210 likes | 375 Views
RÅBALANSE. RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE SOM BEDRIFTEN HADDE VED PERIODENS START. SALDOBALANSE. SALDOBALANSEN VISER NETTO-REGISTRERINGENE, DVS. SALDOEN PÅ HVER ENKELT KONTO
E N D
RÅBALANSE • RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE SOM BEDRIFTEN HADDE VED PERIODENS START.
SALDOBALANSE • SALDOBALANSEN VISER NETTO-REGISTRERINGENE, DVS. SALDOEN PÅ HVER ENKELT KONTO • SALDOBALANSENE I FINANSREGNSKAPSPRAKSIS OG TEORI INNEHOLDER IKKE ÅRSAVSLUTNINGS-POSTERINGER SOM F.EKS. AVSKRIVNING ELLER UTGÅENDE VAREBEHOLDNING
EFFEKT PRINSIPPENDRING: Økt (Red.) eiendeler IB Økt (Red.) eiendeler UB Økt (Red.) gjeld IB Økt (Red.) gjeld UB RESULTATEFFEKT: - (+) + (-) + (-) - (+) REGNSKAPSFØRING AV PRINSIPPENDRING
EFFEKT ESTIMATENDRING: Økt (Red.) eiendeler UB Økt (Red.) gjeld UB RESULTATEFFEKT: + (-) - (+) REGNSKAPSFØRING AV ESTIMATENDRING
Økonomisk lønnsomhet og regnskapsmessig rentabilitet – Sentrale begrep • Krav til avkastning: Den renten som brukes ved beregning av kontantstrømmens nåverdi. Andre navn: Rentekrav, avkastningskrav, kapitalkostnad • Internrente: Den renten som gjør at kontantstrømmens nåverdi blir lik null (implisitt rente). Lønnsomme investeringer: Internrente > Kravet til avkastning • Regnskapsmessig rentabilitet: Regnskapsført resultat/Balanseført kapital • Målefeil: I et korrekt historisk kost regnskap skal regnskapsmessig rentabilitet tilsvare internrenten • Problemområde: Hvorfor kan regnskapsmessig rentabilitet avvike fra økonomisk lønnsomhet uttrykt ved internrenten?
Målefeil, sammenstillingsprinsippet, lineær og kontantstrømtilpasset (internrentebasert) avskrivning
Periodiseringsreglene Opptjent inntekt etter opptjeningsprinsippet (bud 2) • Kostnad opptjent inntekt etter sammenstillings- prinsippet (bud 3) • Kostnad etter forsiktighetsprinsippet (bud 4, 5 og 6) = Resultat • Grunnlaget for inntekts- og kostnadsmålingen: Transaksjonsprinsippet (bud 1): Måling av inntekts- og utgiftstransaksjoner til verdien av vederlaget (salgs- og kjøpstransaksjoner)
Finansregnskapets måleoppgave • For høyt (lavt) resultat skyldes: • For høye (lave) inntekter eller • For lave (høye) kostnader • Konsekvenser for balansen i utgangspunktet: • For høye (lave) eiendeler eller • For lave (høye) forpliktelser (gjeld) • Men husk: Det er periodens endring i overvurdering og undervurdering som påvirker resultatet
Finansregnskap og skatt • Midlertidige og permanente forskjeller • Permanente forskjeller • Ikke fradragsberettiget kostnad • Ikke skattepliktig inntekt • Midlertidige forskjeller knyttet til • Eiendeler • Gjeld • Egenkapital
Midlertidige forskjeller • Skatteøkende midlertidige forskjeller • Eiendeler: Regnskapsmessig verdi > Skattemessig verdi • Gjeld: Regnskapsmessig verdi < Skattemessig verdi • Skattereduserende midlertidige forskjeller • Eiendeler: Regnskapsmessig verdi < Skattemessig verdi • Gjeld: Regnskapsmessig verdi > Skattemessig verdi • Framførbart skattemessig underskudd
Permanente forskjeller • Skattekostnad som avviker fra regnskapsmessig resultat multiplisert med skattesats skyldes: • Permanente resultatforskjeller i år • Skatteavvik som skyldes permanente resultatforskjeller i fjor • Skatteavvik som skyldes gal skattemessig periodisering i fjor, motvirkes av årets endring i utsatt skatt (2 feil opphever hverandre)
Skattemessig resultat Regnskapsmessig resultat før skatt -+UB Skatteøkende midlertidige forskjeller (dvs. minus) ++IB Skatteøkende midlertidige forskjeller --UB Skattereduserende midlertidige forskjeller +-IB Skattereduserende midlertidige forskjeller +Permanente kostnadsforskjeller -Permanente inntektsforskjeller = Skattemessig resultat
Skattekostnad UB betalbar skatt = Skattemessig resultat*skattesats +UB Utsatt skattegjeld -IB Utsatt skattegjeld -UB Utsatt skattefordel +IB Utsatt skattefordel +-Skatteavvik (fortegn kan være + eller -) = Skattekostnad
Aksjer i overtakende selskap som vederlag • 1 aksje i et selskap = 1 eierandel i egenkapitalen, dvs. 1 eierandel i selskapets eiendeler – gjeld • En aksjonær i overdragende selskap (OD) bytter ut sine aksjer i OD med aksjer i overtakende selskap (OT) • Bytteforhold: Verdien av 1 eierandel i OT i forhold til verdien av 1 eierandel OD • Bytteforholdet angir hvor mange aksjer en aksjonær i OD må har for å få byttet til seg 1 aksje i OT
Verdistigning – Begrep og sammenhenger Verdistigning brutto - Avskrivning = Verdistigning netto = Ubvirk.verdi – Ibvirk.verdi Resultat før avskr. trad. regnskap + Verdistigning netto = Fair value resultat Resultat etter avskr. trad. regnskap + Økt merverdi = Fair value resultat
Verdiøkning, egenkapital og resultatmåling før skatt • Resultat = EgenkapitalUB – EgenkapitalIB (ser bort fra kongruensbrudd og egenkapitaltransaksjoner) • Resultat = EiendelerUB – EiendelerIB – GjeldUB + GjeldIB • Verdiøkning Eiendeler = Egenkapitaløkning • Resultateffekt av verdiøkning Eiendeler = Verdiøkning EiendelerUB – Verdiøkning EiendelerIB
Verdiøkning, egenkapital og resultatmåling etter skatt • Verdiøkning Eiendeler = Økte midlertidige forskjeller • Verdiøkning Eiendeler = 0,72*Økte midlertidige forskjeller + 0,28*Økte midlertidige forskjeller • 0,72*Økte midlertidige forskjeller = Økt Egenkapital • 0,28*Økte midlertidige forskjeller = Økt Utsattskattegjeld • Resultateffekt etter skatt av verdiøkning Eiendeler = 0,72*Verdiøkning EiendelerUB – 0,72*Verdiøkning EiendelerIB • Skattekostnadseffekt av verdiøkning Eiendeler = 0,28*Verdiøkning EiendelerUB 0,28*Verdiøkning EiendelerIB • Skattekostnadseffekt av verdiøkning Eiendeler = Økt UtsattskattegjeldUB – Økt UtsattskatteegjeldIB