Fritt brukervalg i pleie- og omsorgssektoren

1. Fritt brukervalg i pleie- og omsorgssektoren Begrensninger, muligheter og konsekvenser i et forvaltningsperspektiv Jørund K. Nilsen

2. Temaer • Hva er fritt brukervalg? • Argumenter for og imot • Viktige forutsetninger • Tilpasninger til dagens kommuner • Aktuelle modeller

3. Hva er fritt brukervalg? • Individet (eller pårørende) treffer beslutninger om hvem som skal være tjenesteyter • Det offentliges ansvar er å sørge for at innbyggerne kan få velge i et tjenstetilbud som tilfredstiller kravene og rettighetene • Tilbyderne kan være (fristilte) offentlige, private og brukerorganisasjoner • Økonomiske ressurser følger brukeren

4. Argumenter for • Makt flyttes fra produsent til bruker • Brukeren får valgfrihet, ikke offentlig diktat • Fremmer konkurranse mellom leverandørene, mulighet for bedre kvalitet og effektivitet • Brukervalg kan bidra til nytenkning i offentlig sektor og større mangfold

5. Argumenter mot • Brukerne har ulike forutsetninger for å treffe fornuftige valg, passer de ressurssterke? • En løsning som passer sentrale områder, ikke distriktene? • Tilhørighet og interesse for kommunen kan bli redusert • Kan kreve overkapasitet for at valget skal være reelt, høye prosess- og omstillingskostnader? • Fragmentert tjenesteyting? • Turbulens på arbeidsmarkedet?

6. Viktige forutsetninger • Fungerende marked, mangfold av kvalifiserte leverandører • Leverandørene må gi et tilbud som sikrer kvalitet og effektivitet • Informerte brukere, aktiv informasjon • Tjenesteleveringen (driften) og tjenestetildelingen (forvaltningen) må ofte skilles • Regulering og kontroll er nødvendig for å sikre like konkurransebetingelser, kvalitet, effektivitet, beredskap etc.

7. Kommunegrensene - grenser for brukervalget? • Skal brukerne kunne velge over kommunegrensene? Eller skal valget snevres inn til å gjelde egen kommune? • Kommunal- og regionaldepartementet tar utgangspunkt i kommunene: ”Fritt brukervalg er en ordning der brukerne innenfor visse rammer kan velge fritt mellom ulike leverandører av en tjeneste som egentlig kommunen har ansvaret for og finansierer.. .” • Men reelt fritt brukervalg krever vel ordninger som er kommuneoverskridende?

8. Kommunene i dag • Vi har 433 kommuner – ingen større endringer i sikte • Svært mange småkommuner – spesielt i distriktene – men spredtbebygdhet kan vi ikke gjøre noe med • Mange flerkommunale byområder • Kommunene er prioriterende generalistorganer som skal se faglig beslektede oppgaveområder i sammenheng • Kopling mellom kommunene og innbyggerne som skattebetalere og velgere • Pleie- og omsorgssektoren utgjør en stor del av kommunenes budsjetter

9. Mulige modeller • Landsdekkende brukervalg • Fritt brukervalg i fylker/regioner* • Brukervalg mellom nabokommuner

10. Landsdekkende brukervalg • Staten utruster innbyggere med rettigheter, økonomiske ressurser og informerer om muligheter • Staten definerer innholdet i tjenestene • Hvem skal styre gjennomføringen og kontrollere? Kommunene?, fylkesmannen?, Fylkestrygdekontorene? Nye pleie- og omsorgsenheter? • Hvem leverer: private, brukerorganisasjoner og offentlige leverandører?

11. Fritt brukervalg i regioner* (fylker) • Nye folkevalgte regioner (fylkeskommunene) overtar ansvaret for pleie- og omsorgstjenester som skal underlegges fritt brukervalg • Regionene definerer innholdet og utformingen av ordningene – gjerne i partnerskap med kommunene • Regionene utruster innbyggere med rettigheter og økonomiske ressurser • Regionene legger til rette for gjennomføringen og kontroll – sikrer systemet • Private, brukerorganisasjoner og offentlige (kommunale eller regionale) leverandører • Lokale politikere som ombudsmenn?

12. Mulige konsekvenser • Brukerne får frihet og valgmuligheter over hele landet eller i regionen • Potensial for bredt leverandørtilbud i sentrale strøk, men hva med distriktstilbudet? • Pleie- og omsorg svært viktig del av kommunene - hva blir igjen? Politikere som ombud? • Hvordan sikre koordinering mot tjenesteområder kommunene fortsatt har ansvaret for? • Store administrative og personalmessige konsekvenser – mindre endringer ved regionløsningen? • Har vi råd til så omfattende brukerløsninger i et samfunn der ulike sektorer og behov må prioriteres opp mot hverandre? Sier Finansdepartementet nei?

13. Mer geografisk funksjonelle kommuner i by og land • Vil bedre muligheten for reelt brukervalg innad i kommunene • Men får vi noen gang en nasjonal inndelingsreform?

14. Brukervalg mellom nabokommuner – kommunesamarbeid • Kommuner kan la innbyggerne velge fritt mellom ulike kommunale (samt andre leverandører) i egen kommune og nabokommunen • Det utvikles avtaler som regulerer forholdet mellom forvaltnings/bestillerenheten i kommunene og leverandører • Leverandører kan være kommunale enheter, private eller brukerorganisasjoner

15. Brukervalg mellom nabokommuner – kommunesamarbeid (forts.) • Men samarbeidsformene innebærer at hjemkommunen står politisk, økonomisk og juridisk ansvarlig overfor innbyggeren • Kommunenes ansvar definert i loven endres altså ikke! • Leverandører vil måtte forholde seg til og operere i forhold til flere bestillere • Avtaler mellom kommunene om definering av tjenester kan (til en viss grad) utvikles

16. Nye former for formalisert samarbeid • Innebærer at kommuner sammen overfører myndighet og ansvar til en ny interkommunal bestiller/forvaltningsenhet • Enheten får lovmessig myndighet til å treffe vedtak og prioritere – enheten står ansvarlig overfor brukerne • Enheten styres av politikere oppnevnt av kommunene og har egen administrasjon

17. Nye former for formalisert samarbeid (forts.) • Krever endringer i kommuneloven som regulerer kommunesamarbeid og særlovgivningen som legger ansvar til kommunen • Innebærer at den interkommunale enheten bestiller • Kommunene som er del av samarbeidet og private/brukerorganisasjoner kan være leverandører

18. Muligheter og konsekvenser • Kan sikre reelt brukervalg i større enheter enn i enkeltkommunene i dag – flere muligheter • Kan sikre definering av innholdet i én enhet med formelt ansvar • Kan sikre koordinering av tilbud opp mot ”ordinære” kommunale tjenester som er viktig for brukeren • Ikke veldig radikal • Forsøksloven kan ev. benyttes – vi har eksempler! • Hva med et forsøk i ett fylke - Vestfold?

19. A- og B-kommuner • Store kommuner er A-kommuner med et større ansvar for pleie- og omsorgstjenestene • B-kommunene mister sitt mye av sitt ansvar • A-kommunene definerer og sørger for tjenestene – B-kommunen kan levere sammen med andre • Krever endringer i lovgivningen nasjonalt • Bryter med generalistkommuneprinsippet • Prinsipielt: Hvilken innflytelse kan brukerne i B-kommunene få på tilbudet? • Koordinering opp mot øvrige kommunale oppgaver • Fremtidens kommuner om ingen inndelingsendring skjer?