«Kampen om plass på kysten»

1. «Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole og Otto Andreassen, Nofima

2. https://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/6304 HAVBRUK 2014

3. Hva er areal? Areal som forvaltningsobjekt Det er viktig å forstå «areal» som et forvaltningsgrep, en relativt tom administrativ, romlig kategori som kan fylles med det som man i det enkelte tilfelle måtte være interessert i. (Arealutvalget 2011:13)

4. Har vi et arealproblem? • 90 000 km2 sjøarealinnenforgrunnlinja • Av dettebeslagleggestotalt 420 km2 avoppdrett, dvs. et områdepåstørrelse med Andøya • Har vi et arealproblem?

5. Arealproblem? Lokaliteter Laks/ørret Fysisk beslag (2010) Overflate 59 km2 Ferdselsforbud. 82 km2 Fiskeforbud 194 km2 Oppankring 420 km2 1990: 1400 lok. 2000: 1806 lok. 2010: 996 lok. 2013: 991

6. Røsvik og Sandberg 2002 • Fåarealkonflikterikystsonen • I hovedsakmellomoppdrettogfiskeogmellomoppdrettogvillfiskinteresser • Bildetnoelikti dag, konfliktereksisterer, men løsesistor grad gjennomplanprosesser • Økendespenningsnivå?

7. Har oppdrett behov for mer plass? • NB! Forskjell på konsesjon og lokalitet • På lokalitetsnivå klarert en produksjon på 2,9 mill. MTB • På konsesjonsnivå har vi i dag en begrensning på 0,8 mill. MTB • Rom for økning innenfor eksisterende struktur • Men, flere ønsker bedre lokaliteter • Områder med gode produksjonskvaliteter er også gode områder for andre

10. Kamp om hvakystenskalvære! • Oppfatninga om hvakystener, endres • Kystenerenfellesressurssomkanutnyttesav mange interesser, ikke bare demsombor der • De somfårekslusivretttil å utnytteressursenefårtilførtnoefrafellesskapetogutnytterdettepåvegneavfellesskapet • Areal blirenknappressurs • Allevil ha plasstil “sin” interesse

11. Men detserutsom at detblirflerekonflikter • Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer • Utviklingen går fort – dynamiske næringer og aktiviteter • Alle områder er ikke like verdifulle (jf. behovet for ”superlokaliteter” i oppdrettsnæringa) • Vekst i oppdrett vil kreve mer plass

12. Mange kamper • Mange brukere • Fellesogmotstridendeinteresser • Fiske oghavbruk – fellesinteresser mot olje- energiogfritidsbruk • Permanent beslag (havbruk, energi) vs alleandre • Vern vs bruk • Allmennhet vs næringsbruk

14. Kystarealet som forvaltningsobjekt er stadig endring! • Planer endrer seg fra styringsinstrument til forhandlingsarena. Prosess blir viktig • Samstyring mer enn styring • Lokal kunnskap blir viktig fordi den er koplet til området • Informasjonsmengde og mangel på kapasitet er utfordringer som må handteres i de stadig mer omfattende planprosessene • De som sitter på eller kan handtere mye informasjon har definisjonsmakt (Jfr. Alta og Tvedestrand)

15. Samordningsbehov • Arealplaner • Ressursplaner • Sektorplaner • Økosystem planer • Verneplaner • (Vannregionplaner) • Liten samordning • Ofte uenighet mellom nasjonale og lokale hensyn • Ulikt syn i ulike etater • Manglende avklaringer i forkant og i tidlige faser • Ingen tekniske løsninger, det handler om politiske prosesser og avklaringer

16. Planleggingisjø= frivillig Svakplankompetanseogkapasitet Planoppgavereromfattende for småkommuner “Merkunnskap” generererbehov for merkunnskap Kommunenevilbruke areal strategisk Lange planprosesser Liteninteressehvisdetikkeerpermanentebeslag Øktøkonomiskkompensasjonkanøkekommunenesinteresse for å avsetteområdertiloppdrettellerannen permanent bruk Kommunene for små!

17. 3 (4) ulike løsninger på arealproblemet • Statlige retningslinjer • Fylkeskommunale planer • Kommuneplaner • Interkommunalt samarbeid (organisert samarbeid, som i Sør-Trøndelag («Kysten er klar»), Troms og Helgeland)

18. Lite å hente hos staten • Foreløpig liten sjanse for full statlig overstyring av kommunene • Stadig sterkere krav om økosystembasert tilnærming til forvaltning • Mer omfattende kartleggings- og planprosesser • Areal somennasjonalressurs – favoriseringavsterkeinteresser

19. Lovende start Mange initiativ – franordtilsør Stordriftsfordeleri kart ogregistrering Verre å fåframferdige planer Interkommunale planer måvedtaskommunevis Interkommunaltsamarbeid

20. Ny kommunestruktur? • Bringe marine hensyn inn i den debatten • At kommunegrenser ikke bare trekkes ut fra hensyn på land, men også ut fra sjø • De marine næringsinteressene må på banen og synliggjøre behov • Kartfesting av aktiviteter og interesser • Bedre kartlegging av områder

22. Hva har vi lært: Ingen enkle løsninger! • Aksepter at flere grupper har legitime interesser • Erkjenn at kystsonen har blitt et komplisert forvaltningsobjekt • Noe kan forenkles, men noe blir mer komplekst • God forvaltning og få konflikter vil være et konkurransefortrinn! • Mange felles interesser, rent hav, tilgang, samarbeid om overvåkning

23. Bærekraft defineres også politisk? • Veksten i norsk oppdrett begrenses ikke av mangel på fysisk plass eller av hva naturen tåler, men av hva politikerne og samfunnet tåler! • Politiserte prosesser, ikke alltid klare skiller mellom forskning, politikk og forvaltning • Ulike agendaer på ulike nivå og i ulike insitusjoner • (jfr Tvedestrand og Alta)

24. Politiske prosesser og prioriteringer • Lukkingsprosesser i likhet med det som skjedde i fiskeriene • Kystsoneplanlegging tilsvarer på mange måter det arbeidet som har vært utført ressursfordelingsutvalgene • De ferdige kystsoneplanene er en slags “trålstiger” for områdeforvaltning og disponering • Det bør investeres tungt i deltakelse

25. Hvordan bli involvert? • Ha beredskap • Tidlig engasjement • Tidlig involvering, ikke vent på invitasjoner • Gi og ta – forhandle om plass • Kartfesting og dokumentasjon • Kople saksfelt (ressursforvaltning og turistfiske)

26. Takk for oppmerksomheten!