Utlendingsrett - Asyl

1. Utlendingsrett - Asyl Våren 2013 Øyvind Dybvik Øyen ooy@une.no

2. Tidsplan * Torsdag 14. mars kl. 10.15-12.00: - Rett til asyl * Mandag 18. mars kl. 10.15-12.00: - Rett til asyl * Torsdag 21. mars kl. 10.15-1200: - Opphold på humanitært grunnlag Hver forelesning: Kl. 10.15-10.45 – Forelesning (30 min) Kl. 10.45-10.55 – Pause (10 min) Kl. 10.55-11.25 – Forelesning (30 min) Kl. 11.25-11.30 – Pause (5 min) Kl. 11.30-12.00 – Forelesning (30 min) Vær aktiv og still gjerne spørsmål. Vel møtt! Rett til flyktningstatus og asyl Utlendingsloven § 28 første og annet ledd: En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller b) uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. En utlending som anerkjennes som flyktning etter første ledd, har rett til oppholdstillatelse (asyl).

3. Asylsak Utl. § 28: rett til asyl • § 28 (2): Flyktninger har rett til asyl • § 28 (1): Definisjon av «flyktning» Utl. § 38: opphold på humanitært grunnlag • Må vurdere hvis du ikke har rett til asyl. • Humanitære hensyn v. innvandringshensyn

4. Rett til asyl Utl. § 28 (2): Flyktninger i Norge rett tilasyl • Bare flyktninger har rett til asyl. Utl. 28 (1): Definisjon av flyktning • To definisjoner av «flyktning» i § 28 (1)(a) og (b) • To likestilte og alternative rettsgrunnlag

5. Flyktning § 28 (1)(a) Flyktning § 28 (1)(b) To definisjoner av flyktning Universell Utvidet flyktningdefinisjon flyktningdefinisjon i Norge Flyktningkonvensjon EMK art. 3 art. 1 A (2) Utlendingsloven § 28 (2): rett til asyl Asyl = flyktning - To definisjoner av flyktning i § 28 (1): (a) alminnelig flyktningdefinisjon = FK 1951 art. 1 A (b) utvidet flyktningdefinisjon = EMK art. 3 (Hvis ikke flyktning & asyl: opphold på humanitært grunnlag § 38.)

6. Flyktning etter § 28 (1)(a) (= Flyktningkonvensjonen) 1) Utenfor hjemlandet (ikke internflyktning, IDPs) 2) Velbegrunnet frykt 3) Forfølgelse 4) På grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning 5) Ikke beskyttelse i hjemlandet - Beskyttelse av myndighetene i hjemlandet - Beskyttelse i en annen del av hjemlandet § 28 (5)

7. Hvorfor er FK art. 1 A (2) viktig? • Utl.§ 28 (1)(a) tolkes på samme måte for å unngå motstrid. • Hvis likevel motstrid: FK (riktig tolkning) går foran. Utlendingsloven § 3: «Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling.»

8. Forarbeidene til utl. § 3: ”Internasjonale regler… skal… benyttes til tolkning og utfylling av loven, til erstatning for eller med gjennomslagskraft overfor lovbestemmelser som eventuelt går i motsatt retning.” jf. NOU 2004:20 s. 373 og Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 401. Forarbeidene til tilsvarende bestemmelse i utl. 1988 § 4: ”Bestemmelsen innebærer at internasjonale regler som Norge er bundet av… skal anvendes • til tolkning og utfylling av loven • til erstatning for, eller med gjennomslagskraft overfor, lovbestemmelser i motsatt retning.” jf. Ot.prp. nr. 46 (1986-87) s. 190, sml. NOU 1983:47 s. 173-174 g 314.

9. Velbegrunnet frykt

10. BevisvurderingRisikovurdering(og troverdighet) ”Velbegrunnet frykt” § 28(1)(a) Fortid Vedtakstidspunktet Fremtid ------------------------------------------------I---------------------------------------------- Hva har skjedd? Hva kan skje? f.eks. • Hvem er søkeren? Hvor kommer han fra? • Hvilken etnisk/religiøs gruppe tilhører han? • Har han vært politisk aktiv? Deltatt i demonstrasjoner? • Har han blitt arrestert? fengslet? torturert? • Har familien blitt fengslet? torturert?

