Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland

1. Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland Utarbeidet på oppdrag fra DSB og Fylkesmannen i Nordland Presentasjon for Helgeland Regionråd 15. Juni 2006 Av Geir Vinsand

2. Problemstillinger • Hva er status for beredskapsarbeidet i kommunene på Helgeland? • Hva er utfordringene? • Hvordan kan de løses? • Ønsker dere å sette i gang utviklingstiltak? • Hva må til for å lykkes?

3. Kort om DSBs kommuneundersøkelse • Beskriver status, brukes i nasjonal rapportering og overfor fylkesmennene • Gjennomført i 2002, 2003, 2004 og 2005 • Fast svarpanel =beredskapsansvarlige • Svarprosenter på 77, 75, 86 og 88 • Svarprosenter i Nordland: 60, 47, 100 og 100! • Rapportene er offentlige, men kommunene er anonyme

4. Oversikt over måletemaer • ROS • Plan for kriseledelse • Informasjonsberedskap • Planstatus på andre områder • Øvelser • Særtema • 02: Opplæringsbehov og forslag til tiltak • 03: Interk.samarbeid, beredskapskultur, mestring, stillingsressurser • 04: Organisering, kompetanse, samordning • 05: Storulykkevirksomheter, organisering

5. Status for ROS-arbeidet(05)

6. Status for forebyggende tiltak (05)

7. Status for beredskapsplaner (05)

8. Status for øvelser (05)

9. Noen viktige forskjeller mellom Nordland og andre fylker (05) • Lav ROS-aktivitet • Svak kopling mellom ROS og kommuneplanleggingen • Faste rutiner for oppdatering og gjennomføring mangler • Gjennomsnittlig øvingsaktivitet, bra! En fjerdedel har tatt initiativ til øvelser selv! (landsgjennomsnittet er 15%) • Men svak oppfølging med tiltak i etterkant (40% gjør ingenting) • Skaff informasjon om storulykkevirksomheter, 20% av kommunene i Nordland er usikre på om de har slik virksomhet i kommunen (likt over hele landet) • Kompetanse og kapasitet vurderes på linje med landsgjennomsnittet • Det interkommunale samarbeidet virker spredt og svakt organisert, mange pragmatiske og lite forpliktende ordninger? • Mange ser behov for integrering av brann- og redningsetaten i det øvrige kommunale beredskapsarbeidet

10. Bra på Helgeland • Alle har plan for kriseledelse • Alle har smittevernplan • De fleste typer beredskapsplaner finnes i regionen • 7 av 8 har en informasjonsplan som kan benyttes ved krisesituasjoner • 7 av 8 har øvd siste 4 år • 2 kommuner har gjennomført ROS flere ganger

11. Utfordringer på Helgeland • Komme i gang med ROS, helse/sosial, skoler, IKT, areal, transport, vann og avløp osv. • Jobbe med forebyggende tiltak, i planprosesser • Bli enda bedre på sektorvise beredskapsplaner, skille lovpålagte og ikke lovpålagte • Kontinuitet i øvelser, gjerne initiere selv • Samordning av beredskapsressurser/ kompetanse

12. Kjennetegn ved helhetlig innsats i samfunns-sikkerhet og beredskap • Faste ROS-rutiner • kommuneovergripende tilnærming • sektortilnæring • Følger opp ROS i det forebyggende arbeidet • I kommuneplanleggingen • På sektorene • Jevnlig øvingsaktivitet og oppfølging av øvelser • Ikke for å tilfredsstille fylkesmannen, men utvikle lokal trygghet og kompetanse, minne om ledernes ansvar • Sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet • Nødvendig kompetanse og kapasitet må sikres • Løsninger kan utvikles sammen med andre kommuner • Vertikal dialog er viktig

13. Tanker om minimumsberedskap • Alle bør ha ROS, KLP, infoplan og jevnlige øvelser • Alle må oppfylle lovregulert sektorberedskap • Kommunestyret må vedta at dette er målene • Den administrative toppledelsen må ta ansvar for oppfølgingen • Nødvendig kompetanse og ressurser må sikres

14. To tilnærminger til løsninger • Hva bør/kan kommunen få til på egenhånd? • Satse enhetskommunalt • Hva kan oppnås gjennom samarbeid med andre? • Satse interkommunalt • Samarbeide med andre beredskapsinstanser: fylkesmannen, nødetater, sivilforsvar, heimevern, IKUA etc.

