Mars 2005

1. Tilfredshet med barnehagene Analyse av data fra Gallups nasjonale kommuneundersøkelse 2004 Mars 2005

2. Innholdsfortegnelse Side Om undersøkelsen 3 Målgrupper og utvalg 4 Oppsummering 5 Barnehagedekningen 9 Barnehagene i sammenlikning med andre kommunale tjenester 11 Tilfredshet med barnehagene – totalt sett 15 Rangering av de ulike aspektene 19 Åpningstidene 22 Det fysiske miljøet 28 Det sosiale miljøet 35 De ansatte 38 Det pedagogiske 44 Brukermedvirkning 48 Pris 58

3. Om undersøkelsen – grunnlaget for rapporteringen Bakgrunn for undersøkelsen TNS Gallup har siden 1995 gjennomfører en årlig nasjonal innbygger- og brukerundersøkelse på oppdrag fra sentrale departementer og direktorater. Formålet er å løpende overvåke innbyggernes og brukernes tilfredshet med offentlige tjenester, samt gi innspill til effektiviserings og moderniserings-arbeidet i det offentlige. Undersøkelsen er lagt opp som en tilfredshetsundersøkelse der et representativt tilfeldig utvalg innbyggere vurderer ulike sider ved hjemstedskommunen som bosted. Brukere av de kommunale tjenester vurderer de tjenestene de har benyttet, og ikke-brukerne vurderer tjenestene ut i fra sitt generelle inntrykk. Hensikten med undersøkelsen er (generelt) å etablere et sett av standard indikatorer for en bredere vurdering av brukertilfredsheten i den enkelte kommune. Ved hjelp av en enkelt tilfredshetsindikator sammenliknes kvaliteten for den enkelte tjeneste med andre tjenester, med tilsvarende tjenester i andre kommuner, fylker eller med hele landet. Informasjonen gir dermed enkeltvirksomheter og sektormyndigheter bedre grunnlag for sammenligning av tjenestene, og til å avstemme forventninger mellom brukere og tjenesteleverandører (eksempelvis gjennom serviceerklæringer). Spørreskjemaet – fokus for undersøkelsen Undersøkelsene beskriver befolkningens vurdering av kommunen som bo- og arbeidssted, og gjengir innbyggernes vurdering av det offentlige tjenestetilbud. En rekke tjenester vurderes detaljert etter flere spørsmål, andre etter kun ett spørsmål. Ulike brukergrupper sammenliknes etter trekk ved brukerne selv og etter kjennetegn ved bostedskommunen. Gjennom image-vurderinger sammenstilles brukernes vurderinger med oppfatningene blant den øvrige befolkningen.

4. Om undersøkelsen – grunnlaget for rapporteringen Målgruppe og utvalg Undersøkelsene sendes årlig til et landsrepresentativt utvalg av den norske befolkningen basert på en utvalgsmatrise som sikrer at innbyggere i alle landets kommuner deltar. I tillegg deltar innbyggere i kommuner som gjennomfører en egen undersøkelse hvor den nasjonale undersøkelsen benyttes som referanseundersøkelse. Til sammen deltar 132 693 innbyggere fra alle landets kommuner ved de i alt 6 undersøkelsene (årgangene). Hhv 18 640 innbyggere i 1996, 14 714 i 1997, 24 764 i 1998, 22 039 i 1999, 19 095 i 2000, 18 712 i 2003 og 14 729 i 2004. Vekting Resultatene i rapporten er vektet iht. kjønns- og aldersfordelingen i befolkningen. Dette innebærer bl.a. at vurderingene til de ungdommene som er med i undersøkelsen «veier tyngre» i totalresultatene enn svarene fra de andre aldersgruppene, fordi svarprosenten er lavere blant ungdom (særlig aldersgruppen 20-24 år). Om denne rapporten – fokus på barnehager Hovedvekten i den følgende presentasjon er lagt på informasjonen fra brukerundersøkelsen 2004 med fokus på barnehager. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden november 2004 – januar 2005. Brukerne har rangert tjenestene i en skala fra 1 – 6, hvor 1 er definert som svært misfornøyd eller helt uenig, mens 6 er definert som svært fornøyd eller helt enig. Svar rapporteres som frekvenser og gjennomsnitt. I rapporteringen har vi slått sammen de som har svart 1 og 2 (svært/meget misfornøyd) og de som har svart 5 og 6 (meget/svært fornøyd). I tillegg presenteres gjennomsnittsskår. I rapporten presenteres disse i en omregnet indeksskala fra 0 – 100. Midtpunktet i skalaen (50) tilsvarer et gjennomsnitt på 3,5 i skalaen 1 – 6. Et gjennomsnitt på 5 (skala 1 – 6) gir et gjennomsnittet på 80 indekspoeng, et gjennomsnitt på 4 gir 60 indekspoeng osv. Det gis gjennomgående sammenligningstall for 2003 og 2000 brutt ned på en rekke bakgrunnsvariabler, og det presenteres også enkelte sammenlikninger med resultatene fra undersøkelsene som ble gjennomført i 1995 og 1997. Oppdragsgiver og ansvarlig for undersøkelsen i TNS Gallup TNS Gallup har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Kontaktpersoner i departementet er Ragnhild Grenness og Sølvi Mathisen. Kontaktpersoner i TNS Gallup er avdelingsleder Roar Hind. Elise Wedde har utarbeidet denne rapporten.