11. Bevisvurdering

12. BevisvurderingRisikovurdering(og troverdighet) ”Velbegrunnet frykt” § 28(1)(a) Fortid Vedtakstidspunktet Fremtid ------------------------------------------------I---------------------------------------------- Hva har skjedd? Hva kan skje? f.eks. • Hvem er søkeren? • Hvor kommer han fra? • Hvilken etnisk/religiøs gruppe tilhører han? • Har han vært politisk aktiv? Deltatt i demonstrasjoner? • Har han blitt arrestert? fengslet? torturert? • Har familien blitt fengslet? torturert?

13. Faktagrunnlaget Søkeren har bevisbyrden: må gi opplysninger om seg selv og sitt asylgrunnlag. Utlendingsloven § 83, jf. § 93: Politiet og UDI kan pålegge klageren ”å møte personlig for å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket”. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 88: ”I utgangspunktet er det søkeren som har ansvaret for å sannsynliggjøre sine anførsler så langt dette er mulig. Myndighetene må kunne kreve at den som påberoper seg beskyttelsesreglene, legger frem de opplysninger vedkommende kan om relevante forhold.” UNHCR Håndboken (1979): ”195…De relevante fakta i den enkelte sak må i første omgang skaffes til veie av søkeren selv… 196…Det er et generelt juridisk prinsipp at bevisbyrden påhviler den personen som fremsetter et krav…” EU Statusdirektiv (2011) artikkel 4 nr. 1: “Member States may consider it the duty of the applicant to submit as soon as possible all elements needed to substantiate the application for international protection.” New Zealand Refugee Appeal Tribunal, Refugee Appeal No. 72668/01 (2002) pkt. 26: “There is widespread acceptance across a range of jurisdictions of the principle that the burden of proof lies on the refugee claimant. It is significant that major refugee receiving countries fall into this category, namely France, Germany, the United Kingdom, Canada, the USA and Australia. Significantly, the legal principle is acknowledged and accepted by the Office of the United Nations High Commissioner for Refugees and by leading academics (Weis, Goodwin-Gill, Kälin).“

14. UDI & UNE utredningsplikt: må bidra til å opplyse saken, særlig om forholdene i hjemlandet. Utlendingsloven § 93 fjerde ledd: ”selvstendig ansvar for å innhente nødvendige og tilgjengelige opplysninger før vedtak blir truffet” Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 88: ”Samtidig følger det av forvaltningsloven § 17 at forvaltningen har en plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Idet myndighetene har bevisbyrden for at det er trygt å returnere, forutsetter et eventuelt avslag at myndighetene har foretatt en grundig saksbehandling og ved behov innhentet opplysninger som er nødvendig for å kunne foreta en forsvarlig vurdering….I praksis må det imidlertid foretas en avveining mellom grundighet i saksbehandlingen og effektiv ressursutnyttelse. En del saker vil måtte avgjøres på bakgrunn av de opplysninger som foreligger uten at de er optimalt opplyst og uten at det er hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere undersøkelser.” = Både myndighetene og søkeren må bidra til å opplyse saken. NOU 2004:20 s. 392: ”Både asylsøkeren og utlendingsmyndighetene må gjøre det de kan for at saken skal bli så godt opplyst som praktisk mulig…” UNHCR Håndboken pkt. 196: ”Selv om bevisbyrden i prinsippet påligger søkeren, deles… plikten til å stadfeste og evaluere alle relevante fakta mellom søkeren og saksbehandleren.”

