Spr klig samhandling innenfor og p tvers av kulturelle fellesskap

1. Språklig samhandling – innenfor og på tvers av kulturelle fellesskap Jan Svennevig Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo

2. Disposisjon Kommunikasjon og gjensidig tilpasning Samtalestrategier for å sikre forståelse Noen dimensjoner av kulturforskjeller Konklusjon

3. Kulturelle fellesskap Geografiske: pakistanere, nordmenn, trøndere Faglige: teologer, frisører, førskolepedagoger Interessefellesskap: jegere, jazzfrelste, datafriker Alder og sivilstand: tenåringer, småbarnsforeldre, pensjonister osv.

4. Likhet og forskjell i kommunikasjon Kunnskaper Personlige: erfaringer Kollektive: verdenskunnskap, ekspertise Normer og verdier Idealer og tabuer Smak innen kunst, design, humor osv. Sosiale relasjoner Hierarkiske vs. egalitære kulturer Individualistiske versus kollektivistiske kulturer Nærhetskulturer vs. distansekulturer

5. Insidere og outsidere Insidere: felles kunnskap gjør at man kan ta mye for gitt. Implisitt stil. Outsidere: Noen ganger kjenner man enkelte verdier, kunnskaper og ord knyttet til grupper man ikke selv er del av, og kan bruke dette i kommunikasjon. Andre ganger vet man lite om den andres kulturfellesskap, og må forholde seg til denne usikkerheten.

6. B: ... nei æ ska eh- kjenne du Real Thing? det e jazz- L: ja B: greie ja, ja ja ... æ ska spille no sånne greia no da, endelig asså. æ jobba med no lignandes for noen år sida, L: åja. B: ... det glede æ mæ stort til. det e jo vældig sosialt og alt det der ikkje sant, L: ja. B: men det e en fire stykka, også - nei det e sant vi blir vi blir tre. L: ... så dere skal prøve å lage et morsomt band? B: .. ja det blir .. i første omgang bare en en jobb lissom, som vi tar vældig på hælen og sånn, men eh men eh det e en e .. amerikaner da, som har .. emigrert hit, og tatt med sæ Hammond-orgelet sitt da. L: .. å ja en med .. B3 [eller no sånn?] B: [ ja ja ] B3 [ikkje sant,] L: [akkurat.] B: som veie altså- æ veit ikkje æ ka det koste å ta over æ, Bjørn og Lars: Jazzprat

7. Kommunikasjon som gjensidig tilpasning Deltakere i kommunikasjon arbeider aktivt for å kartlegge og etablere felles bakgrunnskunnskaper. Taleren tar adressaten i betraktning i formulerings-prosessen: velger ord og uttrykksmåter tilpasset samtalepartnerens bakgrunn og tilhørighet til ulike kulturelle fellesskap. Samtalepartneren viser sin forståelse underveis: tilbakemeldingssignaler, blikk, verbal respons. Mening skapes i et samarbeid, der begge parter forsøker å tilpasse seg den andres perspektiv

8. Disposisjon Kommunikasjon og gjensidig tilpasning Samtalestrategier for å sikre forståelse Noen dimensjoner av kulturforskjeller Konklusjon

9. Forståelsesstrategier i samtale Repetere samtalepartnerens ytringer Repetere og omformulere egne ytringer Forenkle språk Sjekke samtalepartnerens forståelse Noen eksempler fra arbeidskontoret:

10. Forståelsessjekk

11. Repetisjon

12. Reformulering av eget spørsmål

13. Reformulering av spørsmål 2

14. Funksjoner av reformulerte spørsmål Fremme forståelse kontekstualisere og spesifisere spørsmålet angi kandidatsvar: lette deltakelse Styre svaret angi institusjonelt relevante svar begrense antallet mulige responser legge til rette for ønskelige responser

15. Forståelsesstrategier - hjelp eller hindring? Det er en iboende spenning mellom hjelpestrategier og dominansstrategier: å foreslå ord og formuleringer på vegne av den andre kan hjelpe henne til å formulere seg, men kan også hindre henne i å formulere seg fritt og selvstendig ved å legge ord i munnen på henne.

