450 likes | 635 Views
Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner. Dr. Harald Hauge Stavanger 27. august 2005. Barn er ikke små voksne. INFEKSJONSFORSVARET humoral immunitet, cellulær immunitet, komplementsystemet, neutrofile granulocytter og monocytter/makrofager. Kroppens immunforsvar.
E N D
Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner. Dr. Harald Hauge Stavanger 27. august 2005
INFEKSJONSFORSVARET humoral immunitet, cellulær immunitet, komplementsystemet, neutrofile granulocytter og monocytter/makrofager.
Kroppens immunforsvar Cellulær immunitet Humoral immunitet
Kroppens immunforsvar Hvite blodlegemer Lymfocytter Cellulær immunitet Humoral immunitet Cellens reaksjon m/antigenetProd av antistoff mot antigenet
Immunglobuliner Primær respons - 1. gangen kroppen utsettes for et antigen produksjon av IgM Sekundær respons – Kroppen utsettes for kjent antigen produksjon av IgG
Immunitet • ”Levende” smittestoff gir livslang immunitet mot klinisk reinfeksjon. • Inaktivert- og komponentvaksiner gir oftest begrenset varighet
Eksempel på vaksine Bakteriekapselpolysakkarid: Hib-, pneumokokk-, meningokokk-tyfoidvaksine
Andre immunglobuliner • 5 ulike klasser av immunglobuliner • IgM og IgG • IgA – immunforsvar på slimhinner • IgE – viktig v/ mange allergiske reaksjoner • IgD – usikker betydning
Cellulær immunitet Direkte reaksjon der cellen reagerer spesifikt med antigenet Makrofager produseres som ”spiser” antigenet
Nyfødte • Har immunitet mot virale infeksjoner mor har gjennomgått • Har cellulær immunitet, men kroppen vet ikke hvordan bruke dette • Har mangelfull produksjon av immunglobuliner som svar på infeksjon
0 – 2 mnd • Barns evne til å avgrense inf. er dårlig – infeksjoner kan være ”eksplosive” • 10% bakterielle / 90% virale • Hypotermi – obs bakteriell infeksjon Barn med feber i denne aldersgruppen skal innlegges 1. dag
Barn 0 – 4 år • Små barn har umodnet infeksjonsforsvar med reduserte granulocyttfunksjoner og lave konsentrasjoner av immunglobuliner og komplement. • Dette gir økt risiko for alvorlig sykdom.
Modning av immunsystemet • Individuelt – arv • Alder – jo eldre dess mer modent • Senest fra 4 års alder lik større barn/voksne • Immunsystemet utvikles gjennom sykdom
Tilfeller av meningokokksykdom i Norge meldt MSIS 1975-2003 • Tilfeller av meningokokksykdom i Norge meldt MSIS 1975-2003
Meningokokksykdom i Norge 1975-2003. Meldte tilfeller til MSIS fordelt på de viktigste serogruppene.
Meningokokksykdom i Norge 2003. Antall og insidensrate (IR) per 100 000 per år fordelt på aldersgrupper.
Septikemi forårsaket av streptokokk gruppe B i Norge 1996-2002 etter aldersgruppe
Tilfeller av invasiv sykdom i Norge forårsaket av H. Influenzae meldt MSIS 1977-2002
HEPATITT A 0-18 ÅR 2000: 154, 2001: 87, 2002: 75, 2003: 80, 2004: 176
AKUTT HEPATITT B 0-18 år 2000: 262, 2001: 201, 2002: 182, 2003: 205, 2004: 187
Serologi hepatitt B: • Hvis smittet: • Første leveår: 20-30% blir bærere • 3-8 år: 8 –10% blir bærere • 9 år -> voksen: 3 – 5% blir bærere 25% av bærere smittet i tidlig barndom
KRONISK HEPATITT B0-18 ÅR 2000: 555, 2001: 533, 2002: 717, 2003: 811, 2004: 705
HEPATITT C 0-18 ÅR 2000: 22, 2001: 35, 2002: 24, 2003: 36, 2004: 36
SHIGELLOSE 0 – 18 ÅR 2000: 141, 2001: 189, 2002: 130, 2003: 125, 2004: 146
PARATYFOIDFEBER 0-18 ÅR 2000: 15, 2001: 19, 2002: 11, 2003: 15, 2004: 25
TYFOID FEBER 0-18 ÅR 2000: 15, 2001: 18, 2002: 14, 2003: 11, 2004: 14