15. Hvilket faktum skal legges til grunn? Utg.pkt. i norsk sivilprosess: Det mest sannsynlige faktum (alminnelig sannsynlighetsovervekt) Utl. 1988 (flyktningstatus): Det mest sannsynlige faktum Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 85 (om forarbeidene til utlendingsloven av 1988): ”I Ot.prp. nr. 46 (1986-87) som ligger til grunn for gjeldende utlendingslov, ble det forutsatt at det skulle gjelde et krav til sannsynlighetsovervekt som bevisterskel ved flyktningevurderingen, men at beviskravet ville være lavere ved vurderingen av returvernet etter utlendingsloven § 15.” (se Ot.prp. nr. 46 s. 103). Terje Einarsen, «Flyktningers rettsstilling i Norge» (1997) s. 39: ”Hvis det er tvil om hvorvidt vilkårene for flyktningstatus etter norsk rett er oppfylt, er praksis antakelig at det mest sannsynlige faktum uansett må legges til grunn. Hvis det er overvekt av sannsynlighet for at et bestemt forhold som søkeren har påberopt i virkeligheten ikke foreligger eller har inntruffet, skal det ses bort fra hans forklaring på dette punkt.”

16. Utl. § 28: Ikke lenger generelt krav om sannsynlighetsovervekt Men: «noenlunde sannsynlig» Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 414: ”Det vil være de krav til bevis… som følger av… dagens utlendingslov § 15 første ledd første punktum… Risikerer søkeren å bli utsatt for forfølgelse ved retur hvis anførslene i saken legges til grunn, kreves det ikke sannsynlighetsovervekt for at søkerens forklaring er riktig. Anførslene må likevel fremstå som noenlunde sannsynlige.” Praksis etter utl. 1988 § 15 (1)(1): - Noe lavere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt (50%)

17. «Jeg tilhørte ledelsen.» «Noenlunde sannsynlig» Mest sannsynlig Opposisjonsparti – Ledere blir forfulgt

18. Prinsippet om at tvilen skal komme søkeren til gode Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 88: ”Foreligger det tvil om bedømmelsen vil tvilen som utgangspunkt komme søkeren til gode så lenge konsekvensene ved en uriktig avgjørelse om retur kan innebære at asylsøkeren blir utsatt for forfølgelse…” Paul Weis “The Concept of Refugee” (1960) s. 29: “The burden of proof is, according to general principles of law, on the applicant. The normal rules of evidence are, however, difficult to apply in proceedings for the determination of refugee status. The applicant may call witnesses in support of his statements and he may sometimes be able to present documentary evidence. But it follows from the very situation in which he finds himself as an exile, that he will rarely be in a position to submit conclusive evidence. It will essentially be a question whether his submissions are credible and, in the circumstances, plausible. The principle “in dubio pro reo” should be applied…where there is, in absence of conclusive evidence, doubt about the facts the applicant alleges, he should be given the benefit of the doubt.”

19. UNHCR Håndboken (1979): ”203. Etter at søkeren har gjort et oppriktig forsøk på å underbygge sin historie, kan det fortsatt Være manglende bevis for deler av hans utsagn… det knapt mulig for en flyktning å ”bevise” alle forhold i sin sak. Skulle dette ha vært et krav, ville utvilsomt majoriteten av alle flyktninger ikke blitt anerkjent. Det er derfor ofte nødvendig å la tvilen komme søkeren til gode. 204. Imidlertid bør tvilen komme søkeren til gode først når alt tilgjengelig bevismateriale er samlet inn og kontrollert og når saksbehandleren anser søkeren generelt for å være troverdig. Søkerens utsagn må være sammenhengende og troverdige, og må ikke være i strid med allment kjente fakta.” EUs Statusdirektiv (2011) art. 4 nr. 5: “…where aspects of the applicant's statements are not supported by documentary or other evidence, those aspects shall not need confirmation, when…: a) the applicant has made a genuine effort to substantiate his application; b) all relevant elements, at his/her disposal, have been submitted, and a satisfactory explanation regarding any lack of other relevant elements has been given; c) the applicant` s statements are found to be coherent and plausible and do not run counter to available specific and general information relevant to the application‘s case; d) the applicant has filed his or her application for international protection at the earliest possible time, unless the applicant can demonstrate good reason for not having done so; and e) the general credibility of the applicant has been established.”