16. Disposisjon Kommunikasjon og gjensidig tilpasning Samtalestrategier for å sikre forståelse Noen dimensjoner av kulturforskjeller Konklusjon

17. Hierarkiske vs. egalitære samfunn Hierarkiske samfunn Respekt og lydighet Store forskjeller i makt og status Respekt for stillinger og titler Sentralisering Leder forventet å gi ordrer Egalitære samfunn Gjensidighet og likhet Små forskjeller i makt og status Respekt for personlige kvalifikasjoner Desentralisering Ledere forventet å råd- føre seg med ansatte

18. Russisk kommunikasjonsstil Store forskjeller mellom formell og personlig kommunikasjon Formell respekt. Patronymer: Vladimir Nikolaevich Titler Høflig tiltale (”vy” vs. ”ty”) Indirekte uttrykk for avslag og uenighet Indirect ways of presenting refusals in negotiations: I will consider it… Speak one’s heart: scepticism of Western politeness formula: insincerity Direct requests: imperative: Close the door, vs. Would you close the door. Indiscrete questions: salary, Love relationships Names: Respect markers: First name pluss Father’s name: Vladimir Nikolaevitch Endearment terms: Vladimir – Volodja – Volodochka - Valja etc.Indirect ways of presenting refusals in negotiations: I will consider it… Speak one’s heart: scepticism of Western politeness formula: insincerity Direct requests: imperative: Close the door, vs. Would you close the door. Indiscrete questions: salary, Love relationships Names: Respect markers: First name pluss Father’s name: Vladimir Nikolaevitch Endearment terms: Vladimir – Volodja – Volodochka - Valja etc.

19. Russisk kommunikasjonsstil Ideal om direkte kommunikasjon i personlige relasjoner ”Snakke rett fra leveren”, ”en samtale fra sjel til sjel” Direkte imperativer: ”Send på saltet!” Emosjonell kommunikasjon: Kallenavn: Vladimir, Volodja, Valja Vertskapsforpliktelser: ”nøding” Greetings: peace and friendship between our peoplesGreetings: peace and friendship between our peoples

20. Norsk høflighet Norsk mangel på aristokrati og bykultur Bondekultur: ”folkeskikk” Enkelhet og likhet som idealer ”I Norge er det ment som et kompliment når man sier at statsministeren er et vanlig menneske. I Frankrike ville det vært en fornærmelse.” (Tidl. fransk ambassadør i Norge). Oppriktighet og naturlighet Skepsis til small talk: ”Nordmenn feller en moralsk dom overfor amerikanerne fordi de sier ting ”de ikke mener”. De opplever ubehag når de befinner seg i posisjonen som mottagere av slike ”meningsløse” budskap.” (Anh Nga Longva)

21. Individualisme og kollektivisme Individuell identitet: ”Å finne seg sjæl” Kjernefamilien Kontraktsforhold leder/ansatt: gjensidige fordeler Konkurransementalitet mellom individer Relasjoner sett på som mistenkelige Kollektiv identitet: representere gruppa Utvidet familiebegrep Moralsk relasjon: Personlig lojalitet, ”familierelasjon” Samarbeidsånd og teamarbeid Relasjoner avgjørende for resultat A MINORITY OF PEOPLE IN OUR WORLD LIVE IN SOCIETIES IN WHICH THE INTEREST OF THE INDIVIDUAL prevail over the interest of the group. THE VAST MAJORITY LIVE IN SOCIETIES in which the interest of the group prevails! The first group in our lives is always the family into which we are born. Nuclear family: parents proud if children learn independence, take small jobs, earn their own money, pay for your own studies; purpose of education is to enable children to stand on their own feet; children leave home at an early age; a healthy person is not supposed to be dependent on a group Extended family: a number of people live close together; children develop a sense of ‘we’ group distinct from other people in society who belong to a ‘they’- group; children learn to think of themselves as part of a group; A MINORITY OF PEOPLE IN OUR WORLD LIVE IN SOCIETIES IN WHICH THE INTEREST OF THE INDIVIDUAL prevail over the interest of the group. THE VAST MAJORITY LIVE IN SOCIETIES in which the interest of the group prevails! The first group in our lives is always the family into which we are born. Nuclear family: parents proud if children learn independence, take small jobs, earn their own money, pay for your own studies; purpose of education is to enable children to stand on their own feet; children leave home at an early age; a healthy person is not supposed to be dependent on a group Extended family: a number of people live close together; children develop a sense of ‘we’ group distinct from other people in society who belong to a ‘they’- group; children learn to think of themselves as part of a group;