15. Status for samarbeidet

16. Beredskap må tilpasses kommunale løsningsstrategier • Pragmatisk interkommunalt samarbeid (uformelt, fra sak til sak, variabel deltakelse) • Strategisk interkommunalt samarbeid (helhetlig formalisert samarbeid, fast deltakelse, ikke myndighetsoverføring) • Særkommune (myndighetsoverføring til vertskommune eller interkommunalt styre) • Vertskommune uten politisk nemd • Vertskommune med politisk nemd • Kommunesammenslutning • Funksjonsfordelingsreform: Overføring av ansvaret til staten eller fylkeskommunen • Offentlig samforvaltning (NAV-prinsipper)

17. Vertskommune uten nemd

18. Vertskommune med nemd

19. Utfordringer ved interkommunalt samarbeid • Beslutningseffektivitet • Politisk styring • Demokratisk kontroll • Oversiktighet • Sektorisering • Kontinuitet over tid • Vervbelastning

20. Sektorer med ulik beredskapsrelevans • Direkte beredskapsrelevante • Brann og redning, medisinsk beredskap, kriseteam, akutt forurensning etc. • Samfunnsviktige funksjoner • VAR, strøm, tele, data, infrastruktur, tjenester etc. • Tjenester som trer i kraft ved kriser • Skadehåndtering, evakuering, innkvartering, forsyning, informasjon, gjenoppbygging etc.

21. Oppgaver knyttet til faser

22. Motiver for samarbeid • Pålegg og krav fra storsamfunnet • Kriseerfaringer • Beholde oppgavene • Trygghetsprofil ifht. innbyggerne • Bygge identitet til nye strukturer • Ekstern image • Gøy å være best!

23. Modell 1: Interkommunalt beredskapsteam Regionale samarbeidspartnere Fylkesmannen Lensmann/politi E-verk Veietaten Sivilforvaret Forsvaret Etc. Kommunale og lokale bidragsytere Kommunelege Helse- og sosialsjef Oppvekstsjef/skolesjef Virksomhetsledere Private bedrifter Etc. Kjernegruppe Ordførere Rådmenn Tekn.sjef/brannsjef Evt. andre Støtte Behov Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

24. Modell 2: Interkommunal administrativ ressurs Regionale samarbeidspartnere Fylkesmannen Lensmann/politi E-verk Veietaten Sivilforvaret Forsvaret Etc. • Interkommunale arbeidsgrupper • ved behov • -Tekniske sjefer • -Brannsjefer • Kommuneleger • Helse/sosialsjefer • Oppvekst/skolesjefer • Virksomhetsledere • Etc. Regional beredskaps- koordinator + evt. fast nettverk mellom beredskapsansvarlige i kommunene Støtte Behov Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

25. Modell 3: Helhetlig beredskapssamarbeid Regionale samarbeids- partnere Beredskapsteamet Arb.grupper Lokale aktører Regional beredskaps- koordinator Støtte Behov Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

26. Modell 4: Samkommunalt beredskapsansvar • Samkommunestyret • Samkommuneordfører • Indirekte valgte politikere Kom1 • Samkommunerådmann • Ledergruppe • Felles støttefunksjoner • Sektoradministrasjon og tjenesteyting • Brann, redning og øvrig sivilt beredskap • Regional planlegging • Tekniske tjenester • Helsetjenester • Miljøvern og landbruk • Næring • Kultur og idrett • Rus • Barnevern • PPT

27. Modell 5: Særkommune for beredskap Kom1 Regionalt beredskapsstyre -Politikere -Rådmenn - Fagpersonell Beredskapssjef Avd. for informasjon og samfunnskontakt Redningsavdelingen Avd. for forebyggende brannvern Kommunalavdelingen Avd. for internkontroll og rapportering

28. Aktuelle oppgaver ROS Øvelser Kriseplaner Informasjonsberedskap Utstyrs- og innkjøpssamarbeid Innspill til planprosesser Fagberedskaper Opplæring Eval./rapp. Etc