Årsplan for Volin barnehage 2009 - 2010

1. Årsplan for Volin barnehage2009 - 2010

2. Tilvenning • I løpet av august vil alle nye barn og ansatte begynne i barnehagen. Denne måneden vil være preget av tilvenning. Alle barn vil ha sin primærkontakt som skal være barnets og foreldrenes faste kontakt. Dette for å få best mulig informasjon og en tryggest mulig oppstart. • På ulike måter vil barnehagen jobbe for å få barnet inn i gruppen, og skape gruppefølelse og trygghet i barnehagen. • Tilvenningen skjer gjennom planlagte gruppe- aktiviteter, samlinger med barnas navn, smågrupper, tema om oss selv – turer i nærområdet, min familie, bilder av alle. Tilvenning skjer gjennom samtale med hvert enkelt foreldre når barnet begynner i barnehagen. Gjensidig utveksling av informasjon fra barnehagen til foreldre og fra foreldre til primærkontakten i barnehagen. Det nye barnet kan etter hvert bli med på korte turer sammen med voksen og noen få enkeltbarn som barnet kjenner. Dette for at barnet skal føle seg trygg på noen lekevenner og primærkontakten i barnehagen. Barn som er kjente og trygge i barnehagen kan også delta i å vise det nyet barnet rundt i barnehagen sammen med voksen.

3. Tema: Tilvenning A U G U S T

4. Fagområde: Natur, miljø og teknikk • Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen, at barna får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet. For å oppnå dette må personalet inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv og benytte nærmiljøets muligheter for at barna kan se og lære om dyr, fugler, fisker, insekter og planter. Vi må også jobbe med å videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. • MÅL: LÆRE OM HVORDAN TING HENGER SAMMEN I NATUREN OG UTVIKLE BARNAS NYSGJERRIGHET FOR NATUREN. • Dette skal vi gjøre i barnehagen: • Vi har to turgrupper på tvers av avdelingene som skal på tur med turbussen • Vi har en fast tur dag i uken hvor vi går på turer i nærområdet, men også på langturer avdelingsvis eller alle avdelingene • Blader og trær; Se hvordan trærne forandrer seg i de forskjellige årstidene • Høsten er en fin tid på å plukke blader i forskjellige farger og presse dem • Formingsaktiviteter • Vi skal ”adoptere” et eget skogsområde, og følge dette hele året for å se på hva som lever der, vokser der, og hva som skjer her i løpet av året.

5. Tema: Natur, miljø og teknikk S E P T E M B E R

6. Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet • Gjennom arbeidet med dette temaet skal barnehagen bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede og til å utvikle kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, dans og drama. For å oppnå dette må personalet sørge for at barna har tilgang til bøker, bilder, instrumenter og utkledningsutstyr, og motivere barna til å uttrykke seg og finne egne uttrykksformer. • MÅL: UTVIKLE OG STIMULERE BARNS FANTASI OG SKAPERGLEDE. • Dette er eksempler på hva vi skal gjøre i barnehagen: • - Kunstutstilling med tema høst • - Dramatisering av eventyr og egendefinerte historier • - Musikk: lage musikkeventyr, gjøre barna kjent med instrumenter, lage instrumenter selv • Ta bilder sammen av og med barna • Formingsaktiviteter; male, klippe, lime • Vi vil bruke Hengern som formingsrom hvor vi har få barn av gangen så det er bedre muligheter for konsentrasjon, selvhevdelse, kreativitet og utfoldelse.

7. Tema: Kunst, kultur og kreativitet O K T O B E R

8. Planlegging, dokumentasjon og vurdering • Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. • Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring. • Dokumentasjon gjør barns læring og personalets arbeid synlig. Og gir grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. • Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnehagens arbeid skal vurderes fortløpende. • Vårt mål er ”Å synliggjøre og se sammenhengen i vårt pedagogiske arbeid for foreldre og ansatte” • PLANLEGGING: • Ukeplan - Ukentlige ukeplaner. • Avdelingsmøter - Hver 14 dag. • Pedledermøte - Hver 14 dag. • DOKUMENTASJON: • TRAS kartlegging • Dagsrapporter - Daglige dagsrapporter. • Vi tar bilder på turer og ved spesielle anledninger • Foreldremøter - 1 gang på høsten og evt på våren. • Utstillinger - På høsten og evt. på våren. • VURDERING: • Avdelingsvis månedsevalueringer - 1 gang i måneden. • Husmøter - 1 gang i måneden. • Planleggingsdager - 2 dager på høsten og 2 dager på våren • Barns medvirkning i forhold til planelgging: Barna er med på å evaluere og ytre meninger om det vi har gjort i barnehagen. Utfallet/resultatet av det vil påvirke vårt videre arbeid om emnet.

