Bibliotek på saklista – om å bli høyrt i kommunale prosessar

1. Bibliotek på saklista – om å bli høyrt i kommunale prosessar Bibliotekdagane i Luster 22.-23.mai 2012 Fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt, Hordaland

2. NYTT HOVEDBIBLIOTEK I ÅRHUS http://www.urbanmediaspace.dk/

3. KVIFOR BIBLIOTEK PÅ SAKLISTA? Økte ressursar Verdsetjing Forståing for potensialet til biblioteket Skape tenester som støtter samfunnet sin agenda Bevisstgjøring om biblioteka sitt samfunnsoppdrag Involvere beslutnings- takarar i bibliotek- spørsmål Frå busskuret i Osterøy bibliotek

4. SAMFUNNSOPPDRAGET § 1. skal lyde: Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Bibliotekavdeling i Barcelona

5. Bibliotek = formidling Presentasjonar på nett Utstillingar Møte med einskildbrukarar Arrangement Forfattarmøte Diskusjonar Eventyrstunder mm. Sund folkebibliotek

6. Folkebiblioteka = møteplassar Skakkesenteret i Etne

7. Problemstillingar • Kvar står vi? • Når kan bibliotek stå på saklista? • Kven er målgruppa? • Kva metodar er mest vellukka? • Kven bør involverast? • Kva er dei mest passande sakene å ta opp? • Kva argument er best?

8. KVAR STÅR VI? Politikk består av tre hovudelement: Makt Politikarane har makta og vi har fagkunnskapen Organisasjon Ta aktivt del i planlegging og organisering på mange områder Verdiar Vi har et vidt spekter av ueigennyttige verdiar Er det ein god eller ein dårleg ting å få politisk merksemd? Odda bibliotek

9. NÅR KAN BIBLIOTEK STÅ PÅ SAKLISTA? Det forventast at vi skal lobbe for bibliotek Litteratur- og litteraturformidling Byplanlegging og tettstadutvikling Innvandringspolitikk Næringsutvikling Helsepolitikk Skolepolitikk Første plan for skulebibliotek i vgs i Hordaland

10. Bibliotekplan=bibliotekpolitikk • 1994-1997 • 1998-2001 • 2002-2005 • 2007-2010

11. KVEN ER MÅLGRUPPA? Politkarar Lokalpolitikarar som frontar gladsaker Administrativ leiing Alle tilsette på biblioteket må føle ansvar for å tale biblioteket si sak Tilsette i offentlege institusjonar og frivillige organisasjonar Bibliotekavdeling i Barcelona

12. KVA METODAR ER MEST VELLUKKA? Stå fram som offentleg person Bruke ord politikarane forstår Fokus mot eigen organisasjon Informasjonsarbeid Kampanjar Se biblioteket frå utsida inn og ikkje frå innsida ut Bli kreditert Fokus utover Pro-aktiv Gi politikarane alternativ Brukargrupper, alliansar med andre

13. KVEN BØR INVOLVERAST? Opinionsleiarar Kjente folk frå lokalsamfunnet Politikarar som ein kjenner personleg Brukargrupper Tilsette med innsikt i mål og visjon for biblioteket Alliansar og partnarskap med frivillige organisasjonar, studieforbund

15. KVA ER DEI MEST PASSANDE SAKENE Å TA OPP? • Bibliotekplanar • Interkommunalt • samarbeid • Nye lokale • Mobile tenester • Litteraturhus • Skolebibliotek • Meldingssaker Bibliotekbussen på Voss Bokbåten ”Epos”

16. KVA ARGUMENT ER BEST? Filosofisk tilnærming Resultat Økonomi Undersøking viser at for kvar krone som blir brukt på norske folkebibliotek, får innbyggarane fire gonger så mykje nytte tilbake Undersøking viser at svært mange innbyggarar føler eigendomsrett til folkebiblioteket sitt. Både bibliotekbrukarar og ikkje-brukarar meiner folkebiblioteket har verdi Det kan seiast at for kvar krone det offentlege brukar på folkebibliotek, får den einskilde innbyggar i gjennomsnitt fire gonger så mykje tilbake i nytte

17. Neue Landesbibliothek Berlin

18. Bibliotekutvikling i Etne Skakkesenteret