5. Oppsummering Barnehagedekningen • På landsbasis er 65 prosent fornøyd med barnehagedekningen, mens 35 prosent er misfornøyd. 38 prosent er meget eller svært godt fornøyd (gitt karakteren 5 eller 6), mens 15 prosent er meget eller svært misfornøyde (gitt karakteren 1 eller 2). • Det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder tilfredshet med barnehagedekningen. Tilfredsheten er lavest i Oslo og høyest i Finnmark. Brukernes helhetlige vurderinger av barnehagene Når vi ser på brukernes vurderinger viser resultatene at… • På spørsmål om hvor fornøyde de foresatte er med barnehagen barnet deres går i, finner vi at det har vært en økning i tilfredshet med 2 indekspoeng siden målingene i 2000 og 2003 (fra 79 poeng til 81). Hele 78 prosent svarte at de var meget eller svært godt fornøyd med barnehagen (gav karakteren 5 eller 6). • De fleste aspekter ved barnehagetilbudet vurderes noe bedre i 2004 enn i 2003 og 2000. • I vurderingen av enkeltfaktorer knyttet til barnehagetilbudet er det barnets trivsel i barnehagen og de ansattes omsorg for barnet som skårer best i undersøkelsen – både ved målingen i 2000 og i 2003. Hhv 97 og 94 prosent av de ansatte er fornøyd med disse forholdene. • Den geografiske avstanden til barnehagen vurderes dernest som tredje best (indeks 82 i 2003) • Det forhold som vurderes svakest er muligheten for fleksibel oppholdstid i barnehagen (indeks 63).

6. Oppsummering Åpningstidene i barnehagen De fleste er fornøyd med åpningstidene ved barnehagene. 84 prosent er fornøyde med tidspunktet barnehagen åpner og 83 prosent er fornøyde med tidspunktet barnehagen stenger. Likevel er 31 prosent misfornøyde med muligheten for fleksibel åpningstid av barnehagen Det fysiske miljøet Over 70 prosent er fornøyde med standarden på bygningen, inneklimaet og med parkeringsmulighetene i barnehagen. Når det gjelder lekeforhold er 84 prosent fornøyd med dette. Det er stor variasjon mellom de store og mindre kommunene i retning av at tilfredsheten er større i de små kommunene. Det sosiale miljøet 94 prosent er fornøyde med det sosiale miljøet i barnehagen. Det har vært en økning på 2 indekspoeng siden målingene i 2000 og 2003. De ansatte Over 90 prosent er fornøyde med de ansattes: • Omsorg • Dyktighet • Måte å møte foresatte på • Måte å samarbeide med foreldrene på • Arbeidsinnsats

7. Oppsummering Det pedagogiske 88 prosent er fornøyde med det pedagogiske opplegget i barnehagene og 91 prosent er fornøyde med aktivitetsinnholdet. Dette har holdt seg stabilt siden 1995. Prisen Det har vært en markant økning i tilfredsheten med det en får igjen for prisen en betaler for en barnehageplass. 79 prosent er nå fornøyd med dette (indeks 68 i 2004 mot 59 og 58 i hhv 2003 og 2000). Variasjoner i tilfredshet Kjønn • Kvinner er noe mer fornøyd med barnehagen enn menn når de vurderer den på generelt grunnlag. • Kvinner er gjennomgående noe mer fornøyd med barnehagene enn menn også når de vurderer enkeltaspekter ved barnehagetilbudet. Unntak fra dette er vurderingen av parkeringsforholdene ved barnehagen, måten en blir møtt på ved henting og bringing, fleksibiliteten i åpningstidene, bygningens standard og inneklima. Når det gjelder dette er menn mer fornøyd enn kvinner. Utdanning Brukere som ikke har utdannelse ut over grunnskolen er noe mer tilfredse med tilbudet enn personer med videregående eller universitet eller høgskoleutdanning. Dette gjelder både for den helhetlige vurderingen de har foretatt og for vurderingen av de enkelte aspekter knyttet til barnehagetilbudet.

8. Oppsummering Sivil status Enslige vurderer en rekke av aspektene ved barnehagen som svakere enn personer i parforhold (gift/samboer). De har også lavere brukertilfredshet når det gjelder den helhetlige vurderingen av tilbudet. Offentlige versus private barnehager De offentlige barnehagene vurderes gjennomgående som noe svakere enn private barnehager. Samtidig er ikke bestandig forskjellene så store. Mest markant er forskjellen når det gjelder tilfredsheten med muligheten for fleksible åpningstider, de fysiske forholdene ved barnehagene, opplevd mulighet for medinnflytelse og med pris.

9. Barnehagedekningen

10. TILFREDSHET MED BARNEHAGEDEKNINGEN I DE FORSKJELLIGE FYLKENE • Tilfredsheten med barnehagedekningen er lavest i Oslo. Der er 64 prosent av befolkningen misfornøyde med dette. Nest misfornøyde er befolkningen i Akershus der 41 prosent er misfornøyde. • Størst tilfredshet finner vi i Finnmark der 92 prosent er fornøyde med dekningen av barnehager. Fig. Tilfredshet med barnehagedekningen. Fylkesvis ”Misfornøyde” består av: Svært misfornøyde (1) og karakter 2. ”Førnøyde” består av: Svært misførnøyde (6) og karakter 5.

11. Barnehagene i sammenlikning med andre kommunale tjenester

12. BARNEHAGENE BLIR RANGERT HØYEST Av alle offentlige tjenester som vurderes ligger barnehagene på topp. 92 prosent av brukerne er fornøyde med tilbudet. På andre og tredjeplass kommer fysioterapeuttilbudene og folkebibliotekene. Lavest ranges sosialkontorene, næringsrådgivningen, arbeidskontor og barnevern. Det er i den sammenheng viktig å se dette i lys av tjenestens egenart. Brukere versus ikke-brukere • I vurderingen av tilfredsheten med de offentlige tjenestene skilles det mellom brukere og ikke-brukere. Brukere vurderer situasjonen basert på sine erfaringer. Ikke-brukere vurderer tjenestene med utgangspunkt i den informasjon de har om tjenesten eller ut i fra tjenestens generelle rykte. Denne informasjonen eller ryktet kalles tjenestens ”image”. ”Image gap” • ”Image-gap”: Avstand i tilfredshetsscore for vurderingen av en enkelt tjeneste mellom brukere av tjenesten og ikke-brukerne. Bedre enn sitt rykte • Brukerne av de ulike tjenestene er gjennomgående mer tilfredse enn ikke-brukerne, der sistnevnte baserer vurderingen på deres generelle inntrykk av tjenesten (”image”). Dette gjelder også for barnehagene. Brukerne av barnehager vurderer tilbudet med langt større tilfredshet enn ikke-brukerne gjør. ”Image gap’et” for barnehager er på 17 prosent. Barnehagene kommer med dette på 8 plass når det gjelder ”image gap” etter eldresentrene, fritidsklubbene, kunstutstillingene, museumene, konsertene, teatrene og kinoene.