9. Tema: N O V E M B E R

10. Fagområde: Etikk, religion og filosofi • Gjennom arbeidet med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. For å oppnå dette må personalet møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt og være seg bevisst den betydning personalet har som forbilder og oppføre seg slik at barna kan få støtte i egen identitetsutvikling og respekt for hverandre. • MÅL: FREMME NYSGJERRIGHET FOR ANDRE TROSSAMFUNN OG ULIKE MÅTER Å TENKE PÅ • DETTE ER EKSEMPLER PÅ HVA VI VIL GJØRE I BARNEHAGEN: • Samtaler i samlingsstund i forkant av høytid • Bruk av litteratur • Bruk av bilder • Etiske problemstillinger hver eneste dag • Dramatisering med hånddukker • Etiske problemstillinger knyttes opp mot natur og miljø • Hvorfor feire de ulike høytidene? • Besøk til kirke og ulike trossamfunn • Fokus på toleranse • Stille mange åpne spørsmål i samtale med barn. Uten konkrete svar. • Demokratisk arbeidsmetode: Barnet kan si sin mening om spørsmål i livet • Barn filosoferer, tema ut fra hva barnegruppa er opptatt av • Markering av ulike trossamfunns høytider

11. Tema: Etikk, religion og filosofi D E S E M B E R

12. Fagområde: Kropp, bevegelse og helse • Gjennom arbeidet med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får en positiv selvoppfatning, får gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser, får gode opplevelser med uteliv og friluftsliv til alle årstider. For å oppnå dette må personalet følge opp barns lekeinitiativ og tilby spill og lek der barna er fysisk aktive og opplever glede ved mestring og fellesskap uansett kjønn og fysiske, sosiale og psykiske forutsetninger. Barnehagen må også sørge for et sunt kosthold og gode spisevaner. Bydel Gamle Oslo sine nye satsingsområder er både fysisk aktivitet og sunt kosthold. • MÅL: AT BARNA SKAL FÅ EN POSITIV SELVOPPFATNING GJENNOM VARIERTE OG ALLSIDIGE BEVEGELSER • Dette er eksempler på hva vi vil gjøre i barnehagen: • Ha turnaktiviteter for å stimulere ulike sanser • Vinteridrett: • Skiaktiviteter for turgruppene på Skullerud • Skøytehallen - bruke hallen på Jordal • Aketurer i nærmiljøet • Aktivitetsdag på Tryvann der alt av vinteridrett står i fokus • Oppsøke lekeplasser og ulike arenaer for fysisk aktivitet året rundt. • Sist, men ikke minst vil vi gjennom turer og annet uteliv arbeide for at barna får positive erfaringer med naturen og alle årstidene.

13. Tema: Kropp, bevegelse og helse J A N U A R

14. Barns medvirkning • Barns medvirkning handler om å imøtekomme barnet på en anerkjennende måte. Barn må bli anerkjent både for at de skal få mestringsfølelse og bli selvstendige. For å gå inn i dialog eller forhandlinger med barn, kreves det at den voksne er åpen, lytter, bekrefter barnet, og ser på barnet som en likeverdig partner. • Vi ønsker at barna skal lære å tenke demokratisk og solidarisk i barnehagen. Barna må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Å vise barn respekt og forståelse for sine opplevelser er med på å gjøre dem bevisste på ansvar, omsorg og toleranse. Barna må få frihet til å velge å stå over en aktivitet; for eksempel å lage ting, delta i felles leker, samlingsstunder og lignende.

15. Tema: F E B R U A R

16. Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst • Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse, bruker et variert ordforråd og blir kjent med bøker, sanger og bilder. For å oppnå dette må personalet fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, skape et språkstimulerende miljø for alle barn og tilrettelegge for høytlesing. Fortelling, sang og samtale er en fin inngangsvinkel slik at barna får glede og lyst til å kommunisere. • MÅL: gi barna økt ordforråd, og bli kjent med bøker og faktakunnskap. • Dette er eksempler på hva vi vil gjøre i barnehagen: • Fokus på leseglede - lesegrupper • Sang- synge kjente og ikke fullt så kjente sanger, lage selv • Rim - leke med ord i hverdagen • Snakkepakke- begrepsforståelse • Besøk på ulike kunstmuseum - bli kjent med bilder • Ordforråd: leke med språk, bli kjent med ord • Teater: Lage selv. Se teater, bli kjent med «nye» uttrykksformer • Den gode samtalen - lytte, fortelle - Tillit • TRAS - Tidlig Registrering Av Språkforståelse • La barna få kjennskap til at gjennom kommunikasjon kommuniserer vi et budskap, både skriftlig, verbalt og non-verbalt • Bruke de flerspråklige barna som en ressurs(telle og synge på ulike språk)

