1 / 42

Petroleumsjournalistikk på Helgeland

Petroleumsjournalistikk på Helgeland. Om Skarv-eventyret og lokalpressen i oljebyen Sandnessjøen. Bakteppet: Sandnessjøen 2010. Skarv-aktiviteten ble mer synlig. Folketallet økte. Nye etableringer i næringslivet. Kommunen profilerte seg som ”Oljebyen Sandnessjøen”.

brinly
Download Presentation

Petroleumsjournalistikk på Helgeland

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Petroleumsjournalistikk på Helgeland Om Skarv-eventyret og lokalpressen i oljebyen Sandnessjøen

  2. Bakteppet: Sandnessjøen 2010 • Skarv-aktiviteten ble mer synlig. • Folketallet økte. • Nye etableringer i næringslivet. • Kommunen profilerte seg som ”Oljebyen Sandnessjøen”. • BP Norge hadde særlig fokus på Sandnessjøen i sin kommunikasjonsstrategi, og lyktes i å bli godt likt lokalt.

  3. Hvordan ivaretar lokalpressen sitt samfunnsoppdrag i dekninga av petroleumsnæringa på Helgeland?

  4. Samfunnsoppdraget: • Være en kritisk overvåker og gransker av makthavere i samfunnet. • Være en arena for viktige debatter. • Spre informasjon og kunnskap om viktige områder til innbyggerne i samfunnet.

  5. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Fra Vær Varsom-plakaten, punkt 1.4

  6. Hvem kommer til orde? Hvordan framstilles petroleumsnæringa? Hvilke (virkelighets)bilder formidles? Hva skriver avisene om? I hvilken grad fungerer avisene som kritisk vaktbikkje?

  7. Kildebruk: Hvem kommer til orde i saker om olje og gass?

  8. ”Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.”Vær Varsom-plakaten, pkt. 1.2

  9. Antall kilder (prosent)

  10. I begge avisene er énkildesakene oftere presentert som sidetopper enn som undersaker/kjellere.

  11. Valg av hovedkilde henger sammen med: • Hva avisene skriver om. • Hvilke perspektiver de inntar. • Hvilke historier og virkeligheter de formidler til sine lesere. • Hvem som framstår som troverdige. • Og hvem som gis makt til å definere og videreformidle sine virkelighetsbilder.

  12. Hvem er hovedkildene? (prosent)

  13. Nest viktigste kilde:

  14. Énkildesakene:

  15. Blir det rettet kritikk mot petroleumsnæring/-virksomhet eller aktører i den? Helgelands Blad Helgeland Arbeiderblad

  16. Petroleumsjournalistikken:Dette skriver vi om.Hva regnes som nyhetsverdig, viktig og interessant for leserne?

  17. Lokale ringvirkninger: • Lokale etableringer • Kontrakter/oppdrag • Arbeidsplasser • Aktivitet • Cirka 75 prosent av disse er positivt vinklet. • Resten nøytralt.

  18. Typisk petroleumssak: Lokal etablering/oppdrag knyttet til petroleumsnæring, med bedriftsleder som eneste (synlige) kilde.

  19. Talerør for hvem? • Temaet ”konsekvenser for innbyggere, enkeltpersoner og lokalsamfunn som følge av petroleumsvirksomhet”: • Helgelands Blad: 2,3 prosent • Helgeland Arbeiderblad: 4 prosent

  20. Hvordan framstilles petroleumsnæringa?

  21. Vinkling (for petroleumsnæringa og -virksomheten selv) Helgelands Blad Helgeland Arbeiderblad

  22. Kritisk vaktbikkje?Granskere av makta?

  23. Inneholder saken kritiske spørsmål? Helgelands Blad Helgeland Arbeiderblad

  24. Medierammer

  25. Medierammer: • Hvordan saker og sakskompleks framstilles, eller ”rammes inn”. • Perspektiver og sider som tillegges vekt. • Hvilke stemmer som løftes fram. • Hva som kommuniseres ”mellom linjene”. • (Virkelighets)forståelser som fremmes på bekostning av andre forståelser. • Tolkningsrammer hentes ofte gjennom kontakten med kildene.

  26. Ringvirkningsramma • Legger vekt på positive ringvirkninger for næringsliv og lokalsamfunn, og formidler positive bilder av oljevirksomheten. • ”Oljebyen Sandnessjøen”. • ”Oljeeventyret”. • ”Skarv-eventyret” • ”Eventyret på Skarv har startet”. • ”Det er gode dager nå som Skarv-eventyret har begynt å bli virkelighet.” ”Skjønner vi egentlig hvor stort eventyret på Skarv er?” (Spørsmål fra journalist i HA)

  27. 26.-27. november 2012: Olje- og energiminister Ola Borten Moe uttaler seg positivt til åpning av Nordland VI.

