Kommunale forebyggende helsetjenester – virker de?

1. Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunale forebyggende helsetjenester – virker de? Eva Denison, Forsker

2. Oversikt • Litt om Kunnskapssenteret • Litt om meg • Mest om kommunale forebyggende helsetjenester • Oppsummering

3. Litt om Kunnskapssenteret www.kunnskapssenteret.no

4. Litt om meg • Forsker, Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak • Professor i fysioterapi rettet mot adferdsmedisin, Mälardalens högskola, Sverige • Planlagt og startet fysioterapiutdanning med adferdsmedisinsk profil ved Mälardalens högskola

5. Forebyggende helsetjenester i kommunen Forebyggende tiltak for utfall/resultat sammenlignet med blant populasjon • Helsestasjon • Skolehelsetjeneste • Helsestasjon for ungdom • Svangerskapsomsorg • Forebyggende fysioterapi

6. PICO-spørsmål • P – Population • I – Intervention • C – Control/Comparison • O - Outcome

7. Oppsummert forskning 1 • Nasjonal helse- og omsorgsplan, kapittel 5 (2011-2015) • Forebygge uønskede svangerskap og abort • Øke andelen spedbarn som ammes • Forebygge fallulykker blant eldre • Etablere tilbud til personer som har økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til uheldige levevaner • Tiltak for personer som har utviklet sykdom • Skolehelsetjeneste og helsestasjon generelt

8. Oppsummert forskning 2 www.cochrane.org www.campbellcollaboration.org

9. Husk: No evidence of effect vs. Evidence of no effect

10. 2010 41 studier (7 studier, 4007 deltakere) P ungdommer 10 – 19 år I tiltak for å redusere utilsiktede graviditeter C vanlig oppfølging/annet tiltak O utilsiktet graviditet • Tiltak: • Undervisning • Prevensjon • Kombinasjon av undervisning og prevensjon

11. Konklusjon: • Det ser ut til at undervisning eller rådgivning for å øke ungdommers kunnskaper om og holdninger til risiko for utilsiktet graviditet reduserer antall utilsiktede graviditeter • Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om hvilke tiltak som er mest effektive

12. 2008 11 studier (8 studier, 1553 deltakere) P gravide kvinner, mødre til nyfødte barn I tiltak for å fremme amming C vanlig oppfølging O antall kvinner som begynner å amme • Konklusjoner: • Undervisning og støtte fra likestilte kan øke antall kvinner som begynner å amme • Uformel, gjentatt informasjon etter behov er bedre enn allmenn og formel undervisning • Alle studier fra USA

13. 2009 111 studier, 55,303 deltakere P personer > 60 år som bor hjemme I tiltak for å redusere fall C vanlig oppfølging O hyppighet av fall antall fall antall personer som falt i det minste én gang i oppfølgingstiden • Konklusjon: • Treningsprogrammer som inkluderer to eller flere av komponentene • muskelstyrke • balanse • fleksibilitet • utholdenhet • reduserer hyppighet av fall og antall personer som faller, uansett treningsform (gruppe, hjemme).

14. Konklusjon (forts.): • Vurdering av risiko for fall og henvisning til behandling for å redusere risiko – inkonsistente resultater • Forbedret sikkerhet i hjemmet er effektivt for personer med høy risiko (f eks synsforstyrrelse), men ikke generelt • Vitamin D-supplement – usikker effekt • Å fjerne medikamenter som øker risiko for fall reduserer hyppighet av fall

15. Hva med Frisklivssentraler…? • Kommunalt tilbud for personer som trenger å endre levevaner • f eks fysisk aktivitet, tobakk, kosthold • Kan ha tilbud for ulike grupper, ikke diagnoser • Vekt på tiltak som utjevner sosiale helseforskjeller • Lett tilgjengelig og med lave egenandeler • I samarbeid med fastleger og idrettslag, frivillige lag og foreninger, private treningssentre og andre • FraNasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)