17. Tema: Kommunikasjon, språk og tekst M A R S

18. Fagområde: Antall, rom og form • Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall, former og mønster og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. For å oppnå dette må personalet sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, klosser, leker og formingsmateriell som gir barna erfaring med sortering og sammenligning. Oslo kommune har språk og matematikk som et satsingsområde og vektlegger barnehagen som læringsarena. • Mål: oppleve glede over å utforske og leke med tall og ulike matematiske former og begreper. • Former • Tall (visualisere tallene, henge de opp på veggen) • størrelser (liten stor) • preposisjoner (over, under, ved siden av, foran og bak) • Farger • sanger, eventyr, • Forming: Male, blande farger. • spill, klosser • Telle • Personalet skal bevisst bruke ulike begreper som firkant, sirkel osv i samtale med barna og voksne

19. Tema: Antall, rom og form A P R I L

20. Fagområde: Nærmiljø og samfunn • Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet, oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter og utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. For å oppnå dette må personalet sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre, arbeide med likestilling, bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser- NÆRMILJØ OG SAMFUNN • Mål: BLI TRYGG PÅ SITT NÆRMILJØ OG SAMFUNNSSTRUKTUR • Dette er eksempler på hva vi vil gjøre i barnehagen: • Feire 17. Mai. Feiring av ulike tradisjoner i samfunnet. • Utforske de ulike årstidene i nærmiljøet • Turer i skogen • Turer til ulike samfunnsinstitusjoner: Bibliotek, eldresentra, postkontor, kollektiv transport, arbeidsplasser, butikk • Turer til ulike lekeplasser • Markering av ulike nasjonaldager representert i barnehagen • I samlingsstund og i uformell samtale tar vi opp temaet likestilling i samtale med barna

21. Tema: Nærmiljø og samfunn M A I

22. Sommerbarnehage • Sommeråpen barnehage er i uke 27 til og med uke 30, og er ment som et tilbud til familier som ikke har mulighet til å ta ut ferie/ ta fri sammen med barna sine i juli. • Sommeråpen barnehage er ikke samme type tilbud som vi har ellers i året. Det vil være tilbud om leker, aktiviteter og turer for barna, men i andre typer grupper, og med andre voksne enn de kanskje er vant til å være sammen med ellers. En del av personalet avvikler ferie i perioden, og hus/avdelinger blir slått sammen. Det blir ikke servert mat i juli, så alle barn må ha med to matpakker hver dag. • Barnet må meldes på til dette tilbudet -påmeldingsslipp deles ut i slutten av april. • Vi oppfordrer alle foreldre, som har mulighet til det, om å ta fri noen uker sammen med barna sine. Både store og små trenger et avbrekk fra hverdagen med jobb og barnehage.

23. Tema J U N I

24. Likestilling i det pedagogiske arbeidet • Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over egne holdninger til gutter og jenter. Dette må vi gjøre gjennom å tenke over og diskutere: Har vi større toleranse overfor sinte gutter enn sinte jenter? Er det lettere å trøste og forstå jenter som er lei seg enn gutter? Har vi samme regler for fysisk utfoldelse for jenter og gutter? Hvordan reagerer vi når en gutt er opptatt av ”jenteting” og omvendt? Hvordan vi møter jenter og gutter er en diskusjon vi må ha med oss i det daglige arbeidet.

25. Tema J U L I

26. Turgrupper • Dette barnehageåret vil vi ha et tilbud om to turgrupper på tvers av avdelingene • Hver gruppe består av 18 barn og tre voksne • Hver turgruppe får dra på tur en gang i uken. Tur med bussen full rulle. • Det vil bli et samarbeid på tvers av avdelingene for de barna som blir igjen • Bussen går kl 09.30 fra barnehagen og er tilbake kl 15.00. Det vil si at barna som skal på tur må komme senest kl 09.15

27. Turgrupper • Natur, miljø og teknikk er et eget fagområde i Rammeplanen for barnehager(1.august 2006) • Temaheftet om natur og miljø utdyper dette området, hvor det blant annet står at naturen er den beste lekeplassen for barn i følge forskere. Videre står det: ”Fantasi og kreativitet stimuleres også av de mulighetene naturen gir. Ingen andre miljøer gir like gode sansemotoriske utfordringer og like stort mangfold av muligheter som naturen gjør. Naturen er dermed en god arena for utvikling på mange områder. (Temaheftet om natur og miljø, 2006:8)

