Årsplan for Torshovgata barnehage 2010

1. Årsplan forTorshovgata barnehage 2010 ”SAMMEN SKAL VI SKAPE DEN GODE HVERDAGEN”

2. Torshovgata barnehage Januar 2010 Torshovgata barnehage holder til i gamle Torshov skole. Barnehagen har åtte grupper fordelt på tre etasjer. Fire av gruppene er storbarnsgrupper og fire grupper er aldersblandet. Alle rommene i barnehagen har navn etter ulike stjernebilder på himmelen. Orion, storbarns gruppe 23474198 Aquila storbarnsgruppe 23474197 Cassiopeia småbarns gruppe 23474193 Auriga småbarnsgruppe 23474189 Andromeda, småbarnsgruppe 23474196 Pegasus, småbarnsgruppe 23474194 Hercules Rød, storbarnsgruppe 23474187 Hercules Blå, storbarnsgruppe 23474192 Kontoret 23474190

4. Torshovgata barnehageFebruar 2010 • Årets karneval har fått temaet ”Eventyr fra hele verden”. • Det er opp til hver enkelt gruppe hvordan de ønsker å jobbe med temaet. • Vi ønsker å dokumentere prosessen underveis. • Vi ser for oss en ganske vid definisjon av begrepet eventyr. Det er opp til hver enkelt gruppe hvordan de legger opp dette arbeidet. Noen vil kanskje ønske å fokusere på ett enkelt eventyr for hele gruppa, mens andre kan ønske å ta utgangspunkt i barnas ideer til hva de vil være, og fokusere på kostymeproduksjon. Alt er lov. • Vi ønsker oss et karneval med dans, musikk og spennende lek i kostymer. • Vi lager kostymene selv i barnehagen. Dette for å få et sterkere forhold til prosessen og for å slippe konkurranse om det fineste og dyreste kjøpekostymet. • Vi ser fram til årets vakreste fest.

5. PÅSKE PÅMELDING I påskeuken er det flere i personalet som ønsker å ta fri. Vi trenger derfor en oversikt over hvilke barn som kommer følgende dager: Barnets navn: ____________________ Gruppe: __________________________ F = Fri FRIST FOR LEVERING: 19. februar 2010. K = Kommer PLANDAG i barnehagen tirsdag 06.04.2010, barnehagen er stengt.

7. Torshovgata barnehageMars 2010 • Torshovgata barnehage – en flerkulturell barnehage: • Barn, foreldre og personal i Torshovgata barnehage kommer til barnehagen med hver sin unike kulturelle bakgrunn, dette skal være med å prege hverdagen vår i barnehagen. • Alle barn skal kunne kjenne igjen deler av sin hjemmekultur i barnehagen, når barnet ser at det er en forbindelseslinje mellom hjem og barnehage kan det være med å skape den tryggheten som barnet trenger for en best mulig utvikling. • Alle barn skal få bli kjent med ulike kulturelle utrykk. • Kjennskap og kunnskap gir økt forståelse og toleranse. • Hvordan synes det at vi er en flerkulturell barnehage? • Hvert barn blir møtt med åpenhet og forståelse for den de er, deres liv tas på alvor. Dette kan gi seg uttrykk i: • Små og store hendelser i barnas liv som er viktige for dem vies oppmerksomhet i barnehagen. • Bilder og kunstverk fra ulike kulturer er synlig og tilgjengeligfor oss i hverdagen. • Sanger og historier fra barnas hjemmekultur brukes aktivt i barnehagen. • Barnas hjemmespråk brukes i barnehagen. • Vi bruker det norske språket aktiv i barnehagen, både i strukturerte og dagligdagse situasjoner • Mat er også kultur. • Vi markerer ulike høytider i samarbeid med hjemmet

9. Torshovgata barnehage April 2010 Presentasjon av barnehagens dramarom: • På dramarommet vårt jobber dramapedagog Angela Rieck med en liten barnegruppe av gangen. • Fordelt på ulike ukedager kan barn fra alle etasjer i barnehagen være sammen med Angela i forskjellige drama-og-lekeprosesser. • Hva kan barna oppleve og hvorfor satse på dette? • Lesestund, dukketeater, skyggeteater eller fortellerstund, dramatisering av eventyr, sang- og bevegelsesleker, tromming og frilek. • Barna får en opplevelse og sanseerfaring, men oppmuntres også til å delta. • Gjennom rollelek (for barn som har nådd dette stadiet i utviklingen) eller i enkle dramatiseringer ønskes å fremme barnas innlevelsesevne og fantasi. • Rollelek kan være en ypperlig kanal for å gi uttrykk for egne følelser, undring ogutforskning. I samspill med andre barn i en liten gruppe styrkes den sosiale kompetansen. • At det er kun få barn i en gruppe skal bidra til å skape ro og konsentrasjon rundt det som skjer. Barna får et pusterom. • Dramapedagogen har små forestillinger for barn, men hovedfokus er rettet mot å få barna i en aktiv skapende prosess.

