1 / 37

Bærekraft i hele samfunnet Forventninger til fylkeskommune og kommuner fra Staten

Bærekraft i hele samfunnet Forventninger til fylkeskommune og kommuner fra Staten . Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Kristin Hille Valla, Fylkesmannen i Oppland Planstrategiverksted 25. januar 2012, Lillehammer. Agenda.

boone
Download Presentation

Bærekraft i hele samfunnet Forventninger til fylkeskommune og kommuner fra Staten

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bærekraft i hele samfunnet Forventninger til fylkeskommune og kommuner fra Staten Guri Ulltveit-Moe, MiljøverndepartementetKristin Hille Valla, Fylkesmannen i Oppland Planstrategiverksted 25. januar 2012, Lillehammer

  2. Agenda • Sammenhengene i plansystemet og bakgrunnen for de nasjonale forventningene v/Guri Ulltveit-Moe • Regional stats medvirkning i planstrategiprosessene v/Kristin Hille Valla • Nasjonale forventninger 2011 – temavis gjennomgang v/Guri Ulltveit-Moe • Viktige tema for planleggingen i Oppland – forventninger fra Fylkesmannen v/Kristin Hille Valla

  3. Plan- og bygningsloven • 86% av landets areal forvaltes gjennom plan- og bygningsloven • Kommunestyrene vedtar cirka 3000 planer i året • Viktigste loven for samfunns- og arealplanlegging i Norge • Omfatter beslutninger om arealbruk på nasjonalt, regional og kommunalt nivå • Med ny plandel i plan- og bygningsloven som trådte i kraft i 2008 ble det innført nye virkemidler for planlegging

  4. Hva sier loven? • De nasjonale forventningene skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking (jf. § 6-1) • I forhold til arbeidet med planstrategier • I forhold til arbeidet med konkrete planer

  5. Formål Fra kongelig resolusjon: • De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. • En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig

  6. Forventningene er ulike – og krever ulik form for oppfølging • Noen forventninger er rettet mot regional planlegging, noen mot kommunal, og noen mot begge nivåer • Noen forventninger er rettet mot planstrategiarbeidet, andre mot den løpende planleggingen • Viktig å drøfte hvilke forventninger som er relevante for den konkrete planoppgaven – og hvordan de kan og bør følges opp

  7. Hva er nasjonale forventninger ? • Et helhetlig system for utarbeidelse og revisjon av strategier på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå • Formidler vedtatt politikk • Klargjør oppgaver som bør gjennomføres og viktige hensyn som må tas i planlegging • Omfatter prioriterte tema, men ikke alle statlige interesser • Skal gi bedre samhandling mellom nivåene, og bedre relevans, måloppnåelse og myndighetssamordning i planleggingen

  8. De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen og vil gi økt forutsigbarhet for disse organers medvirkning. Nasjonale forventningers rolle i plansystemet

  9. Forventningene er: Vedtatt i statsråd 24.06.11 Resultat av en bred og interdepartemental prosess Regjeringens forventninger

  10. Kobling mot regional og kommunal planstrategi Forventningene det viktigste overordnede dok. for planstrategiene, men ikke eneste Forventningene er generelle og må sees i sammenheng med de ulike utfordringene regionalt Hovedtemaene bør drøftes i planstrategien og konsekvenser for planbehovet avklares For temaer med konkrete forventninger om planer må dette avklares i planstrategien

  11. Regional og kommunal planstrategi • Politisk styringsverktøy • Skal fastsette prioriterte planoppgaver i valgperioden • Gjøre planarbeidet mer målrettet

  12. §7-2 Sentral godkjenning av regionale planstrategier Regional planstrategi godkjennes av regjeringen Etter drøfting med planmyndighet kan det vedtas endringer ut fra hensyn til nasjonale interesser De nasjonale forventningene et viktig grunnlag ved regjeringens godkjenning

  13. Fylkesmann - Regional stat Forventningene ikke primært rettet mot FM, men viktig rolle å bidra til at aktører følger opp Forventningene endrer ikke Fylkesmannens rolle som sektormyndighet og samordner av regional stat Fylkesmann og øvrig regional stat bør bidra til at hovedtemaene i forventningene tas opp i strategiarbeidet og planprosesser Regional planstrategi forplikter regional stats deltakelse i videre planarbeid

  14. Hvordan legger dere opp arbeidet i Oppland ?

  15. Regional stats medvirkning i planstrategiprosessene • Regional planstrategi • Bakgrunn i forrige prosess • Møter i regionalt planstrategiforum og regionalt planforum • Møte ved oppstart 06.01 • Verksted 25. – 26.01 • Møte ved høring 24.04

  16. Regional stats medvirkning i planstrategiprosessene forts. • Kommunal planstrategi • Fylkesmannen: • Kommunebildene • - utviklingstrekk • - utfordringer • Plankapitlet i bildene • - planbehov • - planoppgaver • Øvrig regional stat medvirker på ulike måter

  17. Klima og energi • Samferdsel og infrastruktur • By og tettstedsutvikling • Samferdsel og infrastruktur • Verdiskaping og næringsutvikling • Natur, kulturmiljø og landskap • Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

  18. Viktige utviklingstrekk og utfordringer • Vi blir stadig flere: Vi øker fra 4,9 mill i 2010 til ca 7 mill i 2060 (SSB) • Befolkningen vil preges av en større andel innvandrere og eldre. Levealderen øker. • Antall personer over 67 år i 2010: 625.000. I 2060: 1,5 mill • Vi blir stadig mindre fysisk aktive • Sentraliseringen fortsetter, både på nasjonalt og regionalt nivå