28. Førskolegruppe • Førskolegruppa skal møtes en gang i uka. De ansvarlige er Agneta og Maria. • Frem til jul har vi planlagt å jobbe med temaer som: • Selvbildet(hvem er jeg) • Familien og familietyper • Verdens land • Ulike kulturer og tradisjoner • Frukt og grønnsaker • Sanser • Ukedager, måneder og årstider • Hvorfor vi feirer jul og hvordan jul feires i ulike land • Vi kommer også å ta hensyn til forslag og interesser

29. Førskolegruppe • Etter jul og frem til juni skal vi vektlegge matematikk, geometri, språk og kommunikasjon. Vi vil lære bokstaver og tall gjennom lek • Vi skal kombinere språk, matematikk, filosofi, naturopplevelser, forming og drama på alle våre samlinger • Vår plan er å forberede barna til skolen ved å hjelpe dem til å tilegne seg sosial kompetanse, og tilrettelegge en læringsprosess. Mennesker lærer når de tenker og reflekterer sammen. Vi vil gi barna muligheten til å ta i bruk hverandres kompetanse og kunnskaper mens de samtidig viser respekt for andres tanker

30. Førskolegruppe • Våre mål er: • Gjøre barna nysgjerrige på læring • Lære barna å samarbeide • Lære barna å reflektere og undre seg • Øve på å uttrykke seg • Øve på å være en del av en stor gruppe og samtidig beholde sin identitet • Kunne begrunne sine valg • Få opplæring til å bruke demokratiske spilleregler • Respektere andres synspunkter • Møte mennesker på en anerkjennende væremåte

31. De minste • Identitetskaping og små barns medvirkning • Identitet er således ikke noe barnet gis av de voksne, det er noe barnet er med å skape • Dette gjør barnet gjennom intersubjektive delinger, gjennom å anerkjenne andre menneskers rett til egen opplevelser, gjennom å knytte seg til barn og voksne, gjennom å ville medvirke og gjennom å ye i omsorgsfulle relasjoner. Forutsatt at barnet blir sett og anerkjent som et subjekt. Små barn trenger å knytte seg til en eller flere voksne for å etablere en trygghet i omgivelsene. Det kan hende at barnet ikke uttrykker seg så tydelig, eller at barnets måte å kommunisere på er vanskelige å tolke/akseptere for den voksne. De voksnes evne til å fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk, og svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte er avgjørende for små barns medvirkning

32. De minste • Vårt mål er å møte de kommuniserende små barna med å være i et kontinuerlig forsøk på å forstå både følelser, intensjoner og tanker som kroppen og det verbale språket bærer i seg. Vi vil at de minste i Volin opplever at de blir sett og at følelsene forstås. At det er greit ”å føle som jeg gjør, jeg har verdi med de følelsene jeg har. Jeg kan stole på mine egne følelser, og: jeg er ikke alene her i verden.” • Omsorg og utvikling av sosial kompetanse

33. De minste • Små barn har stort behov for omsorg og kroppslig kontakt. Vårt mål er ikke bare å gi barna omsorgen de trenger, men også å legge merke til og støtte barnas omsorgshandlinger, samtidig som vi vil utfordre barna til å vise omsorg, der barna ikke av seg selv handler omsorgsfullt. Dette utgjør intet mindre enn det Rammeplanen for barnehagen omtaler som medmenneskelighet, utvikling av sosial kompetanse og verdiformidling

34. De minste • Læring og sosiale relasjoner • Det er hver enkelt som må lære seg, ofte i samhandling med de andre små barna. Rammeplanen for barnehager understreker at barna kan lære av alt de opplever og erfarer på alle områder. Vennskap og gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Vårt mål er å samarbeide med de små barna om relasjonene generelt og vennskapsrelasjonene spesielt. Vi ser betydningen av vennskap mellom de minste barna og bygger opp om situasjoner der barna kan etablere og opprettholde vennskapelige relasjoner. Små barn viser at vennskapelige relasjoner er viktige for dem ved å uttrykke glede over samværet

35. De minste • Vårt ansvar innebærer også å vekke interessen for å utforske og undersøke hos de barna som ikke automatisk tar for seg mulighetene barnehagen tilbyr. Vår måte er å inspirere og utfordre barna til nye aktiviteter og samspill. Vi legger til rette for fordypelse i forskjellige situasjoner og aktiviteter rundt Rammeplanens fagområder. • Vårt pedagogiske arbeid har som hovedmål å stimulere de minste barna til undring og refleksjon. Hverdagene i Volin byr utvilsomt på rike muligheter for de minste til å være med på tilegne seg kunnskaper om livet og verden. Både på egenhånd, sammen med jevnaldrede og sammen med oss voksne som vil dele fokus