17. 2011 25 studier P personer som lever i et geografisk definert samfunn (område) I tiltak for å øke fysisk aktivitet C ingen tiltak O fysisk aktivitet • Tiltak: • Markedsføring via media • Annen kommunikasjon (f eks plakater, brosjyrer, Internett) • Individuelle råd fra helsepersonell (f eks grønne resept) • Samarbeid med organisasjoner (f eks frivillige, idrettsforeninger) • Tiltak innen spesifikke settinger (f eks skole, arbeidsplasser) • Forandring av fysiske omgivelser (f eks sykkel- og gangstier)

18. Konklusjoner: • Resultatene fra studiene er inkonsistente • Det er ikke støtte for at brede tiltak i samfunnet øker fysisk aktivitet • Det er store metodeproblemer i mange studier

19. 2009 26 studier (beskrivende syntese) P barn og ungdommer 6 – 18 år I tiltak i skolen for å øke fysisk aktivitet C vanlig skolegymnastikk O fysisk aktivitet i fritiden varighet av fysisk aktivitet tid brukt på tv-titting Tiltak: Endring av læreplan Endring av skolens rutiner Økt tid for intens fysisk aktivitet i gymnastikken Trening for lærere Undervisningsmaterialer for lærere, elever og foreldre

20. Konklusjoner: • Det er god evidens for at tiltak i skolen øker varighet av fysisk aktivitet og reduserer tid brukt på tv-titting • Tiltakene er ikke vist å øke andelen barn og unge som er fysisk aktive i fritiden • En kombinasjon av skriftlige materialer og endringer i skoleundervisningen gir positive endringer av fysisk aktivitet

21. 2010 14 studier, > 10,000 deltakere P røykere, unntatt gravide kvinner og ungdommer I motiverende samtale C gjentatte korte samtaler/vanlig oppfølging O røykeslutt • Konklusjoner: • Motiverende samtale med lege > 20 minutter kan hjelpe røykere å slutte • Stor variasjon i studiekvalitet og overensstemmelse med metode for • motiverende samtale = forsiktig med tolkning av resultatene!

22. 2009 22 studier, 7,619 deltakere P pasienter i primærhelsetjeneste I gjentatte korte samtaler ≤ 4 ganger: informasjon og råd fra lege eller sykepleier C vanlig oppfølging O alkoholforbruk: kvantitet hyppighet intensitet • Konklusjoner: • Lavere forbruk blant menn, men ikke blant kvinner ved oppfølging etter 1 år • Ikke større effekt med mer utstrakt tiltak

23. 2009 24 studier, 3,739deltakere P personer i alle aldre med kronisk sykdom I nettbaserte programmer med helseinformasjon, sosial støtte og støtte til adferdsendring C vanlig oppfølging O kunnskaper sosial støtte self-efficacy helse • Konklusjoner: • Programmene forbedrer kunnskaper og opplevd sosial støtte • Muligens også endring av adferd og bedre helse

24. 44 studier P barn og ungdommer i skolen I programmer i skolen for å redusere mobbing: å mobbe å bli mobbet C ingen tiltak O hyppighet av mobbing • Konklusjoner: • Anti-mobbingsprogrammer er effektive for å redusere mobbing • Mobbing: å mobbe minsket i gjennomsnitt med 20 – 23% • Mobbing: å bli mobbet minsket i gjennomsnitt med 17 – 20% • De viktigste bestanddelene var trening av foreldre, disiplinære metoder, og programmenes varighet og intensitet for lærere og elever • Programmene virket best med eldre barn og i Norge (!) spesifikt

25. 3 studier (2713 deltakere) P barn og ungdommer 5 – 19 år I programmer for å forhindre og redusere overgrep på Internett eller mobiltelefon C ingen tiltak O kunnskap om sikkerhet på Internett risikoatferd ”0n-line” eksponering for upassende innhold • Konklusjoner: • Programmene (undervisning i forskjellige former) økte kunnskap om sikkerhet på Internett • Tiltakene endret ikke risikoatferd ”on-line”

26. Oppsummering • Det finnes mye oppsummert forskning som er relevant for kommunale forebyggende tjenester • Mange tiltak som leveres innen kommunale forebyggende tjenester har dokumentert effekt (på utfall X i populasjon Y) • Studiekvalitet (i primærstudier) er ofte en hindring for å trekke konklusjoner om effekt

27. Takk for deres oppmerksomhet! eva.denison@kunnskapssenteret.no