Samhandling og brukermedvirkning

1. Samhandling og brukermedvirkning

2. SAMHANDLINGSREFORMEN Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak En retningsreform Startet 01.01.2012

3. Utfordringen • Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 (SSB): • 95 800 årsverk • 6,9 millioner oppholdsdøgn • 5,4 millioner polikliniske konsultasjoner • 88,6 milliarder i kostnader • 109 milliarder i 2009 • Hverken kommunene eller helseforetakene vil makte å møte morgendagens helseutfordringer hvis vi forsetter i samme spor som i dag.

4. Helsepyramiden bygger på kommunehelsetjenesten

5. Spesialister på rett nivå? 2 300 psykologer 470 psykologer 11 000 leger sykehus og privat praksis 4 400 fastleger og kommuneleger

6. Gjennomføring av samhandlingsreformen- en retningsreform - Mål: • Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremming og forebygging • Dempet vekst i bruk av sykehustjenester • Mer helhetlige og koordinerte tjenester Virkemidler: • Lover og forskrifter • Avtaler • Eierstyring av spesialisthelsetjenesten • Faglige styringsverktøy • Planarbeid • Ny finansieringsmodell

7. Klarere pasientrolle- et av hovedgrepene i reformen • Brukerperspektiv • Rett til selv- og medbestemmelse • Aktivt medvirkende

8. Reviderte avtaler Er det mulig for brukerutvalgene i spesialisthelsetjensten å ivareta kommunedelen av det helhetlige pasientforløpet etter 31.01.2013

9. Hva er utfordringen til brukerutvalgene Skal vi være med på alt eller skal vi la andre gjøre jobben for oss ? På hvilke arenaer skal vi være ?

10. Nasjonal veileder • Ble lagt frem høsten 2011. Veilederen ligger på nettet www.regjeringen.no/Samhandlingsreformen • Oppdateres og revideres når det kommer relevante endringer i regelverket.

11. 4.1 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 tredje ledd, pålegger avtalepartene en særlig plikt til å sørge for at pasienters og brukeres erfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalene. I tillegg skal pasientenes og brukernes organisasjoner få anledning til å medvirke i avtaleprosessen. Alle kommuner har egne eldreråd og råd for funksjonshemmede, men ikke et samlet brukerorgan som tilsvarer helseforetakenes brukerutvalg, som på representativ måte skal sikre at alle pasienters og brukeres erfaringer blir hørt. Siden pasientene kommer fra og skal tilbake til sin kommune, kan en modell være at helseforetakenes brukerutvalg gis et utvidet mandat, slik at utvalget får ansvar for å overvåke og fremme samhandlingen mellom avtalepartene. Brukerutvalget bør i så fall få opplæring i kommunal organisering av helse- og omsorgstjenesten. I tråd med dette vil det være hensiktsmessig at brukerutvalget involveres i arbeidet med avtalene og behandler avtaleutkastet før avtalene vedtas i kommunestyret og i styret for helseforetaket. Pasient- og brukere skal også være representert i samarbeidsorganer mellom kommune og foretak. En utvidet rolle til helseforetakenes brukerutvalg er selvsagt ikke til hinder for at kommunene også involverer egne brukerorgan på en formålstjenlig måte eller etablere egnede brukerutvalg.

12. UTDRAG Alle kommuner har egne eldreråd og råd for funksjons-hemmede, men ikke et samlet brukerorgan som tilsvarer helseforetakenes brukerutvalg, som på representativ måte skal sikre at alle pasienters og brukeres erfaringer blir hørt. Siden pasientene kommer fra og skal tilbake til sin kommune, kan en modell være at helseforetakenes brukerutvalg gis et utvidet mandat, slik at utvalget får ansvar for å overvåke og fremme samhandlingen mellom avtalepartene.

13. Pasientforløp i sykehus og i kommunene Mens pasientforløpet i sykehus gjerne har oppmerksomheten på én diagnose av gangen med stor vekt på å følge gjeldende faglige retningslinjer, vil forløpet i kommunen ha som et viktig mål å se på hvordan pasienten skal greie seg selv. I kommunen må forløpet også tilpasses pasientens preferanser for å lykkes og man må i tillegg kunne ivareta det forholdet at pasienten ofte har flere diagnoser.

14. Forpliktelser til brukerutvalg Brukerutvalgets medlemmer forplikter seg til: Å prioritere utvalgets møter og andre oppgaver de påtar seg som medlem i helseforetakets brukerutvalg. Å holde seg oppdatert innen helseforetakets virksomhetsområde og sette seg inn i saker som skal behandles. Å holde kontakt med egne organisasjoner og nettverk. Kilde: Fellesmandat Helse Sør-Øst

15. Områder brukerutvalget deltar: • Faste råd og utvalg i helseforetaket og på klinikk/divisjonsnivå • Budsjett • Strategiske planer • Risikoanalyser • Faglige utredninger • Planer og styresaker, • Styrets møte til Helseforetaket • Møter med brukerorganisasjoner • Foredrag/innlegg, andre møter.

16. Annet arbeid • Kontakt RHF, • Evaluering – forbedring av egen funksjon, • Egne høringsuttalelser, • Innspill til høringsuttalelser, • Konferanser, • Fellesmøter og besøk, • Opplæring – kompetanseutvikling i og utenfor helseforetaket.

17. Økonomi Reisegodtgjørelse, godtgjørelse for medgått tid og tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter statens satser, spesifisert i eget reglement fra Helse Sør-Øst RHF. Hvem dekker utgiftene ?

18. Stat og Kommune må samarbeide om koordinerte helsetjenester

19. Samhandlingsnivå • På systemnivå • På tjenestenivå • På individnivå

20. DET SØMLØSE PASIENTFORLØPET

21. Departement Regionalt Helseforetak NAV Fylkes- kommune BURHF Råd Helseforetak Kommune BUHF Behand.linje Råd Privat aktører SAMHANDLING BU

22. Departement NAV SENTRALT Regionalt Helseforetak Fylkes- kommune BURHF BU Råd NAV fylke Helseforetak Kommune BU BUHF Behand.linje Råd NAV Lokalt Privat aktører BU SAMHANDLING BU

23. AADMINISTRASJON kommunehelsesamarbeid OSU KOMMUNE HELSEFORETAK BRUKER

24. Det man ønsker er en samhandlingsreform som bygger på: • et likeverdig samarbeid mellom kommunene og helseforetakene, • kommunehelsetjenesten som grunnmuren i helsetjenesten, • brukerens behov og medvirkning

25. Grunnmuren ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene” Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp

26. SAMHANDLING I PRAKSIS