13. NASJONALT KOMMUNALE TJENESTER BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 INDEKS ANTALL TJENESTE BRUKERTILFREDSHET (FORDELING I PROSENT) 2004 2003 2000 81 * 3 5 14 78 2004 Barnehage (79) [79] * 5 6 18 71 78 3158 Fysioterapeut (79) [77] 78 * 2 6 21 71 7018 Folkebibliotek (79) [76] 76 5 5 23 66 667 Eldresenter (77) [75] 76 5 7 18 70 6429 Kino (76) [72] * 6 7 18 69 76 13712 Drikkevann (75) [72] 74 * 6 9 22 64 11206 Lege (76) [70] 73 5 8 23 63 1081 Musikk-/kulturskole (74) [73] 73 * 5 10 25 61 3632 Teater (72) [69] 3 11 27 59 72 3821 Museum (72) [70] 71 * 5 11 28 57 4938 Konsert (70) [67] 71 * 5 11 27 57 3595 Helsestasjon (73) [69] 71 * 6 11 25 59 3201 Barneskole (70) [69] * 5 12 28 55 70 3847 Kunstutst. (70) [68] 69 * 8 11 25 55 14152 Renovasjon (66) [66] 66 8 13 28 50 1432 Kulturkontor (66) [61] 66 * 7 14 32 47 5874 Idrettsanlegg (65) [62] 13 10 22 55 66 1005 Landbrukskontor (68) [65] 66 15 11 21 53 1239 Hjemmesykepleie (63) [64] 65 10 14 29 47 1441 Skolefritid (66) [65] 65 13 11 25 51 411 Bolig u. heldøgnspleie (63) [61] * 8 15 32 44 64 1956 Ungdomsskole (64) [61] 63 * 15 14 24 48 1641 Syke-/aldershjem o.l. (62) [62] 61 * 11 18 33 38 1491 Fritidsklubb (62) [58] 61 17 16 23 43 1284 Hjemmehjelp (57) [58] 17 14 26 43 60 1041 PP-tjeneste (59) [52] 59 * 14 17 32 37 4164 Komm.kasse/kemner (60) [57] 58 14 18 34 34 1344 Skolekontor (58) [54] 57 * 11 23 38 28 13159 Kommunal info (55) [56] * 15 19 33 33 57 13886 Vedl. hovedvei (som.) (55) [57] 57 * 21 16 23 39 4754 Svømmehall (58) [56] 56 * 17 20 30 33 14036 Vedl. hovedvei (vint.) (52) [56] 55 26 15 19 41 244 Tilbud psyk. utv.h. (49) [49] 28 13 25 34 51 1253 Rådmannskontor (55) [52] 51 * 26 17 25 31 Teknisk kontor (51) [48] 2872 50 * 24 22 27 27 13488 Vedl. lokalvei (som.) (46) [49] 49 24 23 30 23 13933 Veitilbudet helhetl. (46) [49] 33 12 21 33 49 381 Barnevern (46) [49] 47 * 30 22 23 24 13859 Vedl. lokalvei (vint.) (41) [46] 47 32 20 19 29 411 Næringsrådgivn. (51) [49] 44 * 37 17 20 26 704 Sosialkontor (48) [47] GJ.SNITTSINDEKS (tjenester merket '*') 5+6 (Svært/meget fornøyd) Nasjonalt: 66 4 Komm. under 3' innb: 66 Komm. 3' - 8' innb: 67 3 Komm. 8' - 20' innb: 65 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Komm. 20' - 90' innb: 65 Komm. over 90' innb: 64

14. NASJONALT OFFENTLIGE TJENESTER DIFFERANSEN MELLOM BRUKERTILFREDSHET OG IMAGE RESULTAT 2004 TJENESTE DIFFERANSE MÅLT I INDEKSPOENG BRUKER IMAGE Kino Kino 39 76 37 Teater Teater 35 73 38 Konsert Konsert 28 71 43 Museum Museum 27 72 46 Kunstutst. Kunstutst. 23 70 48 Fritidsklubb Fritidsklubb 18 61 43 Eldresenter Eldresenter 18 76 59 Barnehage Barnehage 17 81 64 Tannlege Tannlege 16 79 63 Svømmehall Svømmehall 16 57 41 Fysioterapeut Fysioterapeut 14 78 64 Lege Lege 13 74 61 Bolig u. heldøgnspleie Bolig u. heldøgnspleie 13 65 52 Folkebibliotek Folkebibliotek 13 78 65 Kulturkontor Kulturkontor 12 66 54 Musikk-/kulturskole Musikk-/kulturskole 12 73 61 Landbrukskontor Landbrukskontor 12 66 54 Postkontor Postkontor 12 64 52 Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie 10 66 55 Trygdekontor Trygdekontor 10 65 55 Hjemmehjelp Hjemmehjelp 9 61 52 Helsestasjon Helsestasjon 8 71 63 PP-tjeneste PP-tjeneste 7 60 53 Skolefritid Skolefritid 7 65 58 Sykehus Sykehus 7 71 64 Videreg. skole Videreg. skole 6 69 62 Barneskole Barneskole 6 71 64 Postombæringen Postombæringen 6 71 65 Universitetet du går på Universitetet du går på 6 71 64 Idrettsanlegg Idrettsanlegg 5 66 61 Ungdomsskole Ungdomsskole 5 64 59 Komm.kasse/kemner Komm.kasse/kemner 4 59 55 Ligningskontor Ligningskontor 4 61 57 Politi Politi 4 65 61 Høgskolen du går på Høgskolen du går på 4 70 66 Skolekontor Skolekontor 4 58 54 Tilbud psyk. utv.h. Tilbud psyk. utv.h. 2 55 53 Rådmannskontor Rådmannskontor 1 51 50 Teknisk kontor Teknisk kontor 1 51 51 Barnevern Barnevern 0 49 49 Arbeidskontor 1 47 48 Næringsrådgivn. 2 47 49 Sosialkontor 4 44 48 Brukertilfredshet høyere enn image Image høyere enn brukertilfredshet DIFF_OFF

