • Utviklingen ser svært imponerende ut • Men noen forskere er meget skeptiske • Lang historikk for kommersialisering før loven, ikke noe klart skille før/etter • Patenter er ikke så viktige i kommersialisering • Nye fagområder er vokst fram (biotek m.m.) • Andre elementer spiller en stor rolle, f.eks. patentlovgivning, støttestruktur, venturekapital osv. • Loven har medført endringer i denne støttestrukturen • Kommersialisering er til dels basert på enorme føderale investeringer i forskning

14. Forutsetninger i Norge • Lang historikk når det gjelder kommersialisering • Eksempler på patentering og bedriftsetablering i alle fall i 100 år (Birkeland!) • En stor næringsrettet instituttsektor • En viss ”misnøye” med lovendringene • Relativt lav offentlig satsing på forskning • Spesielt lav satsing i medisin og til dels teknologi • Mangelfull støttestruktur for kommersialisering? • Beskjedent omfang av venture- og såkornkapital i Norge? • Ingen TTOer osv. ved universitetene før 2003/2004 • Blandede erfaringer med forskningsparkene • Lite forskningsintensivt næringsliv

15. Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer

16. Inndelt på to tidsperioder

17. Omfanget av kommersialisering – noen kommentarer • Dette er et konservativt anslag • NTNU har 157 patenter og 64 oppfinnere, mens UiO har 111 patenter og 58 oppfinnere • NTNU er dermed som et gjennomsnittlig amerikansk universitet, UiO noe under • Det er ved disse to universitetene at potensialet for kommersialisering er størst • Stemmer godt med andre kilder og antakelser • Mellom 5 og 12 prosent av alle norske patenter involverer offentlige forskningsmiljøer

18. Patentsøknader og fagområder

19. Patentsøknader, oppfinnertilknytning og søkerinformasjon

20. Spørreskjemaundersøkelse til patentoppfinnere • Patentering er svært skjevfordelt • Mobiliteten er stor og halvparten av patentoppfinnerne har bistilling • Teknologene dominerer noe (skyldes også sektorskiller) • Anvendt forskning er den vanligste fagaktiviteten • Samarbeid om patentsøking er meget vanlig • Spesielt med næringslivet og med forskere fra egen sektor • Søker kommer oftest fra næringslivet

21. Motiver for patentering

22. Incentiver og motivasjon for patentering

23. Resultater av patenteringen • En tredel av patentene er videreutviklet • Vanligst i instituttsektoren • Relativt vanlig når patenteringen er et ledd i bedriftsetablering • Bedriftsetablering vanligst blant universitets-forskerne og når forskeren ”er med på laget” • Ideene/teknologiene er oftest tatt i bruk i næringslivet • 25 prosent i store bedrifter • 13 prosent i eksisterende småbedrifter • 21 prosent i nystartede foretak • Manglende kommersialisering av patentene skyldes mangel på penger, tidspress og usikre eller dårlige markedsforhold

24. Bedriftsetablering

25. Bedriftsetablering fordelt på fagområder

26. Hovedkonklusjoner • Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter • Det finnes et grunnlag å bygge på • En del har erfaringer som kan utnyttes • En liten nedgang i 2003, muligens midlertidig? • Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske ”entreprenører” • De spiller en aktiv rolle i patenteringsprosessen • De er med på bedriftsetablering eller andre aktiviteter • Kommersialisering er knyttet til faglige gleder og utfordringer • Generell satsing på forskning kan ha en viktig (signal?)effekt • USAs suksess skyldes i stor grad dette

27. Hovedkonklusjoner 2 • Akademisk entreprenørskap er fortsatt en bitteliten aktivitet ved universitetene • Mange forskere er ikke interesserte i det • En svært liten andel av universitetenes budsjetter • Norge ligger”bra an” sammenlignet med andre land • Store forskjeller mellom fag og institusjoner • Trenger vi TTOer ved alle universitetene? • Egne TTOer, gründerskoler osv. for f.eks. IKT, helsefag osv.? • Svært positivt at forskerne er med i kommersialiseringsprosessen • Hvordan lokke forskere til å forlate sitt ”trygge hi”? • Er ”entreprenørskapsutdanningen” god nok? • Hvordan dra med seg studentene?

28. Noen litteraturreferanser • Mowery, D. C., R.R. Nelson, B.N. Sampat & A.A. Ziedonis, 2004, Ivory Tower and Industrial Innovation: University-Industry Technology Transfer before and after the Bayh-Dole Act. Stanford, CA: Stanford University Press • Mowery, D. C. & B. N. Sampat, 2005, “Universities in National Innovation Systems”, in: Fagerberg, J., D. C. Mowery & R. R. Nelson (eds), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford: Oxford University Press, pp. 209-239 • Clark, B. R., 1998, Creating Entrepreneurial Universities. Organizational Pathways of Transformation. New York, NY: Pergamon • Calvert, J., & Patel, P., 2003, “University–industry research collaborations in the UK: bibliometric trends”, Science and Public Policy, 30(2), 85–96. • Gulbrandsen, M. & J.-C. Smeby, 2005, “Industry funding and university professors’ research performance”, Research Policy, 34, 932-950 • Gulbrandsen, M., 2003, ‘Jeg gjør jo ikke dette for å bli rik av det’. Kommersialisering av norsk universitetsforskning – en intervjustudie. Oslo: NIFU STEP, Rapport 6/2003. • Rosenberg, N. & R. R. Nelson, 1994, “American universities and technical advance in industry”, Research Policy, 23, 323-348 • Etzkowitz, H., 1996, “Conflicts of interest and commitment in academic science in the United States”, Minerva, 34:259-277 • Etzkowitz, H., 1998, “The norms of entrepreneurial science: cognitive effects of the new university-industry linkages”, Research Policy, 27, 823-833