20. Troverdighet Utlendingsloven har ingen regler om troverdighet. Forarbeidene: Både “innholdet i søkerens forklaring, hvorvidt den er detaljert eller overfladisk, sammenhengende eller motstridende, og dens forhold til andre kjensgjerninger vil ha betydning.”, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 85. Troverdigheten kan svekkes dersom søkeren venter lenge med å søke om asyl, jf. § 93 første ledd og ot. prp. s. 130. Hvis søkeren unnlater å følge pålegg om å innhente viktig dokumentasjon fra hjemlandet uten praktiske hindringer eller fare for egen sikkerhet, kan det få betydning, jf. prp. s. 131.

21. Høyesterett – Rt. 2011 s. 1481 avsnitt 46: «selvmotsigelser, uklarheter og utelatelser i forklaringen, som ikke kan begrunnes på tilfredsstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen. Forklaringer som gradvis tilpasses, eller suppleres av nye forhold som tidligere ikke har vært nevnt, vil lett bidra til å svekke den generelle troverdigheten. Dette vil særlig være tilfellet der forklaringen endres etter at det grunnlaget som først ble påberopt, viser seg ikke å føre frem.»

22. Sentrale momenter i praksis: Sannsynlig forklaring (alminnelig erfaring og fornuft). Klar og detaljert forklaring (ikke vag og unnvikende) Fullstendig forklaring (ikke nye anførsler etter hvert) Konsistent, sammenhengende forklaring (ikke motstrid) Samsvar med andre forklaringer (eks. ektefelle) Samsvar med generell landinformasjon Samsvar med konkrete undersøkelser og verifiseringer Fremlagte dokumenter er ekte

23. Enkelte feilkilder: • Sviktende og hukommelse • Språklige nyanser og misforståelser (intervjuer og tolk) • Traumatiske eller tabubelagte forhold • Psykiske lidelser • Kjønn (kvinner fra enkelte kulturer ikke like frittalende som menn osv)

24. Risikovurdering- Har søkeren en «velbegrunnet frykt» for forfølgelse i fremtiden?

25. BevisvurderingRisikovurdering(og troverdighet) ”Velbegrunnet frykt” § 28(1)(a) Fortid Vedtakstidspunktet Fremtid ------------------------------------------------I---------------------------------------------- Hva har skjedd? Hva kan skje? f.eks. • Hvem er søkeren? Hvor kommer han fra? • Hvilken etnisk/religiøs gruppe tilhører han? • Har han vært politisk aktiv? Deltatt i demonstrasjoner? • Har han blitt arrestert? fengslet? torturert? • Har familien blitt fengslet? torturert?

26. «Velbegrunnet frykt» Fremtidsrettet risikovurdering - Fremtidig fare. - Tidligere forfølgelse ikke nødvendig eller tilstrekkelig. - Tidligere forfølgelse = indikasjon på fremtidig forfølgelse.

27. Hvorfor fremtidsrettet? • Konvensjonens ordlyd (”frykt” og presensform) = fremtidsrettet • Formålet med konvensjonen er å gi beskyttelse mot forfølgelse, ikke kompensere for tidligere overgrep = fremtidsrettet • James Hathaway om historisk kontekst: USA & Israel (hedre ofrene for nazistene) v. UK & Frankrike (bare fremtidig forfølgelse) - kompromiss – tidligere forfølgelse i art. 1 A (1) og fremtidig forfølgelse i art. 1 A (2) = fremtidsrettet. • Forarbeidene til konvensjonen er uklare. - Arbeidsgruppe med nasjonale utsendinger (jan/febr 1950): ” "has had or has well-founded fear” - Statenes behandling i FN (desember 1950): ”owing to a well-founded fear” - Avsluttende konferansen i Geneve (juli 1951): ”owing to a well-founded fear” James Hathaway og Terje Einarsen har ulike oppfatninger av forarbeidene.

