160 likes | 342 Views
Asyl og migrasjon i et europeisk perspektiv. a vdelingsdirektør Siw Skjold Lexau. UiO, 24. mars 2014. EUs justis- og innenrikssamarbeid . Fra Amsterdam til Lisboa Langtidsprogrammenes rolle Status per mars 2014: Enighet om et felles europeisk asylsystem S tyrket Schengen-samarbeid
E N D
Asyl og migrasjon i et europeisk perspektiv avdelingsdirektør Siw Skjold Lexau UiO, 24. mars 2014
EUs justis- og innenrikssamarbeid • Fra Amsterdam til Lisboa • Langtidsprogrammenes rolle • Status per mars 2014: • Enighet om et felles europeisk asylsystem • Styrket Schengen-samarbeid • Ekstern migrasjons- og asylpolitikk
Norges tilknytning • Schengen-samarbeidet • Dublin-samarbeidet • Norge velger selv å godta en rettsakt, men «Guillotine-klausulen» • Fellesorganet • En aktiv europapolitikk
Schengen-samarbeidet • Kompenserende tiltak for opphevelsen av kontrollen på indre grenser • Schengen-evalueringsmekanisme • «Schengen Governance» – behov for økt tillit mellom medlemslandene
Grensekontroll • Hvert land har ansvar for sin del av yttergrensen. • Praktisk samarbeid og bistand gjennom Frontex. • Økt bruk av teknologiske løsninger for å bedre kontrollen.
Visumpolitikk • Felles visumpolitikk. • «Schengen-visa» – gir innreise til hele Schengen-området. • VIS – (Visa Information System) med biometri.
Retur • Returdirektivet – felles standarder og prosedyremessige sikkerhetsgarantier. • Praktisk samarbeid om retur – joint return operations. • Tilbaketakelsesavtaler. • Omstridt «push-back» politikk.
Det felles europeiske asylsystem • Harmonisering på grunnlag av felles minimumsstandarder. • Preget av kompromisser og kritisert for «a race to thebottom». • Stor variasjon i gjennomføring og kapasitet. • Direktiver i andre fase av CEAS nå vedtatt.
Dublin-samarbeidet • Regler for hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. • Skal motvirke «asyl-shopping». • Systemer og frister for overtakelse av saken og tilbaketakelse av søker. • Eurodac: fingeravtrykksystem
Statusdirektivet • Sikre en ensartet status for flyktninger – én kategori for internasjonal beskyttelse. • Harmoniserer oppfatningen av hvilke aktører som kan betraktes som forfølgere, internfluktbegrepet og kjønnsperspektivet. • Mot gjensidig anerkjennelse av asylvedtak?
Prosedyredirektivet • Rettssikkerhetsgarantier og prosedyreregler. • Tilgang til å søke asyl, personlig intervju, informasjon, rettshjelp og klage. • Krav om maks 6 mnd saksbehandlingstid.
Mottaksdirektivet • Større likhet i mottaksforhold og rettigheter. • Tilgang til arbeidsmarkedet etter 9 mnd. • Prosedyregarantier mot internering – ikke utelukkende fordi man søker asyl. • Særlige rettigheter for sårbare grupper.
EASO • Det europeiske støttekontoret for asyl. • Tre formål: • Praktisk samarbeid. • Støtte til medlemsland under press. • Følge med på gjennomføringen av regelverk. • Norge inngikk avtale om tilknytning 2014.
Solidaritet og byrdefordeling • Stort press på yttergrensen i Middelhavet. • Konfliktlinje mellom Nord- og Sør-Europa. • Foreløpig økonomiske virkemidler. • Pilotprosjekt for relokalisering. • Mot felles asylsaksbehandling og pooling av mottaksplasser?
Partnerskap med tredjeland • «The rootcausesofmigration». • Migrasjonspartnerskap - kapasitetsbygging • Flyktninger • Migrasjon og utvikling • Retur • Lovlige kanaler for migrasjon
Fremtidige perspektiver • EU som viktigste drivkraft for høyere standarder – påvirker også Norge. • Er landene villige til å gi fra seg handlefrihet i asylpolitikken? • Finanskrisens effekt på asylsystemene? • Domstolenes rolle?