1 / 11

Litt historie Overføring og omgjøring Utviklingen de første årene v/Widar Hvamb

De nasjonale rådenes utvikling Profesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til: Lærerutdanningene Helse- og sosialfagutdanningene Ingeniørutdanningene Økonomisk-administrative utdanningene. Litt historie Overføring og omgjøring Utviklingen de første årene v/Widar Hvamb

braima
Download Presentation

Litt historie Overføring og omgjøring Utviklingen de første årene v/Widar Hvamb

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. De nasjonale rådenes utviklingProfesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til:LærerutdanningeneHelse- og sosialfagutdanningeneIngeniørutdanningeneØkonomisk-administrative utdanningene Litt historie Overføring og omgjøring Utviklingen de første årene v/Widar Hvamb Jubileumsseminar 10. november 2008

  2. Bakgrunn (Ref. Svein Kyvik: ”Fra yrkesskole til universitet?” • Statsråd Hernes fikk anledning til å realisere innstillingene til Ottosen-komiteen av 1979 og Hernes-utvalget av 1986-87. • Den mest omfattende strukturendring noensinne i norsk høyere utdanning skjer fra 01.08.1994 ( 98  26 statlige høgskoler ). • Prosessen med sammenslåing av høgskoler var stramt styrt av en liten prosjektgruppe i departementet. • Høgskolereformen er en del av de statlige forvaltningsreformene på 90-tallet. (økonomireglement, målstyring, budsjettering, virksomhetsplanlegging, resultatrapportering, evaluering og statlig kontroll, felles personal- og lønnspolitikk). • Høgskolene gikk fra sentral styring til lokal styring.

  3. Det norske høgskolerådet • 01.08.94: Høgskolefusjonene ga store utfordringer. • Fusjonsprosessen ble etterfulgt av økonomisk innstramming. • 1995: Etablering av Det norske høgskolerådet (HR) • Høgskolerådet rådde i starten over små ressurser. • Høgskolerådet anså seg fra starten av å ha i prinsippet samme rolle å spille for de statlige høgskolene som Universitetsrådet hadde for universitetene og de vitenskapelige høgskolene • og oppfattet samarbeidet med Universitetsrådet som konstruktivt.

  4. Johansson - Utvalget I september 1994 nedsatte KUF et utvalg med studiedirektør Toril Johansson som leder for å: • vurdere hvordan KUFs behov for sektorovergripende rådgivning kunne dekkes på ansvarsområder som den kommende loven om høyere utdanning ville legge til departementet. • Utvalget skulle også vurdere hvordan rådsoppgavene best kunne videreføres for enkeltutdanninger som hadde sakkyndige råd. Utvalget tilrådde i sin innstilling fra mars 1995 følgende: Nivå I • På institusjonsnivå burde en bygge videre på den todelte strukturen som eksisterte med Universitetsrådet og det nylig etablerte Høgskolerådet. Nivå II • På mellomnivå, som kunne sies å omfatte både de nasjonale fakultetsmøtene og sakkyndige råd/organer som LR, IR og RHHS, tilrådde utvalget følgende: • …. • RHHS, LR og IR burde endres, med nye forbindelseslinjer i forhold til UR og HR. • De nye profesjonsrådene bør ha sin basis i lærestedene. UR og HR kunne peke ut institusjonsmedlemmene etter forslag fra lærestedene. • Det kunne være behov for et råd på nivå II innen økonomisk-administrativ utdanning som også omfattet siviløkonomutdanning

  5. Litt rådshistorie • Nasjonale råd for profesjonsutdanningene før høgskolereformen var ”forvaltningsorgan”. • Etableringen av de nasjonale rådene har sin bakgrunn i St.prp.nr 32 (1996-97) Om etablering av Noregsnettrådet hvor det politiske grunnlaget legges for å endre rådsstrukturen for høyere utdanning i Norge. • Hva som ville bli rollen til (IR) Ingeniørutdanningsrådet, (LR) Lærerutdanningsrådet og (RHHS) Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag var foreløpig ikke avklart. • Departementets forslag innebar at sakkyndige råd for ingeniørutdanning, helse- og sosialfag og etter noe tid lærerutdanning, pluss muligens et sakkyndig råd for økonomisk-administrative fag, legges under HR-paraplyen. • Dette ville gi et mønster på samme måte som de nasjonale fakultetsmøtene var under UR.