11. Torshovgata barnehageMai 2010 Samarbeid mellom gruppene i barnehagen Barnehagen er organisert slik at 2 og 2 avdelinger samarbeider tett. Detter er de avdelingene som ligger nærmest hverandre. Ofte er de sammen den første tiden om morgenen, de har helt eller delvis felles periodeplan, de slår seg sammen/samarbeider ved sykdom blant personalet, de deler barna i grupper på tvers og jobber med forskjellige temaer/aktiviteter o. l Noen ”fløyer” arrangerer også foreldrearrangementer sammen. • Barn fra småbarns avdelingene går vanligvis over til den samme storebarns avdelingen hvert år. Cassiopeiabarna går over til Orion, Auriga barna går til Aquila, Pegasus/Andromeda barna begynner på Herkules Rød eller Herkules Blå. Vi mener det er viktig å holde barna samlet. • Barnehagen har den holdningen at alle barn er alles ansvar. Vi samarbeider ute, slik at de voksne har ansvar for de barna som er nærmest. F eks de voksne som er på de nederste områdene, har ansvar for de barna som er der. Barn som skal på do, blir hjulpet av de voksne på andre avdelinger osv. • Barnehagen har fellessamling for barna hver fredag. • Det blir arrangert felles arrangementer for hele barnehagen. Eksempler på dette er: Nissefest, Luciamarkering, 17.mai- arrangement og sommerfest

13. Torshovgata barnehage, Juni 2010 Presentasjon av barnehagens atelier: I atelieret jobber kunstpedagog Siv Rutgerson, med en liten barnegruppe, - 1-4 barn av gangen, en’ dag per uke (tirsdager) Atelieret kan de øvrige dagene brukes med barn fra avdelingene og passer for små barne- grupper i alder 3-5 år. I atelieret får barna oppleve kunst, kultur og kreativitet: • Tid, rom, og ro til å våge å slippe seg løs og utforske det å uttrykke seg estetisk i bilde, form, farge, oppleve at vi kan fortelle og kommunisere gjennom bilder og former, et felles visuelt språk, uansett kulturell bakgrunn. • Materialkunnskap, farge- og mengdelære. • Utforske at vi kan lage bilder, former og farger på mange forskjellige måter, se hva som skjer, et viktig utgangspunkt for videre skapende virksomhet • Vi kan male med ulik type maling, ved staffeli eller ved et bord, vi kan blande oss frem til mange forskjellige farger, vi kan tegne med ulik materiale, fargestifter, tusj, kull, vi kan lage materialbilder (collage), vi trener på å klippe og lime med ulik type lim. Vi kan forme i leire. Vi kan lage ting vi kan bruke til kulisser, eller figurer til dramalek, fantasilandskap og tema til fellesarrangement i barnehagen og så videre. Fantasien eier ingen grenser. Den voksnes oppgave blir å følge barnas prosesser og tilføre muligheter og materialer der det er naturlig eller som eksempel. Utfordre, hjelpe og støtte barna, og være en god modell for hvordan vi kan snakke sammen og bruke hverandres ressurser. • I atelieret finnes ingen fasitsvar på hvordan ting skal bli, her er retten til å uttrykke seg på sin måte det viktigste, men vi kan lære noe av hverandre. • Oppleve gode holdninger til hvordan vi snakker om uttrykkene våre, at det finnes mange måter å beskrive uttrykk på, enn at noe er stygt, eller pent, vi finner varierte ord og begreper, som beskriver våre tanker, inntrykk og opplevelser Vi viser respekt for barnas uttrykk ved å la dem:Oppleve å fortelle noe om bildene sine før vi voksne forteller dem hva vi synes det ligner på. (Vi spør: vil du fortelle noe om bildet ditt, vil du jeg skal skrive det du forteller på bildet ditt ) Vi respekterer barnas svar og ser og lytter til det som fortelles. Bilder må ikke forestille noe bestemt,. Av og til er et bilde bare noe som er, en utforskning av farger, eller lek med linjer og former, eller et fantasifullt uttrykk, men og’ uttrykk for noe som bare kan fortelles gjennom bilder . Vi er opptatt av å styrke barnas selvfølelse (jeg er og betyr noe) og selvtilliten (jeg kan noe på min måte) styrke deres ressurser inn i et felleskap, ikke stille krav til resultat. • Gjenbruksmateriale er en del av vår miljøprofil og omskapes kunstnerisk Tanker ved Siv Rutgerson Et eksempel på en kunstgruppe med 4 barn i aktivitet: - 3 barn som maler ved staffeli, blander farger og finner former og linjer med ulike pensler, et barn lager materialbilder ved arbeidsbordet

15. Torshovgata barnehage Juli 2010 • UTETID: • Vår og sommer er en periode i barnehage året hvor barn og voksne tilbringer mye tid utendørs. • Uteområdet vårt er fysisk utfordrende, både små og store finner utfordringer her. • Kupert terreng og flere lekeplasser gir rom for variasjon i barnas lek. • Voksne er rollemodeller for barna. Gi dem ideer og inspirasjon til hva man kan bruke uteområdet til • Uteområdet vårt byr på mye spennende for små barn. Vi har et rikt fugleliv, flotte gamle skyggefulle trær. Vi har mye insekter i skråningene, mange pinner, busker og blomster. Vi voksne følger opp barnas undring og setter ord på og vi finner ut sammen, f.eks navn på fugler, insekter osv. • Voksne er rollemodeller for barna. Gi dem ideer og inspirasjon til hva man kan bruke uteområdet til. • I juli har mange ferie, både barn og personale. Vi slår sammen grupper og de barna som skal skifte gruppe er sammen med den nye gruppa for å bli kjent. Denne tiden er litt annerledes, det er få barn og vi har ingen faste aktiviteter. Vi har tid og rom for å være mer spontane og hverdagen er ikke helt som den pleier.

