1 / 12

Oppsummering m.m.

Oppsummering m.m. ABI – 24. mai 2013 – HR. 1. Gode, solide kilder som brukes i 2. grundig og reflektert drøfting, sammenligning, vurdering Bruke tekstene og henvise presist til dem Drøfting = å diskutere med seg selv. - sette ulike syn opp mot hverandre og avveie dem

boyce
Download Presentation

Oppsummering m.m.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Oppsummering m.m. ABI – 24. mai 2013 – HR

  2. 1. Gode, solide kilder som brukes i 2. grundig og reflektert drøfting, sammenligning, vurdering Bruke tekstene og henvise presist til dem Drøfting = å diskutere med seg selv

  3. - sette ulike syn opp mot hverandre og avveie dem - argumentere for og imot - se en sak fra flere sider - argumentere ut fra tydeliggjorte kriterier/grunner - veie forskjellige synspunkter opp mot hverandre - vurdere momenter/poenger i forhold til hverandre - reflektere over styrker og svakheter ved ulike synspunkter

  4. Pro-argumenter og contra-argumenter (for og imot) Tekstmarkører: «på den ene siden …, på den andre siden …», «styrken ved dette er at …, svakheten ved dette er at …», «det kan innvendes at …», «Brown (2006, kap. 5) hevder derimot at …», «et problem ved dette er at …», «et helt annet synspunkt er at …», «en annen måte å oppfatte dette på …» Problematisere, argumentere og begrunne Avveie, vurdere og konkludere (oppsummere)

  5. Eksempel-besvarelsen om «rensing» av litteratur «To bowdlerise» (eller «bowdlerize»): oppkalt etter den engelske legen Thomas Bowdler, som bl.a. ga ut en «renset» utgave av Shakespeares samlede verk Mark Twain: The Adventures of Huckleberry Finn Joseph Conrad: The Nigger of the Narcissus Barnebibler Thorbjørn Egner

  6. «Krenkende» ord og framstillinger Egner selv foretok «rensing» og deretter andre etter hans død Kun av forfatteren? Hva er krenkende, støtende, rasistisk? Hvem bestemmer dette? Hvem er verkene rettet til?

  7. «Alderssensur»: hindre at barn og ungdom blir eksponert for f.eks. ekstrem vold og sadistiske grusomheter Den tyske sosiologen Alois Hahn: har brukt betegnelsen «kathektisk sensur» – utelukkelse/utestenging av andres meninger gjennom å beskrive disse meningene som latterlige, foraktelige, avskyelige og lignende Ulike versjoner til ulike lesergrupper (bruker-adaptasjon) – fra tekstkritiske utgaver til sterk nedkortete og «rensete» småbarn-utgaver

  8. Historisk autentisitet, dokumenter/kilder om en forgangen tid Refleksjon om språk VS For barn: ikke historisk lærdom Gode holdninger (holdningsmål ved lesing)

  9. Litterær kompleksitet Jim i Huckleberry Finn: den edle til tross for undertrykkelse Hucks økende sympati og innsikt Jill Nelson: «en av kunstens hensikter er å provosere og forstyrre»

  10. Egners vise «Sangen om Ola Diger» kan også «oppfattes som diskriminerende i et samfunn der mange blir stadig tyngre. […] Når visene «Vesle Hoa» og «I hottentottenes land» blir fjernet, vil jeg kalle det sensur.» (Aasta M. B. Bjørkøy i Morgenbladet 25. november – 1. desember 2011 s. 25) Terskel- problemet

  11. Hvorfor lese det gamle verket X i dag? X: spesielle kjennetegn Tekster fra samme periode, i samme sjanger, med samme tematikk … Adaptasjoner Det tidløse og det tidsbestemte

  12. Identitetsbegrunnelsen: Fortidens hendelser har skapt dypstrukturer i vårt samfunn (språk, tro, institusjoner) og fortidens sivilisasjonsbidrag preger måten vi tenker, handler – dermed trenger vi historisk innsikt for å vite hvor denne påvirkningen kom fra Hvem vi er og hvorfor vi har blitt slik? Kampen for selvrealisering uavhengig av klassebakgrunn Demokrati og egalitet Løfterikt for den som stiller svakt. Men eskapisme?

More Related