15. Tilfredshet med barnehagene – totalt sett

16. TILFREDSHET MED BARNEHAGENE GIFTE OG SAMBOENDE MEST FORNØYD Kvinner er noe mer fornøyde med barnehagen enn menn er. Videre er brukere som er yngre enn 25 år og som ikke har utdanning ut over grunnskolen, de mest fornøyde. Brukere som enten er gift eller samboende er mer fornøyde enn personer som ikke er det. Når det gjelder tilfredshet etter kommunestørrelse er det lavest tilfredshet i de minste og de største kommunene, men forskjellen mellom disse og de middels store kommunene er liten. Sammenliknet med tidligere år ser vi at det har vært en økning i tilfredshet siden 2003 og 2000 fra 79 til 81 indekspoeng. Samtidig var tilfredsheten var i 85 i 1997. Fig. Tilfredshet med barnehagene. 1995 - 2004 Når brukerne vurderer barnehagene sett fra barnas behov får barnehagene en samlet skåre på 81 poeng. Kvinner er mer tilfredse enn menn. Videre er brukere under 25 år og uten utdanning ut over grunnskolen og gifte/samboende noe mer fornøyde, men forskjellene er ikke store.

17. NASJONALT BARNEHAGE BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 81 (79) [79] ALLE BRUKERE N=2004 64 (63) [63] IMAGE N=4980 Brukergrupper: KJØNN 79 (77) [77] Mann N=848 82 (81) [81] Kvinne N=1131 ALDER 83 (81) [74] 16-24 år N=43 81 (79) [82] 25-34 år N=746 81 (80) [79] 35-49 år N=951 79 (81) [73] 50-66 år N=143 83 (70) [78] 67 år+ N=75 For få respondenter UTDANNING 84 (81) [82] Grunnskole N=157 80 (78) [80] Videregående N=806 81 (80) [78] Univ./høyskole N=1011 SIVIL STATUS 81 Gift (80) [79] N=1238 82 Samboende (80) [79] N=449 79 Ugift (69) [79] N=119 79 Tidligere gift (84) [83] N=111 KOMMUNESTØRRELSE 80 Under 3´ innb. (82) [81] N=265 82 3´- 8´ innb. (79) [80] N=343 81 8´- 20´ innb. (83) [81] N=427 81 20´- 90´ innb. (78) [78] N=698 80 Over 90´ innb. (75) [77] N=270 KOMMUNETYPE 82 Primærnæring (82) [81] N=156 84 (84) [82] Landbruk og industri N=133 81 (83) [82] Industri N=176 82 (81) [80] Mindre sentr tj.yt./ind. N=172 82 (80) [80] Sentrale tj.yt./industri N=594 80 (79) [80] Mindre sentr tj.yting N=109 79 (76) [77] Sentrale tjenesteyting N=663 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

18. NASJONALT BARNEHAGE: Tilbudet totalt sett ift barnets behov BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 80 (78) [78] ALLE N=1777 78 (75) [76] Mann N=748 82 (79) [80] Kvinne N=1007 86 (81) [73] 16-24 år N=33 80 (78) [79] 25-34 år N=710 81 (78) [77] 35-49 år N=871 78 (82) [71] 50-66 år N=81 78 (69) [80] 67 år+ N=48 For få respondenter 83 (81) [80] Grunnskole N=140 80 (77) Videregående N=693 80 Gift (79) [77] N=1151 81 Samboende (77) [78] N=423 78 Ugift (71) [77] N=100 80 Tidligere gift (84) [82] N=85 79 Under 3´ innb. (78) [79] N=244 80 3´- 8´ innb. (77) [76] N=320 81 8´- 20´ innb. (80) [81] N=334 80 20´- 90´ innb. (77) [76] N=622 80 Over 90´ innb. (77) [77] N=255 81 Primærnæring (79) [77] N=140 81 (80) [80] Landbruk og industri N=126 79 (79) [78] Industri N=162 80 (79) [80] Mindre sentr tj.yt./ind. N=159 82 (78) [79] Sentrale tj.yt./industri N=535 78 (77) [78] Mindre sentr tj.yting N=100 79 (77) [76] Sentrale tjenesteyting N=553 N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

19. Rangering av de ulike aspektene – frekvenser og gjennomsnitt

20. HVORDAN VURDERER BRUKERNE DE ULIKE ASPEKTENE VED BARNEHAGENE? Størst tilfredshet er det med hvordan barna trives i barnehagen. 97 prosent er fornøyde med hvordan barna deres trives i barnehagen. Tilfredsheten med de ansattes omsorg for barna er også høy. 94 prosent er fornøyde med dette. Geografisk avstand 89 prosent er fornøyde med den gegografiske avstanden til barnehagen. Det er ingen forskjell mellom brukere av offentlig og privat barnehage når det gjelder dette. Siden 2003 har fornøydheten økt for samtlige aspekter som vurderes. Men som vi skal se nærmere på senere viser det seg at tilfredsheten sank i 2003 og at den var høyere før det. Økt tilfredshet med samarbeid, medinnflytelse, aktivitetsinnhold og faglig dyktighet siden 2003 Tilfredsheten med samarbeidet mellom barnehagens ansatte og de foresattes mulighet for medinnflytelse har økt med 3 indekspoeng siden 2003. Videre har tilfredsheten med aktivitetsinnholdet og de ansattes faglige dyktighet økt med like mange poeng. Barnehagenes åpningstider best tilpasset foresatte i parforhold Lavest skårer muligheten for fleksible oppholdstider i barnehagen. Ca. en av tre er misfornøyd med denne fleksibiliteten. Til tross for stor andel misfornøyde med muligheten for fleksible åpningstider, har andelen likevel gått noe ned fra 1995. Inneklima vurderes som bedre enn i 2003 Tilfredsheten med inneklima har økt med 3 poeng siden 2003. Tilfredsheten med pris har gått opp etter innføring av makspris Undersøkelsen ble gjennomført etter at makspris på barnehager ble innført våren 2004. Dette gjenspeiles i tallmaterialet. 79 prosent er nå fornøyde med det de får igjen for prisen de betaler for barnehageplassen. I indekspoeng tilsvarer dette 68 poeng og viser til en økning på 9 poeng siden 2003. Tilfredsheten med prisen på barnehagene er noe lavere blant enslige enn den er blant gifte og samboende.