28. Statspraksis (i hovedsak) = fremtidsrettet EU Statusdirektiv (2011) art. 4 nr. 4: “The fact that an applicant has already been subject to persecution or serious harm or to direct threats of such persecution or such harm, is a serious indication of the applicant's well-founded fear… unless there are good reasons to consider that such persecution or serious harm will not be repeated.” • Juridisk teori: • Nyere juridisk teori (i hovedsak) = fremtidsrettet. • Paul Weiss, Terje Einarsen = også tidligere forfølgelse. • UNHCR Opplæringsmanual fra 2005 åpner for unntak av humanitære grunner i spesielle tilfeller (bygger på unntaket i opphørsklausulen). • UNHCR håndboken pkt. 28 om å bli flyktning når vilkårene er oppfylt.

29. Norsk rett? • Forarbeidene til utlendingsloven = kun fremtidsrettet ”statspraksis er relativt entydig i forhold til å la situasjonen på vedtakstidspunktet være avgjørende. Selv om det forelå en velgrunnet frykt for forfølgelse på flukttidspunktet og eventuelt søknadstidspunktet er det altså situasjonen på vedtakstidspunktet som er avgjørende”, jf. Ot.prp. nr. 75 s. 86, sml. NOU 2004:20 s. 149. • Norsk retts- og forvaltningspraksis = kun fremtidsrettet • Høyesterett – Rt. 2012 s. 139 = kun fremtidsrettet

30. Objektiv risikovurdering Individuelle forhold + situasjon i hjemlandet. Individuell forhold ved søkeren, særlig: Alder, kjønn, bosted Profil/tilhørighet til sosial, etnisk, religiøs eller politisk gruppe Aktivitet i hjemlandet, Norge og i fremtiden. Tidligere opplevelser, særlig trusler og forfølgelse.

31. Kan søkerens subjektive frykt tillegges vekt? UNHCR Håndboken pkt. 38: Ja ”Til elementet frykt - en sinnstilstand og en subjektiv tilstand - er kvalifikasjonen ”velgrunnet” lagt til. Dette innebærer at det ikke kun er vedkommende persons sinnstilstand som avgjør hans flyktningstatus, men at sinnstilstanden også må underbygges av en objektiv situasjon…” Statspraksis: delt, men hovedvekten trolig ja. Juridisk teori: Grahl-Madsen og Hathaway: Nei, dette er ikke relevant. Goodwin-Gill og Einarsen: Ja, det må tillegges vekt.

32. Forarbeidene til utlendingsloven: i all hovedsak objektiv, men… Ot.prp. nr. 75 (2006-2007): ”frykten må ut fra en objektiv bedømmelse kunne anses som velgrunnet.” (s. 86) ”det er en objektiv vurdering av risikoen som er avgjørende. Verken flyktningkonvensjonen eller loven kan imidlertid tolkes slik at det er noe hinder mot å legge vekt på en forsterket subjektiv frykt dersom søkeren er i en spesielt sårbar individuell situasjon.” (s. 88) • Norsk praksis: i all hovedsak objektiv. • Problem: Den engstelige/uttrykksfulle vs. modige/uvitende?

33. Krav til risiko for forfølgelse - Når er risikoen så høy at frykten anses ”velbegrunnet”? 0% -------------------------------- 50 % ---------------------------- 100% • Ordlyden = uklar • UNHCR = ikke sannsynlighetsovervekt (mindre enn 50%), men ”gode grunner” eller ”rimelig grad”. • Statspraksis - opprinnelig strenge krav, men oppmykning mot slutten av 1980-tallet = ikke sannsynlighetsovervekt (mindre enn 50%).

34. Statspraksis… • Amerikansk høyesterett, Cardoza Fonseca (1987) = ikke sannsynlighetsovervekt, men ”reasonable possibility”. • Britisk høyesterett, Sivakumaran (1987) = ikke sannsynlighetsovervekt, men ”reasonable degree of likelihood”. Kan formuleres på ulike måter: ”reasonable chance”, ”substantial grounds” osv. • Australsk høyesterett, Chan (1989) = ikke sannsynlighetsovervekt, bare ”real chance” (men heller ikke tilstrekkelig at forfølgelse er en ”far-fetched possibility” eller ”merely assumed or...mere speculation”, jf. ”Guo” ). • Canadisk føderal domstol, Adjei (1996) = ikke sannsynlighetsovervekt, men “good grounds”. Høyesterett i ”Chan” (1997):”serious possibility”. • New Zealandsk høyesterett, SWH (1998) = ikke sannsynlighetsovervekt, men ”real possibilities”. • Norge, Justisdepartementets retningslinjer (1998) = ikke sannsynlighetsovervekt.