  6. Overføring og omgjøring Overgangen fra forvaltningsorgan til sektororgan • Høgskolerådet avventet ved årsskiftet 1997 fremdeles departementets holdning til de nasjonale fagrådene og hvilke sekretariatsressurser disse skulle inneha. • Men i oppfølgingen av stortingsproposisjonen vedtok Det norske høgskolerådet i styremøte 24.04.98 å etablere nasjonale råd for fire - 4 – profesjonsutdanningsområder innenfor de statlige høgskolene. • Samtidig ble Norgesnettrådet etablert med overføring av personalet fra de nasjonale rådene (RL, RI og RHHS). • Det ble avklart med KUF at HR skulle få tilført 5 stillingsressurser til fire nasjonale råd pluss sekretær. • I utgangspunktet hadde personer i de tidligere rådene – som nå var i Norgesnettrådet - fortrinnsrett til de nye stillingene i HR. • Dette var litt kontroversielt, men resultatet av personalkabalen ble: • 1 person overført fra Norgesnettrådet direkte. • 2 personer tilsatt fra Norgesnettrådet etter søknad og konkurranse. • 2 personer tilsatt fra annen bakgrunn etter søknad og konkurranse.

  7. Høgskolerådet tar ansvar • Mandat for de nasjonale rådene ble vedtatt av Det norske høgskolerådet 29.04.98. • Her het det at de nasjonale rådene var blitt opprettet for å samordne og styrke høgre utdanning og etter- og videreutdanning innenfor sine respektive fagområder. • Organene skulle gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene eller Høgskolerådet. • Rådene skulle også uttale seg om rammeplaner i fagene, men ikke direkte til departementet, slik som både KUF og Johanssonutvalget i utgangspunktet hadde tenkt seg. • Det tok imidlertid tid å få avklart med departementet hvilke ressurser som skulle settes inn i sekretariat og driften av de nasjonale rådene. • Ressurser til de nye oppgavene ble tilslutt tilført fra departementet.

  8. Oppstarten • Invitasjon til konstituerende møte 2.11.1998 for alle fire rådene i Filmens Hus, Dronningsgt. 16, Oslo. • Invitasjonen gikk til alle høgskolene med fokus på dekanene. • Invitasjonen om å delta som observatører gikk til: • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet • Norges Forskningsråd • Det norske universitetsråd • Norgesnettrådet • Felles presentasjon av Høgskolerådet, vedtekter og vedtektene for de nye nasjonale rådene. • Representantene møttes så separat for de fire rådene. • Valg av leder og arbeidsutvalg på 3-5 medlemmer

  9. Sammensetning av de nasjonale rådene • 1 dekan fra hver av de statlige høgskolene som har vedkommende utdanning. For hver dekan utpeker institusjonen et personlig varamedlem. • 2 representanter fra universitetssektoren med personlige varamedlemmer oppnevnt av Det norske universitetsråd. • 3 studentrepresentanter med personlige varamedlemmer oppnevnt av Studentenes Landsforbund. Studentrepresentantene skal komme fra utdanninger som omfattes av rådet. • 3 eksterne representanter med personlige varamedlemmer, oppnevnt av styret i Det norske høgskolerådet • Observatører: • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet • Norges Forskningsråd • Det norske universitetsråd • Norgesnettrådet

  10. Utviklingen de første årene Hva ble ansett som viktig? • Branding - å skape et fellesskap for sektoren gjennom HR • Få sektoren til åta felles ansvarfor profesjonsutdanningene • Få etablert og skape forståelseinnad i sektorens. • Hva innebar ansvaret som sektororgan i fht til tidligere forvaltningsorgan? • NRØA - Nasjonalt Råd for Økonomisk-Administrativ utdanning - en nyskapning • Få redusert rammeplanenes omfang til et format som kunne få felles tilslutning innen sektoren. • De nasjonale rådene ble viktige høringsinstanser for sektoren i utdannings- og fagpolitiske spørsmål: • Dels som råd til felles uttalelser fra HR – senere UHR • Dels med innspill (in)direkte til departementet når det var naturlig • De fire rådene har vært svært sentrale i en rekke koordineringsspørsmål innad i de respektive rådene og fagområdene. • Engasjere institusjoner i universitetssektoren.

  11. UHR • Fusjon 8. mai 2000 mellom HR og UR førte også til at: • Institusjoner i universitetssektoren - med tilsvarende profesjonsutdanninger på høyere nivå – ble nå medlemmer. • Eksempel på fusjoner: • Nasjonalt råd for ingeniørutdanning + Nasjonalt råd for sivilingeniørutdanningen  NRT (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning) • Historien frem til i dag? • Den er dere en viktig del av! • Gratulere med 10 år og vel utført arbeid!

More Related