1 / 26

Blir læringen borte i nettet?

Blir læringen borte i nettet?. Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, Inter M edia Hans Christian Arnseth, Pedagogisk Forskningsinstitutt. Plan for sesjonen. Innledning: Aktualitet Metaforer om læring Teoriperspektiver: Læring gjennom deltakelse

garin
Download Presentation

Blir læringen borte i nettet?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Blir læringen borte i nettet? Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, InterMedia Hans Christian Arnseth, Pedagogisk Forskningsinstitutt

  2. Plan for sesjonen Innledning: Aktualitet Metaforer om læring Teoriperspektiver: Læring gjennom deltakelse Teknologi som støtte for læring og problemløsning Læring i ulike kontekster Design av komplekse læringsomgivelser Analysestrategier Introduksjon til eksemplene Relasjoner mellom teori, metode og analyse. Arbeid i grupper Oppsummering Løse tråder og store spørsmål: way 2 go, where 2 go, why go @ all.

  3. Kaospiloter, papegøyer eller kunnskapsbyggere Metaforer om læring og den lærende -navigasjon -reproduksjon -konstruksjon Pedagogiske ideologier: Progressiv vs. tradisjonell -aktuell debatt skjer fortsatt langs disse skillelinjene PISA og TIMMS: læringsforskning og kunnskapsmål. -basert på en metafor om at læring er en egenskap ved individet Innhold eller form: Må vi velge? -kunnskapsbygging og deltakelse -det er gjennom deltakelse at man viser at man behersker et kunnskapsfelt

  4. Læring i og mellom ulike kontekster • Læring som deltagelse • Læring i og på tvers av ulike kontekster • Hva kjennetegner disse kontekstene • Hva er forbindelseslinjene mellom dem • Forløp • Grenser • Objekter som lever mellom ’systemer’ • E-læring, M-læring, ……..

  5. Teoretisk posisjonering • Læring gjennom samhandling – vertikal og horisontal ekspertise • Teknologi som støtte for læring (informasjon, kommunikasjon, begrepsorientering), spesifikke applikasjoner • Aktivitetsbegrepet – Tid og struktur • Handling • Språklig aktivitet og historie • Mediering og artefakter • Effekt vs endring

  6. Design av læringsomgivelser • Forskningsbasert • Designprinsipper (studentsentrerte læringsmiljøer) • Bygge på forkunnskap • Dele kunnskap/meningsdanning- den lærende konstruerer mening/kunnskaps bygging • ZPD eller ulike måter å tenke sammensetning av grupper • Lærerrollen (hva skal læreren veilede etter- begreper- prosess) • Teknologi som støtte (dybdeforståelse) • Læringsfellesskap (communities of practice) • Kunnskapsbyggingens sosiale natur. Forhandling og diskusjon- multiple perspektiver • Balansere mellom tilrettelegging, styring og veiledning

  7. Design av læringsomgivelser Lava læring (prosjektarbeid) • Åpent, student sentrert og teknologitett • Samarbeid: dele informasjon, snakke sammen, arbeid i små grupper • Multiple kilder- navigering i ulike representasjonsformer • ’Software’ designet for å støtte: • Planlegging • Informasjonsdeling • Produktive samtaler

  8. Internett Vi trenger mer innhold her Skisse fra BG Saltnes Aschehoug Læreboka Design av læringsomgivelser • Multiple kilder- navigering i ulike representasjonsformer. Åpne læringsressurser, men tilpasset i språkform, alder og tema.

  9. Design av læringsomgivelser

  10. Analyse • Analytiske strategier: • Top down (Strukturer, institusjonelle normer og regler) • Begreper på mellomnivå (Aktiviteter, praksiser, utviklingsforløp) • Bottom up (situerte handlinger)

  11. Analytiske innspill • Analytiske kategorier/strategier. Hva er det vi ser etter? • Språkhandlinger (tekst og tale) • Spørsmål • Svar • Klargjøring • Oppsummering • Modellering • Fokusering • Argument • Forklaring, • Repetisjoner • Omformuleringer • Instruksjoner • Oppfordringer osv.

  12. Analytiske innspill (fortsatt) • Mellom liggende begreper (aktiviteter, interaksjons/deltagelses -strukturer, situasjonstyper). • Initiering, Respons, Feedback/Evaluering. • Respons, Revoicing, Bekreftelse • Instruksjon, problemløsning, evaluering, diskusjon osv. • Strukturbegreper • Sosiale/institusjonelle normer, regler, mål, kunnskapssyn, læringssyn osv.