22. Barnehagenes åpningstider

23. BARNEHAGENES ÅPNINGSTIDER Enslige ønsker større fleksibilitet i åpningstidene enn gifte/samboende I undersøkelsen spurte vi om hvor fornøyde brukerne er med barnehagenes åpningstider, stengetider og muligheten for fleksible åpningstider. Av samtlige brukere svarer 84 prosent at de er fornøyde med åpningstidspunktet i barnehagene. Tilsvarende er 83 prosent fornøyde med stengetidspunktene. Kvinner er noe mer fornøyde enn menn når det gjelder åpnings og stengetidspunkt. Videre er brukere over 35 år mer fornøyde enn brukere under 35 år. Det er også forskjell mellom gifte/samboende og enslige i retning av at enslige er noe mindre fornøyde. Dette er sannsynligvis en gruppe som har større behov for fleksibilitet ettersom det er nærliggende å anta at disse oftere han ansvar for både levering og henting i barnehagen. Tilfredsheten med åpningstidene er større i små kommuner enn i store. Når det gjelder spørsmål om hvor fornøyde brukerne er med muligheten for fleksible åpningstider er denne betraktelig lavere. Samtidig må det poengteres at også tilfredsheten med dette ligger høyt, men altså noe lavere enn for åpning og lukketidspunktene isolert. 70 prosent sier de er fornøyde med fleksibiliteten i åpningstidene. Forskjellen mellom gifte/samboende og enslige er mer betydelig når det gjelder fleksibilitet enn når det gjelder åpning og lukkingstidspunktene. Dette er ikke så overraskende da dette som nevnt sannsynligvis er en gruppe som har større behov for fleksible åpningstider enn gifte/samboende. Videre er tilfredsheten størst i de mellomstore kommunene. Minst fornøyde er brukere bosatt i de største kommunene. Nærmere analyse av dataene viser videre en signifikant forskjell mellom brukere av offentlige og private barnehager. Brukere av private barnehager er signifikant mer fornøyde med dette en brukere av offentlige barnehager. Forskjellen er likevel ikke stor for åpning og lukketidspunktene. Når det gjelder muligheten for fleksible åpningstider er forskjellen imidlertid større (se graf neste side).

24. TILFREDSHET MED ÅPNINGSTIDENE – ENDRINGER OVER TID Fornøydheten med åpning og lukkingstidspunkter i barnehagen har holdt seg stabil siden 1995. Fig. Fornøydhet med åpning- og lukketidspunkt og fleksibiliteten i åpningstidene. Fornøydheten med muligheten for fleksible åpningstider har gått opp med 5 indekspoeng siden 1995 (fra 58 til 63). Som figuren nedenfor viser er det relativt stor forskjell på tilfredsheten når det gjelder dette når vi sammenlikner brukere av offentlige og private barnehager. I private barnehager er 56 prosent fornøyde, mens det tilsvarende tallet for offentlige barnehager er på 43 prosent. Fig. Tilfredshet med muligheten for fleksible åpningstider. Private og offentlige ”Misfornøyde” består av: Svært misfornøyde (1) og karakter 2. ”Førnøyde” består av: Svært misførnøyde (6) og karakter 5.

25. NASJONALT BARNEHAGE: Åpningstidspunktet BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 75 (74) [74] ALLE N=1775 KJØNN 73 (73) [72] Mann N=745 76 (74) [75] Kvinne N=1008 ALDER 70 (77) [65] 16-24 år N=35 74 (73) [74] 25-34 år N=710 76 (75) [75] 35-49 år N=862 75 (81) [72] 50-66 år N=84 79 (70) [79] 67 år+ N=49 For få respondenter UTDANNING 73 (71) [75] Grunnskole N=139 74 (72) [74] Videregående N=694 76 (76) [74] Univ./høyskole N=919 SIVIL STATUS 76 Gift (76) [75] N=1148 76 Samboende (72) [71] N=419 65 Ugift (67) [71] N=102 71 Tidligere gift (70) [72] N=89 KOMMUNESTØRRELSE 77 Under 3´ innb. (75) [75] N=239 76 3´- 8´ innb. (75) [75] N=319 77 8´- 20´ innb. (77) [76] N=334 73 20´- 90´ innb. (72) [71] N=628 73 Over 90´ innb. (71) [74] N=253 KOMMUNETYPE 79 Primærnæring (74) [76] N=140 80 (77) [75] Landbruk og industri N=124 76 (77) [79] Industri N=165 73 (72) [79] Mindre sentr tj.yt./ind. N=155 76 (72) [74] Sentrale tj.yt./industri N=535 73 (75) [71] Mindre sentr tj.yting N=100 73 (74) [71] Sentrale tjenesteyting N=554 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

26. NASJONALT BARNEHAGE: Stengetidspunktet BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 74 (73) [72] ALLE N=1783 KJØNN 74 (73) [70] Mann N=750 75 (73) [74] Kvinne N=1011 ALDER 70 (75) [59] 16-24 år N=35 75 (73) [73] 25-34 år N=716 74 (73) [74] 35-49 år N=867 74 (79) [69] 50-66 år N=81 76 (68) [79] 67 år+ N=50 For få respondenter UTDANNING 75 (70) [73] Grunnskole N=138 75 (72) [72] Videregående N=699 74 (75) [72] Univ./høyskole N=922 SIVIL STATUS 75 Gift (75) [74] N=1153 75 Samboende (71) [69] N=424 67 Ugift (68) [68] N=102 73 Tidligere gift (69) [76] N=88 KOMMUNESTØRRELSE 75 Under 3´ innb. (72) [74] N=243 77 3´- 8´ innb. (74) [74] N=321 76 8´- 20´ innb. (76) [75] N=334 74 20´- 90´ innb. (72) [70] N=628 71 Over 90´ innb. (71) [71] N=255 KOMMUNETYPE 76 Primærnæring (69) [73] N=143 79 (76) [74] Landbruk og industri N=125 76 (75) [76] Industri N=164 77 (74) [76] Mindre sentr tj.yt./ind. N=158 75 (73) [72] Sentrale tj.yt./industri N=534 73 (72) [69] Mindre sentr tj.yting N=101 72 (73) [71] Sentrale tjenesteyting N=556 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