17. Torshovgata barnehage August 2010 • Tilvenning • August er en periode i løpet av barnehageåret med mange tilvenninger. Det er viktig å gi barnet tid til å venne seg til sine nye omgivelser. I august er fokuset lagt til dette temaet, så turer og andre faste aktiviteter utgår i denne perioden. Alle barn får en primærkontakt når de starter i barnehagen. Denne personen har ansvar for at barnet blir godt kjent i gruppa og føler trygghet. Barnet må først bli trygg på sin egen base før man kan begynne å blande gruppene. • Tilvenningen er satt til 3 dager.

19. Torshovgata barnehage September 2010 OPPRETTELSE AV VENNSKAP: • Vi ønsker at alle barn i barnehagen skal oppleve bekreftelse både fra barn og voksne. Viktig i denne sammenheng er barnas opplevelse av vennskap. Dette innebærer at de voksne tilrettelegger for gode relasjoner enten innen gruppen eller på tvers av huset. Hvordan? Observere alle barn for å kartlegge om alle har en god relasjon. Observere fortløpende hvem barna leker med og er opptatt av. Voksnes deltagelse i lek kan hjelpe barn inn i en god relasjon. • Vi legger til rette for lek i mindre grupper da dette er en god metode for å opprette vennskap. Dramarommet kan fungere som en arena for å skape vennskap. Vi jobber i grupper på tvers fordi det kan inspirere til vennskap. • Tema arbeid av ulikt slag som: • karneval • turer • teater • video / kino • bøker • fysiske aktiviteter er fellesopplevelser som gir et godt grunnlag som fremmer lek og vennskap.

21. Torshovgata barnehageOktober 2010 Hverdagssituasjoner: Hvilken betydning har måltidene i barnets hverdag? • Samhørighet • At barn og voksne sitter sammen rundt matbordet kan bidra til å skape en god stemning og stimulere barn til gode matvaner. • En god atmosfære rundt bordet gir også mulighet til gode samtaler mellom barn og voksne. Denne tiden kan være kvalitetstid. De voksne får en gylden anledning til å ”se” hvert enkelt barn, innspill fra barna kan lett fanges opp. Påkledning: • Alderstilpasset selvstendighetstrening • Barna bli inspirert til å holde orden på sine plasser • Barna lærer begrep på ulike klesplagg og kroppsdeler – språkstimulering. • Barna lærer å kle seg etter forholdene og kjenne etter sin egen kroppstemperatur Bleieskift og toalettrutine: • Hygiene og gode toalettrutiner som tørke seg etter toalettbesøk, • Håndvask • Hjelpe barna i overgangsituasjoner mellom bruk av bleie og toalettrening. • Ha god tid til bleieskift da dette kan gi gode relasjoner mellom barn og voksne. • Det at voksne er tilgjengelig er viktig for at barna skal føle seg trygge nok til å si fra når de må på toalettet.

23. Torshovgata barnehageNovember 2010 • TURER I BARNEHAGEN: • ”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær.” (Rammeplan for barnehagen) • Vi drar på tur til nærmiljøet og skogen, vi drar tilbake til de samme stedene flere ganger slik at barna blir godt kjent på stedet og de får oppleve at naturen forandrer seg. • Utemiljø stimulerer barnas fysisk aktivitet, alle barn vil finne utfordringer som de mestrer. • Når vi er på tur bruker vi god tid for å kunne undersøke naturens små underverker og personalet undrer seg sammen med barna og gjør det barna er interessert i.

24. JULE PÅMELDING I forbindelse med julen er det flere i personalet som ønsker ferie. Vi ønsker derfor en oversikt over hvilke barna som kommer hvilke dager i følgende periode. Barnets navn: F = fri Gruppe: K = kommer Frist for innlevering: 22. november

26. Torshovgata barnehageDesember 2010 • Advent i barnehagen: • Vi ønsker å ha en rolig adventstid i barnehagen. Hver gruppe har samlinger hvor man prater med barna om tradisjoner rundt julehøytiden. Vi tenner adventslys og synger julesanger. Desember er en forventningsfull tid for barna. Hver gruppe baker tradisjonelle julekaker og vi lager julegaver og pynt. Hele huset samles ved felles arrangement som Lucia og nissefest. • Foreldre, søsken og besteforeldre inviteres til kaffe og julebakst etter Lucia-toget mandag den 13.