  13. Introduksjon til eksemplene • Balanseproblem: (forståelse av et konkret naturfenomen) • DoCTA: argumentasjon omkring etiske dilemmaer knyttet til bioteknologi. (kunnskapsbyggingsmetafor, løst organisert kunnskapsfelt forankret i problemer og dilemmaer). • LavaLæring: Samfunnsfag. (bruk og orientering i multiple kilder) • Arbeid med data i grupper

  14. Oppsummering • Tidsplan: • Lunsj- 12.30-13.15 • 13.15-13.35 – fortsatt diskusjon og oppsummering i gruppene • 13.35-13.50 – plenumsdiskusjon • 13.50-14.00 – Oppsummering og dialog

  15. Oppsummering • Eksempel 1 • Sosiokulturell vs. Piaget? Metodikken synes i samtalen. Vektlegger elevenes forkunnskaper og artefakter, tanker og forestillinger blir bearbeidet i samtalen. Kunnskapen er distribuert mellom elever, lærer og artefakt. ZPD • Flerstemmighet i Bakhtin’s forstand, savner konteksten, ikke datamaskin. Objekter og artefakter? Hva har dette med sosiokulturell læring å gjøre? • Konteksten, hva er sagt før og hvilken kontekt er oppgaven gitt i- problemer for tolkningen. • Hva er relevant for tolkningene (HC)

  16. Oppsummering • Kontekstanalyse- prøvd ut fra det som ligger i interaksjonen- hva slags type aktivitet, oppgave, mål. Hvem sier hva til hvem med hvilken hensikt og i hvilket medium. Type tekst? Muntlig, skriftlig, hybrid, interaksjon, sekvensielt. Synkron i et asynkront verktøy. Type tekst bestemmer det teoretiske rammeverket. Argumentasjonsteori: Pragma-dialektisk. • Argumentasjonen. Metodisk- en god del ikke dokumentert (kontekst) ser ikke hva som skjer foran skjermen- hvordan finner de frem til faktakunnskapen? Tidslinjen- hvor raskt kom responsen? Det kognitive arbeidet- type argumenter, innlegg 4-viser kanskje at elevene sammen har kommet frem til et høyere forståelsesnivå (krevende kognitivt). Tilrettelegging av læringsmiljø- kategoriene. Sp.mål: hva fører dette til? Genre. Er det benyttet et godt design?

  17. Oppsummering • Balanseksempel: • Illustrerer hvordan det kognitive og det sosiale er uløselig sammenvevd • Bruk av diskursive strategier (bestemte spørsmål og formuleringer) • Revoicing (i kontrast til IRF/E struktur) • Realisering av en mer sosial og elevaktiv undervisning på mikronivå • DoCTA-eksempel: • Argumentasjonsmåter (ulike genre) • Hverdagslige, faglige, personlige, upersonlige • Bruk av kategorier (faglige vs hverdagslige) • Generelle vs spesifikke kategorier. • Sitering av kunnskap, vage referanser • Retorikk (konstruksjon av argumenter, kritikk av andres argumenter) • Institusjonell aktivitet (håndtering av spørsmål knyttet til ansvarlighet overfor institusjonelle normer og mål)

  18. Oppsummering • Elever foran skjerm. Begynte å kritisere lærer- modererte etter hvert- mye av konteksten ser vi ikke. Hva forteller denne type tekster? Aktiv lærer og en aktiv elev. Lærer forankret i en monologisk undersvisningstradisjon. Læringsmiljø- appropriering- asymmetrisk- elevenes initiativ begrenses. Brukes lite sp.mål fra lærerens side.

  19. Oppsummering • Teknologien • Multiple kilder- konsekvenser av valg • Hvordan innvirker designet av læringsomgivelsen (åpen) • Posisjonering og samarbeid • Skoleoppgave: Når både arbeidsformatet og innholdet blir forhandlingsbart, blir ideen om skolearbeid utfordret– effektivt oppgavearbeid • Oppgaven er ikke transparent • Hvordan samarbeide = hvordan forstå oppgaven (Puslespill metode vs. Snakke sammen metode) • Oppgaven og målet skapes gjennom forhandling om anvendelse av det åpne læringsmiljøet • Søker ’felles forankring’ i interaksjonene + vil at læreren skal godkjenne disse • Å oppnå felles forståelse er en av hovedutfordringene i samarbeidet

  20. Oppsummering • Enhet for analyse • Beskrivelsesnivåer • Begrepssystemer i ulike teoretiske posisjoner (innen dette sosio-kulturelle perspektivet) • Historie, situasjoner, handlinger, aktiviteter • Datatyper (fordeler – ulemper) • Interaksjonsdata • Intervjudata (som selvsagt er interaksjonsdata)

  21. Oppsummering • Lesing av ’samfunnet’ - nedenfra • Handlinger • Aktiviteter • Strukturer

  22. Oppsummering • Beskrivelse av teknologier som aspekt ved handlinger • Teori, begrep og forskningsmessig posisjon

  23. Designforsøk og generalisering • Ikke forankret i en prediksjonslogikk • Faktor og variabler • Konstruere læringsmodeller • Prinsipper: (å gjøre ting på bestemte måter kan ha mulige effekter, gitt et sett av forutsetninger).

  24. way 2 go, where 2 go, what 2 do, why go @ all • Hva slags skole/utdanning vil vi ha… • Hvordan skal vi få det til… • Hvorfor skal vi gjøre det… • Hvem skal bestemme…

More Related