27. NASJONALT BARNEHAGE: Mulighet for fleksible oppholdstider BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 63 (62) [62] ALLE N=1646 KJØNN 64 (65) [62] Mann N=696 63 (60) [62] Kvinne N=929 ALDER 63 (71) [49] 16-24 år N=32 63 (62) [62] 25-34 år N=668 64 (61) [64] 35-49 år N=801 61 (67) [62] 50-66 år N=74 69 (59) [60] 67 år+ N=42 For få respondenter UTDANNING 64 (59) [63] Grunnskole N=136 64 (62) [64] Videregående N=634 63 (62) [60] Univ./høyskole N=854 SIVIL STATUS 65 Gift (64) [63] N=1060 63 Samboende (59) [60] N=396 60 Ugift (59) [56] N=95 55 Tidligere gift (56) [66] N=80 KOMMUNESTØRRELSE 62 Under 3´ innb. (59) [62] N=231 66 3´- 8´ innb. (62) [62] N=300 66 8´- 20´ innb. (65) [64] N=313 64 20´- 90´ innb. (60) [61] N=571 59 Over 90´ innb. (60) [60] N=229 KOMMUNETYPE 65 Primærnæring (57) [61] N=137 66 (68) [66] Landbruk og industri N=121 62 (65) [64] Industri N=155 69 (63) [66] Mindre sentr tj.yt./ind. N=148 66 (63) [63] Sentrale tj.yt./industri N=497 60 (59) [61] Mindre sentr tj.yting N=88 60 (60) [59] Sentrale tjenesteyting N=498 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

28. Det fysiske miljøet i barnehagene

29. 120 100 80 41 45 45 Fornøyde 53 55 59 59 67 3 60 2 28 22 Misfornøyde 26 40 21 26 22 21 16 16 21 14 20 15 13 13 12 17 9 15 14 10 7 7 7 3 0 privat privat privat privat offentlig offentlig offentlig offentlig parkering inneklima bygningstandard lekeforholdene ute BYGNINGSTANDARD, INNEKLIMA, LEKE-FORHOLD UTE OG PARKERINGSMULIGHETER 75 prosent er fornøyde med standarden på bygningen. Omregnet til indeksskala tilsvarer dette en indeks på 66 poeng. Når det gjelder inneklima er 74 prosent fornøyd med dette. Omregnet til indeksskala tilsvarer dette 64 poeng. Noen flere en fornøyde med lekeforholdene ute. 84 prosent er fornøyd med dette. Dette gir en indeks på 73. 70 prosent er fornøyde med parkeringsmulighetene. For samtlige av disse forholdene viser det seg at tilfredsheten er størst i de minste kommunene og lavest i de største kommunene. Tilfredsheten er også størst blant yngre brukere og blant foresatte med lav eller ingen utdanning ut over grunnskolen. Tilfredsheten med de fysiske forholdene i barnehagen har holdt seg relativt stabil siden 1995. Videre er det signifikant forskjell mellom brukere av offentlige og private barnehager også når det gjelder dette. Brukere av private barnehager er gjennomgående mer fornøyde med de fysiske forholdene ved barnehagen enn brukere av offentlige barnehager. Fig. Tilfredsheten med parkering, inneklima, bygningstandard og forholdene ute. Offentlig og privat. ”Misfornøyde” består av: Svært misfornøyde (1) og karakter 2. ”Fornøyde” består av: Svært fornøyde (6) og karakter 5.

30. TILFREDSHET MED DE FYSISKE FORHOLD -SETT OVER TID Tilfredsheten med de fysiske forholdene har holdt seg relativt stabilt siden 1995, men ble som mange andre aspekter ved barnehagene, ble også disse vurdert noe lavere i 2003 enn i de andre årene. Det er spesielt parkeringsforholdene som ble vurdert lavere i 2003. Det er imidlertid usannsynlig at dette gjenspeiler at de reelle parkeringsforholdene har forandret seg. Tilfredshet med bygningstandard, parkeringsforhold, inneklima og lekeforholdene ute. 1995 - 2004

31. NASJONALT BARNEHAGE: Standard på bygningen BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 66 (64) [66] ALLE N=1778 KJØNN 68 (67) [66] Mann N=753 66 (62) [66] Kvinne N=1003 ALDER 78 (69) [64] 16-24 år N=33 65 (63) [66] 25-34 år N=701 66 (65) [64] 35-49 år N=864 69 (75) [65] 50-66 år N=93 73 (54) [73] 67 år+ N=51 For få respondenter UTDANNING 71 (69) [71] Grunnskole N=142 67 (65) [67] Videregående N=692 65 (62) [63] Univ./høyskole N=918 SIVIL STATUS 67 Gift (64) [66] N=1155 68 Samboende (63) [65] N=416 62 Ugift (64) [65] N=99 62 Tidligere gift (69) [67] N=90 KOMMUNESTØRRELSE 71 Under 3´ innb. (67) [68] N=237 69 3´- 8´ innb. (65) [67] N=321 66 8´- 20´ innb. (66) [68] N=331 68 20´- 90´ innb. (62) [67] N=634 62 Over 90´ innb. (62) [60] N=253 KOMMUNETYPE 73 Primærnæring (63) [67] N=140 72 (70) [69] Landbruk og industri N=123 66 (69) [70] Industri N=161 69 (62) [69] Mindre sentr tj.yt./ind. N=157 68 (64) [67] Sentrale tj.yt./industri N=540 61 (64) [68] Mindre sentr tj.yting N=98 64 (62) [61] Sentrale tjenesteyting N=557 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