  28. – Er det realistisk at Lofoten og Vesterålen ikke får baseetableringer? • Du tror altså ikke på en ny basekonkurrent lenger nord i Nordland? • Hva vil en gjenåpning av Nordland VI bety for det videre arbeidet i Alstahaug?

  29. Drømmejobben offshore • God lønn • Offshoreturnus • Spennende arbeidsplass • Imponerende skip, maskiner og utstyr • ”Den gode arbeidsplassen”. • Øker andelen grasrotkilder. • Handler ofte om ungdom.

  30. Ansvarlighetsramma • Ros til BP Norge, den ansvarlige aktøren lokalt. • Beslektet med ringvirkningsramma. • Ganske lik den overordnede tolkningsramma som industrien selv kommuniserer: Den viktige samfunnsaktøren som tar ansvar for økonomi, miljø og samfunn. Eksempel: BP ønsker å legge til rette for lokale leverandører. Framfor: BP vil ikke betale reisekostnader for leverandører.

  31. Om BP Norge: ”- Fra dag én har de vært tydelig på å være en aktør i lokalsamfunnet her på ytre Helgeland. BP er en fantastisk ambassadør for ei næring som man regner som veldig globalisert og glatt.” (Administrasjonssjef Børge Toft, om 250.000 i gave til skolebibliotek)

  32. DeepwaterHorizon: Utfordres bildet av ansvarlige BP? • 20. april 2010: 11 mennesker døde, og 87 dagers lekkasje første til et av historiens største oljeutslipp i Mexicogolfen. • Lokalpressen nevner det nesten ikke med et ord, men inntar nærmest en sympatiserende tone overfor BP når de først nevner Mexicogolfen.

  33. ..”og BP fikk både trøstende ord og formaninger med seg på veien videre. I de tøffe dagene som oljeselskapet nå går gjennom, så er det ei lita trøst at ting går på skinner når det gjelder Skarv.” (HB) ”- Jeg har kjent både skuffelse og stolthet de siste månedene, sier Knut Kusslid, BP-sjef i Sandnessjøen. Han bedyrer at Skarv-eventyret fortsetter helt uavhengig av krisen i Mexicogolfen.” (”Mexicoulykken en stor belastning”, HA)

  34. Oppsummert:Lokalpressen ønsker å formidle ”de gode historiene” i lokalsamfunnets næringsliv, gjennom bedrifter og aktører som nyter godt av petroleumsvirksomheten. Hovedtyngden av sakene har få kilder, er positivt vinklet, eliteorientert og ikke-problematiserende.

  35. Lokalavisa som lokalpatriot • Lokalavisene er opptatt av lokale ringvirkninger, og inntar av og til en slags ”vaktbikkjerolle” på vegne av det lokale næringslivet. • Næringslivsstoffet har en patriotisk dagsorden. • Spørsmål fra journalist til olje- og energiministeren: ”Det at Skarv landet i Sandnessjøen er et resultat av politisk vilje. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at oljeselskapene fortsatt satser i nord?” (HB) • Underforstått: Det er god distriktspolitikk når oljeselskaper driver virksomhet i nord.

  36. I hvilken grad ivaretar lokalpressen samfunnsoppdraget i oljejournalistikken? • Ikke-problematiserende journalistikk. • Lav andel kritiske spørsmål. • Forholdsvis få kilder, og stor andel elitekilder. • Ensidige virkelighetsforståelser. Få motsyn. • Kildestyrt? • Enkel journalistikk?

  37. Hvorfor? • Ressurser? Tidspress? Mangel på kunnskap? • Mangel på bevissthet om pressens kritiske rolle? • Forventninger fra lokalsamfunnet om å framheve det positive? • Mangel på alternative syn? • Virksomheten og utviklinga er så positiv og uproblematisk at en ikke vil bruke ressurser på å problematisere. • Lokal patriot: Lokalavisene tar på seg ”vaktbikkjerollen” i tilknytning til ringvirkningene, som forkjempere på vegne av lokalsamfunn/ lokalt næringsliv? • Definerer lokalpressen samfunnsoppdraget sitt på en annen - snevrere – måte enn det som ligger i de presseetiske idealene?

More Related