35. US Supreme Court, Cardoza-Fonseca (1987) side 15: “One can certainly have a well-founded fear of an event happening when there is less than a 50% chance of the occurrence taking place. As one leading authority has pointed out: "Let us ... presume that it is known that in the applicant's country of origin every tenth adult male person is either put to death or sent to some remote labor camp.... In such a case it would be only too apparent that anyone who has managed to escape from the country in question will have 'wellfounded fear of being persecuted' upon his eventual return." 1 A. Grahl-Madsen, The Status of Refugees in International Law 180 (1966).”

36. Juridisk teori: ikke krav om sannsynlighetsovervekt • Grahl-Madsen = ”real chance” • Hathaway, Haines, Hailbronner, Noll = “significant risk” (men ikke “mere chance or remote possibility”) • Goodwin-Gill: “serious possibility” • Einarsen: “reell og aktuell risiko” (ikke “rent teoretisk” eller “svært liten” risiko) • Forarbeidene til utlendingslov – Ot.prp. nr. 75 (2006-2007): ”ikke er tilstrekkelig å påvise en fjern mulighet for at overgrep kan inntreffe, må ikke kravet til risiko fastsettes strengere enn at søkere med en reell grunn til å frykte forfølgelse sikres rett til beskyttelse…” (s. 86) ”betydelig lavere terskel enn et krav om sannsynlighetsovervekt” (s. 88) ”Det skal foreligge en velgrunnet frykt, hvilket forutsetter at faren for forfølgelse er reell.” (s. 414)

37. Er det mulig å angi risikokravet i prosent? • Nei, ikke rettskildemessig grunnlag + vanskelig å måle den faktiske risikoen i prosent. • Grahl-Madsen eksempel: 10% risiko tilstrekkelig. Amerikansk og australsk høyesterett enig, men trolig for å markere at tidligere forvaltningspraksis (som krevde langt mer enn 50% sannsynlighet) var altfor streng. • Forarbeidene til utlendingsloven – Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 86: ”Det kan ellers vanskelig trekkes en klar teoretisk nedre grense for hvilken faregrad som kreves..” Må risikokravet tilpasses forfølgelsens art og omfang? • Ja, jf. Justisdepartementets retningslinjer av 1998 pkt. 5, Ot.prp nr. 46 (1986-87) s. 103 og NOU 2004:20 s. 392.

38. Oppsummering Fremtidsrettet vurdering på vedtakstidspunktet I hovedsak objektiv vurdering av klagerens individuelle forhold og forholdene i hjemlandet Betydelig lavere risiko enn 50% (Am. høyesterett 10%) Helhetsvurdering: reell og individuell risiko Lavere terskel ved svært alvorlige overgrep.

39. Forfølgelse

40. Flyktningkonvensjonen har ingen definisjon. • Alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter James Hathaway, The Law of Refugee Status (1991) s. 104: ”…persecution may be defined as the sustained or systematic violation of basic human rights…” Canadisk høyesterett, Chan (1995): “the essential question is whether the persecution alleged by the claimant threatens his or her basic human rights in a fundamental way.” New Zealand, Refugee Status Appeals Authority, Appeal No 76534 (2010): “The Authority has, for many years, interpreted the term “being persecuted”… as the sustained or systemic violation of basic human rights…”

41. EUs Statusdirektiv (2004 ) og (2011) art. 9 nr. 1: “Acts of persecution within the meaning of article 1 A of the Geneva Convention must: • be sufficiently serious by their nature or repetition as to constitute a severe violation of basic human rights, in particular the rights from which derogation cannot be made under Article 15(2) of the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms; or (b) be an accumulation of various measures, including violations of human rights which is sufficiently severe as to affect an individual in a similar manner as mentioned in (a).”