32. NASJONALT BARNEHAGE: Inneklima (luft/ventilasjon) BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 64 (61) [61] ALLE N=1650 KJØNN 65 (63) [62] Mann N=697 64 (60) [61] Kvinne N=933 ALDER 78 (65) [63] 16-24 år N=31 63 (60) [63] 25-34 år N=663 65 (62) [60] 35-49 år N=796 64 (70) [57] 50-66 år N=80 72 (55) [66] 67 år+ N=45 For få respondenter UTDANNING 72 (64) [65] Grunnskole N=126 64 (62) [63] Videregående N=653 64 (60) [60] Univ./høyskole N=847 SIVIL STATUS 65 Gift (61) [61] N=1063 65 Samboende (61) [62] N=398 60 Ugift (58) [61] N=90 60 Tidligere gift (66) [63] N=82 KOMMUNESTØRRELSE 67 Under 3´ innb. (64) [63] N=235 66 3´- 8´ innb. (62) [62] N=290 65 8´- 20´ innb. (63) [62] N=307 66 20´- 90´ innb. (60) [62] N=590 60 Over 90´ innb. (60) [59] N=226 KOMMUNETYPE 71 Primærnæring (62) [63] N=137 67 (67) [63] Landbruk og industri N=123 62 (62) [67] Industri N=145 65 (61) [61] Mindre sentr tj.yt./ind. N=145 68 (61) [63] Sentrale tj.yt./industri N=494 60 (64) [63] Mindre sentr tj.yting N=92 62 (60) [58] Sentrale tjenesteyting N=512 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

33. NASJONALT BARNEHAGE: Lekeforholdene ute BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 73 (72) [73] ALLE N=1790 KJØNN 72 (73) [72] Mann N=752 73 (72) [73] Kvinne N=1016 ALDER 81 (76) [64] 16-24 år N=35 72 (71) [74] 25-34 år N=714 73 (73) [72] 35-49 år N=867 73 (77) [71] 50-66 år N=90 80 (70) [79] 67 år+ N=50 For få respondenter UTDANNING 75 (78) [77] Grunnskole N=145 73 (74) [74] Videregående N=700 73 (70) [70] Univ./høyskole N=920 SIVIL STATUS 73 Gift (73) [73] N=1155 73 Samboende (72) [72] N=425 67 Ugift (70) [70] N=104 72 Tidligere gift (76) [79] N=89 KOMMUNESTØRRELSE 74 Under 3´ innb. (78) [74] N=245 73 3´- 8´ innb. (72) [73] N=322 74 8´- 20´ innb. (75) [74] N=334 74 20´- 90´ innb. (71) [74] N=634 70 Over 90´ innb. (68) [69] N=253 KOMMUNETYPE 76 Primærnæring (73) [71] N=142 71 (76) [74] Landbruk og industri N=127 72 (74) [75] Industri N=164 76 (74) [76] Mindre sentr tj.yt./ind. N=160 73 (73) [75] Sentrale tj.yt./industri N=539 69 (72) [73] Mindre sentr tj.yting N=99 72 (69) [70] Sentrale tjenesteyting N=557 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

34. NASJONALT BARNEHAGE: Parkeringsforholdene ved henting/bringing BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 64 (60) [64] ALLE N=1792 KJØNN 66 (61) [65] Mann N=759 63 (60) [63] Kvinne N=1011 ALDER 73 (62) [62] 16-24 år N=31 61 (59) [65] 25-34 år N=716 67 (61) [64] 35-49 år N=866 72 (68) [61] 50-66 år N=94 72 (60) [68] 67 år+ N=50 For få respondenter UTDANNING 70 (65) [68] Grunnskole N=142 64 (61) [65] Videregående N=701 64 (59) [63] Univ./høyskole N=923 SIVIL STATUS 64 Gift (60) [65] N=1161 67 Samboende (62) [64] N=421 61 Ugift (53) [61] N=103 60 Tidligere gift (65) [64] N=89 KOMMUNESTØRRELSE 68 Under 3´ innb. (68) [68] N=244 70 3´- 8´ innb. (63) [68] N=328 65 8´- 20´ innb. (62) [68] N=338 65 20´- 90´ innb. (59) [64] N=633 58 Over 90´ innb. (53) [58] N=247 KOMMUNETYPE 69 Primærnæring (65) [65] N=143 70 (69) [73] Landbruk og industri N=128 66 (63) [67] Industri N=164 66 (59) [67] Mindre sentr tj.yt./ind. N=161 67 (61) [68] Sentrale tj.yt./industri N=542 63 (58) [66] Mindre sentr tj.yting N=102 60 (56) [59] Sentrale tjenesteyting N=550 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

35. Det sosiale miljøet i barnehagene

36. 100 90 80 78 80 70 misfornøyd 60 2 50 3 40 fornøyd 30 16 20 14 5 5 10 2 2 0 privat offentlig DET SOSIALE MILJØET I BARNEHAGENE Nesten alle (94 prosent) er fornøyde med det sosiale miljøet i barnehagen. Dette har holdt seg stabilt høyt siden 1995. Kvinner er i noen grad mer fornøyde med det sosiale miljøet enn menn. Videre er fornøydheten så godt som lik på tvers av bakgrunnsvariablene, men med en tendens til at de yngste er noe mer fornøyd. Tilsvarende er fornøydheten noe lavere blant ugifte. Når det gjelder skillet mellom offentlige og private barnehager finnes det ingen forskjeller i tilfredsheten hos brukerne av disse tilbudene. Fig. Tilfredshet med det sosiale miljøet. Offentlige og private barnehager ”Misfornøyde” består av: Svært misfornøyde (1) og karakter 2. ”Fornøyde” består av: Svært fornøyde (6) og karakter 5.

