KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling

1. KS Effektiviseringsnettverk 20+ KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling Gardermoen 13.januar 2011 Tina Skarheim, KS

2. Program Torsdag 13.januar 2011

3. KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS – Kommunesektorens viktigste utviklingspartner Kommunene – KS sin viktigste utviklingspartner!

4. KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Arbeider for medlemmene • Informasjon, dokumentasjon, kurs og rådgivning Arbeider sammen med medlemmene • Prosjekter, Effektiviseringsnettverk, utredninger og høringer Arbeider på vegne av medlemmene • Forhandlinger, presse, samfunns- og myndighetskontakt, konsultasjonsordningen

5. KS Effektiviseringsnettverk, Korte fakta om 20+ • Nytt tilbud – men basert på erfaringer! • Basis i KS Effektiviseringsnettverk, bruker erfaringer fra ASSS-nettverk og ”industri-nettverk” • Varighet 2010 – 2013 • PLO og Grunnskole sammen • ¾ av kommunebudsjettet • Stor % andel innbyggere berørt • Møteplasser for ledere og nøkkelpersoner • To årlige samlinger i hvert tjenestenettverk • En årlig rådmannssamling • KS vil bringe signaler og kunnskap fra 20+ inn i det interessepolitiske arbeidet

6. Målsetting: Bedre styringsinformasjon og kvalitetsutvikling

7. Bedre styringsinformasjon og kvalitetsutvikling • Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing • Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens utfordringer og behov • Utvikle og bevare kompetanse i kommunen – tro på egne krefter! • Metode og arbeidsform • Både økonomer og ledere fra tjenesten • Vurdering, sammenligning, dialog • Kommunene aktiverer kunnskap i eget styringssystem

8. Tilgang og bruk av styringsdata • Økt innsikt i egne tjenester • Er det sammenheng mellom ressursinnsats og resultat? • Er resultatet godt nok? • Hva er ”godt nok” for oss, og for våre brukere? • Bred anvendelse • Dokumentasjon og informasjon må opp og ut! • Ikke bare rapportering, men også dialog • Utvikling basert på dokumentasjon og dialog • Vi tror at 20+ kommunene er mer endringsdyktige enn både større og mindre kommuner!

9. Bedre styringsinformasjon og praksis • KS ønsker å bidra til utvikling og endring • Kommunene bestemmer selv hva som skal endres, retning og tempo

10. Ikke kurs, ikke prateklubb • Forutsigbarhet og klare mål for samlinger • Helhetlig blikk på kvalitet og økonomi • Kommunene stiller med egne utfordringer og engasjerte deltakere • Oppfølging og arbeid mellom samlinger • KS bidrar med dokumentasjon, støtte og prosesskunnskap

11. Suksessfaktorer for å lykkes med nettverksdeltakelse Forberedelse og etterarbeid Forpliktelse, kontinuitet og deltakelse Bruke tid effektivt på samling, slik at dere får mindre å gjøre hjemme! Forankring Erkjent behov for utvikling Kommunene/deltakerne anvender kunnskap fra nettverket i egen styring og utviklingsarbeid Rådmannsnivået etterspør og engasjerer seg

12. Hva sier andre? Fra evaluering PLO 2010 Nesodden v/PLO-sjef Anita Nilsen • Deltakelse i eff.nett er det beste som har skjedd i 2010! • Vi har fått bekreftet det vi ”visste” på forhånd, men nå kan vi også dokumentere det! • Gjennom tallene fra KS fikk Nesodden skilt utgifter til hj.tj under og over 67 år, og dette har hatt veldig stor verdi for innsikt og styring. • Gjennom brukerus fikk vi kunnskap som gjorde at vi fulgte opp med dialogcafe med brukerdialog/medvirkning Gran v/Virksomhetsleder Gitte Korvann • Kostra-data/dokumentasjon fra KS viser at Gran har lav andel medarbeidere med fagkompetanse. PLO-tj selv synes dette var merkelig, og gjennom nettverksdeltakelsen … oppdaget da at kommunens PAI-registrering og –rapportering er svært mangelfull.