22. Relasjoner i forretningslivet ”Når man kommer over en mental barriere og blir venn med en russer, så har man kommet langt – når han ser deg i øynene, tar deg i ørene og kysser deg rett på munnen! Det tar ett og to år med den gamle garde. Men etter det så blir man ikke lurt. Tvert imot blir man invitert inn i deres innerste krets, og blir kjent med hele deres familie. Hele det russiske samfunnet bygger på personlige relasjoner. Om jeg gjør noe for deg, gjør du noe for meg neste gang. Dette er viktigere der, fordi de ikke har etablerte strukturer. Og fra dette utgangspunktet kan man utlede en bedriftsstrategi: du må være nærværende, du må velge folk med gode kommunikasjonsevner, du må bli godt kjent med dine partnere. Vi har aldri blitt lurt av de vi har kommet nær.” Christian Ramm-Schmidt, Baltic Beverages Holding

23. Ansikt og kinesisk selvoppfattelse Ansikt – en persons integritet, ære, moralske omdømme Tap av ansikt bringer skam til personen og familien Relasjoner: gjensidig nytte av å bygge opp hverandres ansikt Grunnleggende orientering mot den andre og selvutslettelse, ydmykhet

24. Amerikansk og kinesisk selvoppfattelse Kinesere ydmykhet og beskjedenhet er dyder komplimenter avvises beskjedenhet: tegn på karakter og styrke nedtone egne evner og resultater oppfatter amerikanere som skrytete Amerikanere selvsikkerhet og utadvendthet er dyder komplimenter tas imot beskjedenhet: tegn på usikkerhet markedsføre egne evner og resultater oppfatter kinesere som usikre og selvutslettende The two modes of talk can be most susceptible to misinterpretations in job interviews and performance evaluations. Americans see interviews as an exercise of persuasion; in Chinese culture, accomplishments and qualifications are to be spoken about by others; one rarely uses such occasions to promote oneself. “If you’re sure of what you are, then you don’t need to go telling people what they should think about you”The two modes of talk can be most susceptible to misinterpretations in job interviews and performance evaluations. Americans see interviews as an exercise of persuasion; in Chinese culture, accomplishments and qualifications are to be spoken about by others; one rarely uses such occasions to promote oneself. “If you’re sure of what you are, then you don’t need to go telling people what they should think about you”

25. Eksempel: arbeidsintervju

26. Kompensasjon vs. unngåelse Informasjonsorienterte kulturer: kompensasjonsstrategier Symbolske gaver (komplimenter) Unnskyldning Vise respekt, underdanighet Relasjonsorienterte kulturer: unngåelsesstrategier Indirekthet Vaghet Uoppriktighet Stillhet

27. Indirekthet Fru A: Datteren deres har begynt å spille piano, har hun ikke det? Så heldige dere er, dere må være stolte over talentet hennes. Dere gleder dere vel til at hun blir en flink pianist. Jeg er virkelig imponert over hennes iver – hun øver hver dag, time etter time til langt på kveld. Fru B: Nei, hun er da bare en nybegynner. Vi vet ikke noe om hvordan hun blir til å spille i framtida. Vi visste jammen ikke at dere kunne høre henne når hun spilte. Jeg beklager virkelig at dere blir forstyrret av bråket hennes.

28. Indirekte anmodninger ”Fiskestrategi”: Uttrykke et behov heller enn å be om noe Gi rom for å føle seg fram: gi samtalepartneren muligheten for å tilby hjelp heller enn å be om noe, eller å unnlate å gjøre det og dermed avslå anmodningen uten å gjøre det eksplisitt. Problemer for øst-vestkommunikasjon: Vi tar ikke hintet og blir tatt for å avslå anmodningen Vi ber eksplisitt om ting og blir oppfattet som påtrengende og uhøflige

29. Hierarki og individualisme

30. Konklusjoner Vellykket tverrkulturell kommunikasjon krever forståelse og sensitivitet for hvordan man kan ta perspektivet til forskjellige andre. Samtalerutiner som repetisjon, reformulering og oppklaringsspørsmål kan brukes for å forhandle om mening og sikre forståelse. Man må imidlertid være på vakt mot å legge ord i munnen på samtalepartneren. Kunnskap om ulike verdisystemer kan bidra til bevissthet om systematiske kommunikasjons-forskjeller.