Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten

1. Kystsoneplanlegging En viktig faktor for regional verdiskapning i kystsonenRegionrådet: Balsfjord – Tromsø – Karlsøy, 28.mars 2011Seniorrådgiver Steinar LarsenFiskeridirektoratet Region Troms

2. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten • Hvorfor kystsoneplanlegging ? • Hvordan kystsoneplanlegging ? • Viktige faktorer som må ivaretas i planleggingen • Nødvendige avveininger og prioriteringer

3. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten Hvorfor Kystsoneplanlegging ? * Ivareta nasjonale/regionale/lokale interesser i kommunale planprosesser * Utvikling av marine næringer : - Fiskerinæringen - Havbruksnæringen - Det marine miljøet * Nasjonale føringer : - Havressursloven - Akvakulturloven - Naturmangfoldloven - St meld - Andre føringer

4. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten Havressursloven § 1 – Formål - Formålet med lova er å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av de viltlevande ressursene og det tilhørende genetiske materialet og å medvirke til å sikre sysselsetting og busetjing i kystsamfunna Akvakulturlovens § 1 - Formål - Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskapning på kysten Naturmangfoldloven § 1 – Formål - Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur

5. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten • Nasjonale forventninger PBL § 6-1: • For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking. (010711). • Statlige planretningslinjer PBL § 6-2: • Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område. Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved: a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning

6. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten * Utfordringer - etablere prosedyrer for samordning og interesseavveining både regionalt og lokalt - Nasjonale retningslinjer , (St meld, St prp) - Nasjonale forventninger, utarbeides hvert fjerde år av Kongen ( PBL § 6-1) - Statlige planretningslinjer, kan lages av Kongen (PBL § 6-2) - Regional arena (FK og Fdir) for avklaringer når fiskeri og havbruk kommer i utakt i kystsonen (regionalt ansvar) (KV og Fdir)

7. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten Planprosesser i kommuner - forvaltningsreformen - Fiskeridirektoratet har fortsatt ansvaret for å ivareta overordnede nasjonale akvakulturinteresser og fremme dette i kommunale planprosesser (Fdir 250210) - Innsigelsesinstituttet er delt. Fylkeskommunen gir innsigelser på vegne av havbruksinteresser. Fiskeridirektoratet gir innsigelser på vegne av fiskeriinteresser. - FK og Fdir har gjort avtale om å samordne sine innspill til kommunale planer - Fdir og Kystverket er pålagt å samordne eventuelle innsigelser til kommunale planer (2004) Innsigelser til kommunale arealplaner - Innsigelser skal avklares mellom FK og Fdir før de fremmes overfor kommunen - Det vil være ”meningsløst” at en kommune skal megle mellom FK og Fdir

8. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten • Kommunen er pliktig å samarbeide med oss, og vi er pliktig til å bistå (PBL) Melde våre interesseområder - Kystnære fiskeridata - ligger på www.fiskeridir.no - Ressursområder - Gyte- og oppvekstområder (Marint biologisk mangfold) - Bruksområder - Fiskefelt (passive og aktive redskaper, låssettingsplasser) Verifisering av registrerte gytefelt – gjøres av HI (Havforskningsinstituttet) - 2010: Verifiserer fra Nord Troms til og med Malangen. Gytekart foreligger ??? - 2011: Resten av Troms - (Gytesesongen i april) Marint biologisk mangfold - 5 naturtyper (gyte- og oppvekstområder, tare, haneskjell, strandbassenger, ålegress)

9. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten • Arealplaner i kystsonen - Viktig for kommunal ”styring” av utvikling i egen kystsone - Viktig for å ta vare på lokale marine ressurser, ville bestander - Viktig for kommunal ”kontroll” med utviklingen av lokal havbruksnæring - En arena for avveining mellom marine næringer (fiskeri og havbruk) og andre formål

10. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten Videreutvikling av havbruksnæringen er en nasjonalt prioritert oppgave • Arena for havbruksnæringen er i kystsonen, nasjonale / kommunale farvann. Kommunene har en svært viktig og ansvarsfull rolle som tilrettelegger av areal for havbruksnæringen, samtidig som hensynet til kommersielle ville bestander ivaretas. * Det er en kommunal oppgave (kommunen er planmyndighet etter PBL), å harmonisere arealbruk mellom fiskeri, havbruk, og annen virksomhet. * Oppdrettsanleggene blir større og må ut på dypere vann, for bedre miljøbetingelser. De kommer da ut av A-områder, og det må ofte gjøres dispensasjon fra vedtatt plan. Dispensasjoner er ressurskrevende, for næringen, men også for forvaltningen. * Kommunale arealplaner er ikke tilpasset havbruksnæringens dynamiske utvikling * Stort behov for revisjon av arealplaner for kommunenes sjøområder (Gullestadrapporten)

11. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten Kommunale arealplaner er ikke tilpasset havbruksnæringens dynamiske utvikling • Muligheten for dispensasjon er strammet inn i ny planlov: ”De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planen omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging” Ot prp nr.32 Ny planlov (kap 19 og på side 242) • PBL § 19-2 Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden

12. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten • Det er et klart behov for revisjon av de kommunale arealplaner/kystsoneplaner - Planlegging avgrenset av kommunegrenser i sjø, gir det mening ??? - Interkommunal planlegging, naturgitte avgrensninger: - Astafjordområdet (Dyrøy, Lavangen, Salangen, Gratangen, Ibestad. Skånland) og nå er også Kvæfjord, Harstad, Bjarkøy, Torsken, Tranøy, Berg kommet til - Lyngenfjorden ( Lyngen, Storfjord, Kåfjord) - utkast til plan ventes å komme på høring i løpet av våren Planrevisjon - En gang i perioden - Løpende prosess , tilpasset den dynamiske utviklingen i de marine næringer, fiskeri og havbruk

13. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten • Utvidet mulighet for kommunal planlegging • PBL § 11-11 gir kommunen mulighet for å gi bestemmelser (retningslinjer) om : - bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn - hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres • Smidighet inn i kystsoneplanene • Det kan være fristende for kommunen å planlegge mer når mulighetene utvides, å bruke bestemmelser i stedet for retningslinjer. Men da må planleggeren huske på at hvis det skal søkes om en lokalitet som er avsatt til eksempelvis torsk for å anvende den til andre arter, så må det først søkes om dispensasjon. Dispensasjon er krevende for både kommunen og fiskeri- og havbruksforvaltningen. Men der hvor kommunen er bestemt på hvordan de vil ha det så kan de få det slik ved å bruke bestemmelser. • Behov for smidighet i planleggingen slik at dispensasjon blir et unntak .

14. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten • Kystnære fiskeridata • Fiskeridirektoratet har registrert fiskeridata i kystsonen i Troms: - Gyte- og oppvekstområder - Fiskefelt (passive og aktive redskaper) - Låssettingsplasser - Tarefelt, - Skalldyr Disse data ligger på fdir’s nettsider og kan lastes ned www.fiskeridir.no Vi skal nå demonstrere våre digitale kart og vise noen av våre fiskeridata.

15. Kystsoneplanlegging - en regional verdiskapningsfaktor langs kysten Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen – areal til begjær Rapport fra et ekspertutvalg oppnevnt av FKD Ledet av Peter Gullestad (tidligere Fiskeridirektør) Produksjonssoner adskilt av branngater for å redusere spredning av smittefarlige sykdommer Forutsetter en tilpasset arealplanlegging i kommunale kystsoneplaner

16. Takk for oppmerksomheten