  19. Viktige utviklingstrekk og utfordringer forts. Sysselsettingen øker mest i kunnskapsbaserte næringer Klimagassutslippene øker Trafikkveksten fortsetter, også med bil Urørt natur forsvinner, arter og naturtyper trues av utbygging og strandsonen bygges ned Omdisponering av dyrka mark er fortsatt høy

  20. Klima og energi • Norges målsetting frem til 2020 å redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 30% av utslippene i 1990 • Lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur vil påvirke energibruk og utslipp i lang tid fremover • Forventningene er bl.a. knyttet til: • regionale og kommunale klima- og energiplaner • oppfølging av SPR klima og energi • samordnet areal- og transportplanlegging • klimatilpasning i planleggingen • klimatiltak i sektorplanlegging (eks. landbruk) • Tilrettelegging - fornybar energi

  21. By- og tettstedsutvikling • Nesten 80% bor i byer og tettsteder hvor gjennomsnittlig innbyggertetthet er mer enn 1600 innb/km2 • Utviklingen av byene har stor betydning for viktige velferds-, areal- og miljøfaktorer • Forventningene er bl.a. knyttet til: • bypakker, helhetlige løsninger • senterstruktur og kjøpesenterlokalisering • transportutvikling i byene • fortetting og transformasjon • grønnstruktur , friområder og møteplasser • klimatilpasset byplanlegging

  22. Samferdsel og infrastruktur • Transportarbeidet øker kraftig, spesielt på vei • Transportsystemet fører til forurensning og inngrep i viktige naturområder, nedbygging av dyrket mark mv. • Forventningene er knyttet til bl.a.: • målsettinger og prioriteringer, redusere transportbehov, valg av løsninger • samordning mot statlige samferdselsutredninger (KVU/KS1 mv) • unngå nedbygging av verdifulle arealer • klimagassutslipp, forurensning og støy • framføring av elektronisk kommunikasjon

  23. Verdiskaping og næringsutvikling • Privat tjenesteyting utgjør nesten 45% av samlet sysselsetting • Et godt miljø er en viktig rammebetingelse for produksjon i alle deler av næringslivet • Natur- og kultur-ressurser kan i større grad utnyttes som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping og velferd • Forventningene er knyttet til bl.a.: • planlegging som forutsetning for stabile rammebetingelser for næringsutvikling • arealbehov, beliggenhet og egnethet • en bærekraftig utnyttelse av naturressursene (landbruk, fiskeri- og havbruk, reindrift, mineraler)

  24. Natur, kulturmiljø og landskap • I fjell- og utmarksområder skal natur- og kulturressurser, friluftslivsinteresser og næringsmessig bruk ivaretas og utfylle hverandre • Tap av naturmangfold, tilgjengelige arealer i strandsonen minker, fortsatt betydelig omdisponering av dyrkbar mark • Forventningene er knyttet til bl.a.; • planlegging basert på oppdatert kunnskap • fokus på landskap og jordvern i planleggingen • planlegging i kystsonen • vannforvaltningsplaner/vassdrag • kulturminner og kulturmiljøer • miljøtilpasset hyttebygging

  25. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø • Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt • Økt andel eldre vil få stor betydning for planlegging av tjenestetilbud, boliger og infrastruktur, steder og byer. • Gode nærmiljøer og mulighet for fritidsaktiviteter sikrer unge gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø • Forventningene er knyttet til bl.a.: • styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen • hindre ulemper i form av støy, forurensning, • tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv • særlige hensyn til en aldrende befolkning • barn og unges oppvekstvilkår • universell utforming/tilgjengelighet for alle

  26. Avklaring av videre regionalt planarbeid Fylkeskommunene forventes å utarbeide: Regionale planer for samordnet areal og transport, overordnet senterstruktur og kjøpesenteretableringer Regionale villreinplaner (innen 2013) Regionale vannforvaltningsplaner (innen 2015) … samt å vurdere behovet for å utarbeide (eller revidere): Regionale planer for vindkraft og små vasskraftverk Regionale kystsoneplaner Revisjon av regionale klima- og energiplaner … samt delta aktivt i statlig transportplanlegging*

  27. Viktige tema for planleggingen i Oppland – forventninger fra Fylkesmannen Først noen råd til kommunene: • Planleggingen skal - være behovsstyrt - ikke være mer omfattende enn nødvendig • I planstrategien er det en fordel å vurdere - samlet planbehovet i perioden • For kommuner med gammel samfunnsdel: - revider samfunnsdelen først, eller samtidig med arealdelen

  28. Kommuneplanens samfunnsdel - Status

  29. Klima og energi Samordnet areal- og transportplanlegging Klimatilpasning

  30. Bruk og vern • Store verneverdier • Store planoppgaver • Fokus på ressurser til skjøtsel og forvaltning • Utnytt mulighetene for verdiskaping • Gi næringslivet forutsigbare rammer gjennom konkrete planer

  31. Folkehelse og helsetjenester • Ny folkehelselov • Folkehelseprofiler • Se ressursbruken i sammenheng • Samhandlingsreformen - oppgaveløsning på tvers av kommunegrensene • Utfordringer som Norges største hyttefylke

  32. Bosettingsmønster og tettstedsutvikling • Mange fordeler ved å bygge konsentrert • Følg prinsippene om fortetting med kvalitet!

  33. Hytte- og reiselivsdestinasjoner • Oppland har store hytte- og reiselivsdestinasjoner som er viktige for næringslivet i kommunene • Planleggingen må følge nasjonal arealpolitikk

  34. KOM I MÅL!

  35. På www.planlegging.nofinnes • nasjonale forventninger • veileder om regional planstrategi • veileder om kommunal planstrategi • Lykke til !

More Related