13. ASSS-rapporter er publisert på nett • http://www.ks.no/tema/Okonomi/Effektiviseringsnettverkene/ASSS-rapporter-for-2010/

14. Utvalgte styringsindikatorer Kilde: Kostra

15. Merk: Basert på data som er sårbare for feil og mangler i kommunens registrering og rapportering! Pleie- og omsorgstjenester

16. Deknings-grader Produk-tivitet Ressurs-innsats Kvalitet Resultat-effektivitet Behov Riktige tjenester til riktige innbyggere?

17. Store variasjoner i nettverket, men samsvar mellom andel innbyggere i målgruppa og samlede utgifter Pleie- og omsorgstjenesterAndel innbyggere over 67 årAndel utgifter til pleie- og omsorgstjenester

18. Ressursbruk - Kr pr innbygger (Hensyntar ikke at ulik alderssammensetning påvirker tjenestebehovet – og at det ikke er lurt å sml uavhengig av dette)

19. Behov • Politiske prioriteringer • Kommunens inntektsnivå Horten har ca 3500 innb over 67 år. 3500*20 000 = ca 70 mill høyere ramme for å komme på nivå med Ringerike Merk: Kroner pr innbygger forteller ikke hvor mange/hvem som mottar tjenester, eller hvor mye hver bruker mottar

20. Profil med vekt på hjemmetj eller institusjon?Fordeling av netto driftsutgifter til PLO, konsernGjennomsnitt alle kommuner unntatt Oslo, 2009 ”Ytterpunkter” i nettverket: Ringsaker Horten Profil og prioritering som gjenspeiler politiske valg?

22. Ressursinnsats/prioritering Kr pr innbygger over 67 år (Beste prioriteringsindikator dersom man ikke har pålitelige Iplos-tall (dette er en ren Kostra-indikator) – hensyntar at hoveddelen av tjenestemottakere er over 67, men ikke at tyngste mottakere er under 67)

23. RessursbrukKr pr innbygger og % av samlede utgifter

24. Hvem mottar tjenester? Pleie- og omsorgstjenester er ikke det samme som eldreomsorg!

25. Forutsatt at en time koster det samme uavhengig av hvem som mottar tjenesten, så er timer = kroner…

26. Gjennomsnittlig utgift pr hjemmetjeneste-mottaker under 67 år Variasjon må ses i sammenheng med dekningsgrader og brukernes behov.

27. Gjennomsnittlig utgift pr tjenestemottaker over 67 år. Inkluderer både hjemmetjenester og instgitusjon(men hensyntar ikke at også personer under 67 er brukere av inst.tj) Variasjon må ses i sammenheng med dekningsgrader og brukernes behov.

28. Tjenestetildeling innbyggere 80 år og eldre

29. Korr bto dr.utg pr komm plass

30. Grunnskole

31. Andel innbyggere i alder 6-15 årAndel utgifter til grunn- og spesialskole (F202, 214, 222, 223) Store variasjoner i nettverket, men samsvar mellom andel innbyggere i målgruppa og samlede utgifter

32. Behov Andel innbyggere i målgruppe, alder

33. Utgifter pr elev

34. Utgifter pr elev og andel utgifter til skole Nittedal og Askøy : Høyest andel barn i befolkningen

35. Antall skoler i kommunen, og gjennomsnitt elever pr skole

36. Andel elever som får spesialundervisning

37. Årstimer pr elev med spesialundervisning

38. Andel elever med spesialundervisning, og årstimer pr elev med spesialunderv.

39. Andel elever med skoleskyss, utgift pr elev med skoleskyss

40. Andel elever som får spesialundervisning, og andel lærertimer som brukes til spesialundervisning

41. Korrigerte bto dr.utg pr elev og årsverk pr elev (voksentetthet)

42. Sammensetning av utgifter – pr elevUndervisning, skyss, skolelokaler, spesialskoler

43. Neste rådmannssamling: 17.januar 2012