42. Utlendingsloven § 29 første ledd: «For at handlinger skal anses å utgjøre forfølgelse i henhold til § 28 første ledd bokstav a, må de enten (a) enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjøre en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, særlig slike rettigheter som ikke kan fravikes i medhold av artikkel 15 nr. 2 i Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950, eller (b) utgjøre flere forskjellige tiltak, herunder krenkelser av menneskerettigheter, som til sammen er så alvorlige at de berører et menneske på en måte som kan sammenlignes med situasjonen beskrevet i bokstav a.»

43. Utlendingsloven § 29 (1): «….alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter særlig slike rettigheter som ikke kan fravikes i medhold av artikkel art. 15 nr. 2…» EMK art. 15 nr. 2: • Rett til liv (art. 2) • Forbud mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling/straff (art. 3) • Forbud mot slaveri (art. 4 nr. 1) • Forbud mot tilbakevirkende straff (art. 7)

44. Klare eksempler • Drap • Tortur og mishandling • Langvarig fengselsstraff

45. Andre fysiske krenkelser? • Ingen klar grense i norsk eller internasjonal praksis • Handlingens grovhet, hyppighet, varighet osv. • Søkerens tålegrense (alder, helse, kjønn osv) • Det avgjørende er den samlede effekten på søkeren

46. Diskriminering? • Nei, i utgangspunktet ikke forfølgelse. • Men: Diskrimineringen kan i noen tilfeller få så alvorlige følger at den utgjør forfølgelse. UNHCR Håndboken (1979) pkt. 54: ”….diskriminerende tiltak fører til konsekvenser av vesentlig skadelig karakter…” Forarbeidene til utlendingsloven § 29 – Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 415: ”… ulike former for diskriminering mv, vil i utgangspunktet falle utenfor forfølgelsesbegrepet… diskriminering som gir alvorlig utslag for den det gjelder, som for eksempel på bakgrunn av etnisitet å bli utestengt fra livsnødvendige helsetjenester man er avhengig av eller hindret i muligheten til å livnære seg selv, vil etter omstendighetene kunne anses som forfølgelse.” Rt. 2012 s. 495 avsnitt 35: «Man blir ikke forfulgt selv om man som åpen homofil vil oppleve sosiale sanksjoner i form av misbilligelse, diskriminering og lignende – med mindre den kumulative effekten av slike sanksjoner blir så alvorlig at terskelen for forfølgelse er overtrådt.»

47. Flyktning § 28 (1)(a) Flyktning § 28 (1)(b) To definisjoner av flyktning Universell Utvidet flyktningdefinisjon flyktningdefinisjon i Norge Flyktningkonvensjon EMK art. 3 art. 1 A (2) Utlendingsloven § 28 (2): rett til asyl Asyl = flyktning - To definisjoner av flyktning i § 28 (1): (a) alminnelig flyktningdefinisjon = FK 1951 art. 1 A (b) utvidet flyktningdefinisjon = EMK art. 3 (Hvis ikke flyktning & asyl: opphold på humanitært grunnlag § 38.)

48. Flyktning etter § 28 (1)(a) (= Flyktningkonvensjonen) 1) Utenfor hjemlandet (ikke internflyktning, IDPs) 2) Velbegrunnet frykt 3) Forfølgelse 4) På grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning 5) Ikke beskyttelse i hjemlandet - Beskyttelse av myndighetene i hjemlandet - Beskyttelse i en annen del av hjemlandet § 28 (5)

49. På grunn avetnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning

50. ”På grunn av” • Kravet til årsakssammenheng er ikke presisert i loven eller forarbeidene, men skal fastsettes i praksis i samsvar med ”anbefalingene fra UNHCR og praksisutviklingen internasjonalt”, jf. Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s. 80. • Utbredt oppfatning i internasjonal teori og praksis: Tilhørigheten til den sosiale gruppen må være en betydelig/effektivt medvirkende årsak til forfølgelsen (men ikke den eneste eller dominerende årsaken). • Kravet om årsakssammenheng oppfylt dersom: (1) forfølgelsen skyldes at søkeren tilhører en sosial gruppe, eller (2) manglende beskyttelse fra staten skyldes tilhørighet til en slik gruppe.