Blir beboere i institusjon passive tilskuere i Sin egen hverdag?

1. Blir beboere i institusjon passive tilskuere i Sin egen hverdag? Katrine Falbach, Annika Andresen, Sissel Anita Jevnaker, Denise Erichsen Deriu og Rama Faal (kull 55) • "Kan aktivitet og sosial samvær bidra til økt livskvalitet bland eldre i institusjon" • Vi har jobbet ut ifra og fremme trivsel blant beboere ved Førde Helsetun. • Framgangsmåte • Med bakgrunn i aktuell faglitteratur har vi iverksatt ulike tiltak for å fremme trivsel. Vi har gjennomført bakedager, aktivitetsdager og utflukt til Sunnfjord Museum. • Eldre kan ha glede av å delta i sosialt samvær og gruppeaktivitet kan være en måte å engasjere dem på. Vi har vektlagt tradisjonelle aktiviteter som mange av beboerne hadde gode assosiasjoner til. • Tur til Sunnfjord museum • På museet var det en utstilling som presenterte Sunnfjord gjennom 100 år, med gjenstander og bilder. Vi reiste sammen med et utvalg beboere som utrykte ønske om å få være med. Vi hadde for anledningen egen guide som fortalte og ga oss en fin omvisning. Vi avsluttet dagen med kaffe og hjemmelagede boller i suvenir butikken, der beboerne og studentene handlet flittig. I senere tid utrykte alle glede over å få være med på det de anså som en særdeles hyggelig utflukt. Hjemmelaget smaker best Vi samarbeidet med beboerne om både vaffelsteking og bollebaking, vi lærte oss mye nytt og vi fikk inntrykk av at beboerne fikk glede av å lære fra seg. I etterkant av bakingen brukte vi god tid til å sette oss ned og virkelig nye maten sammen. En beboer uttrykte: “det er kjekt å sitte sammen å drikke kaffe og spise, man lærer å kjenne hverandre litt bedre”. • Konklusjon • På bakgrunn av positive tilbakemeldinger fra beboere og personalet konkluderer vi med at aktivitet og sosialt samvær kan bidra til økt trivsel i institusjon. • Funn • Vi merket etter hvert at beboerne begynte å spørre når vi kom tilbake og det ble for oss tydelig at de assosierte oss med aktivitet, moro og samvær. Vi knyttet etter hvert også bånd til beboere som i utgangspunktet var tilsynelatende uinteressert i å delta. Siste dagen mens vi gikk bortover gangen ropte en av dem etter oss ”Vi skal ha dere i minne”. Dette var for oss en bekreftelse på at vi hadde lykkes