37. NASJONALT BARNEHAGE: Det sosiale miljøet BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 81 (79) [79] ALLE N=1794 KJØNN 78 (77) [77] Mann N=750 83 (79) [80] Kvinne N=1022 ALDER 84 (82) [74] 16-24 år N=34 81 (78) [80] 25-34 år N=715 80 (79) [79] 35-49 år N=866 81 (81) [76] 50-66 år N=89 81 (76) [82] 67 år+ N=53 For få respondenter UTDANNING 82 (82) [80] Grunnskole N=141 81 (78) [80] Videregående N=697 80 (79) [78] Univ./høyskole N=929 SIVIL STATUS 81 Gift (79) [79] N=1160 82 Samboende (78) [78] N=423 77 Ugift (70) [80] N=102 79 Tidligere gift (82) [82] N=90 KOMMUNESTØRRELSE 79 Under 3´ innb. (77) [78] N=244 80 3´- 8´ innb. (77) [78] N=323 81 8´- 20´ innb. (80) [81] N=338 81 20´- 90´ innb. (78) [78] N=632 81 Over 90´ innb. (80) [80] N=255 KOMMUNETYPE 81 Primærnæring (79) [80] N=142 79 (78) [80] Landbruk og industri N=126 81 (80) [80] Industri N=165 82 (76) [79] Mindre sentr tj.yt./ind. N=158 82 (79) [79] Sentrale tj.yt./industri N=540 78 (77) [81] Mindre sentr tj.yting N=100 81 (79) [78] Sentrale tjenesteyting N=561 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

38. De ansatte i barnehagene

39. 120 100 80 fornøyde 3 71 77 60 2 misfornøyde 40 20 19 16 6 4 4 3 0 Privat Offentlig DE ANSATTE I BARNEHAGENE Over 90 prosent av brukerne er fornøyde med de ansattes omsorg for barna, deres arbeidsinnsats og faglig dyktighet. Kvinnene er igjen mer fornøyde med de ansatte enn mennene er, men de ansatte mottar likevel svært høy skår fra begge kjønn. Det er ingen forskjell mellom de ulike aldersgruppene i vurderingene av de ansatte. Når det gjelder personalets faglige dyktighet vurderer brukere med universitet eller høgskoleutdanning denne for å være noe dårligere enn hva brukere med lavere utdanning gjør. Brukere som enten er gift eller samboer er gjennomgående mer fornøyde med de ansatte en enslige brukere. Det er en tendens til brukere som bor i de minste kommunene vurderer de ansatte noe dårligere enn brukere i større kommuner, men disse forskjellene er ikke store. Når det gjelder forskjeller mellom privat og offentlig drevet barnehager finner vi ingen signifikante forskjeller i brukernes tilfredshet når det gjelder de ansattes omsorg og faglige dyktighet. Det er imidlertid noen forskjeller mellom privat og offentlig når det gjelder vurderingen av de ansattes arbeidsinnsats, selv om disse ikke kan sies å være store. 77 prosent av brukerne av private barnehager er fornøyde med de ansattes arbeidsinnsats, mens det tilsvarende tallet for private er 71. Tar man med de som faller inn under verdien 3 blir ikke forskjellene så store. Fig. Tilfredshet med de ansattes arbeidsinnsats i private og offentlige barnehager ”Misfornøyde” består av: Svært misfornøyde (1) og karakter 2. ”Fornøyde” består av: Svært fornøyde (6) og karakter 5.

40. TILFREDSHET MED DE ANSATTE - SETT OVER TID Tilfredsheten med de ansatte har holdt seg jevnt høyt siden 1995. Høyest vurderes de ansattes omsorg for barnet. Noe lavere vurderes deres faglige dyktighet. Det er en svak tendens til en økning i tilfredshet for samtlige aspekter siden målingen i 2003, men ser vi på hele perioden fra 1995 kan dette like gjerne forstås som tilfeldig variasjon over tid. Fig. Tilfredshet med de ansattes faglige dyktighet, arbeidsinnsats og omsorg for barnet. 1995 - 2004

41. NASJONALT BARNEHAGE: Personalets faglige dyktighet BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 77 (74) [75] ALLE N=1752 KJØNN 75 (73) [74] Mann N=727 78 (74) [77] Kvinne N=1002 ALDER 77 (78) [71] 16-24 år N=34 77 (72) [76] 25-34 år N=702 77 (75) [75] 35-49 år N=850 73 (78) [75] 50-66 år N=81 80 (69) [76] 67 år+ N=50 For få respondenter UTDANNING 80 (81) [78] Grunnskole N=135 77 (74) [76] Videregående N=679 76 (73) [74] Univ./høyskole N=910 SIVIL STATUS 77 Gift (74) [75] N=1126 78 Samboende (73) [74] N=421 74 Ugift (66) [74] N=100 71 Tidligere gift (80) [80] N=85 KOMMUNESTØRRELSE 74 Under 3´ innb. (72) [70] N=242 77 3´- 8´ innb. (72) [73] N=312 77 8´- 20´ innb. (77) [77] N=327 77 20´- 90´ innb. (73) [76] N=618 77 Over 90´ innb. (73) [76] N=251 KOMMUNETYPE 76 Primærnæring (74) [71] N=140 75 (73) [74] Landbruk og industri N=125 76 (77) [76] Industri N=160 77 (73) [74] Mindre sentr tj.yt./ind. N=154 79 (75) [78] Sentrale tj.yt./industri N=523 73 (73) [75] Mindre sentr tj.yting N=99 77 (72) [74] Sentrale tjenesteyting N=549 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

42. NASJONALT BARNEHAGE: Personalets arbeidsinnsats BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 79 (77) [78] ALLE N=1770 KJØNN 77 (75) [76] Mann N=744 81 (78) [80] Kvinne N=1004 ALDER 80 (80) [75] 16-24 år N=35 79 (76) [79] 25-34 år N=705 79 (78) [78] 35-49 år N=856 79 (82) [78] 50-66 år N=85 82 (75) [83] 67 år+ N=52 For få respondenter UTDANNING 81 (83) [80] Grunnskole N=142 79 (76) [79] Videregående N=683 79 (77) [77] Univ./høyskole N=918 SIVIL STATUS 79 Gift (78) [78] N=1142 80 Samboende (76) [77] N=420 75 Ugift (66) [78] N=100 76 Tidligere gift (82) [82] N=90 KOMMUNESTØRRELSE 75 Under 3´ innb. (73) [75] N=241 78 3´- 8´ innb. (75) [78] N=317 80 8´- 20´ innb. (79) [80] N=333 79 20´- 90´ innb. (76) [77] N=625 81 Over 90´ innb. (77) [79] N=252 KOMMUNETYPE 80 Primærnæring (76) [76] N=138 76 (76) [78] Landbruk og industri N=125 78 (79) [80] Industri N=162 79 (75) [77] Mindre sentr tj.yt./ind. N=159 80 (77) [79] Sentrale tj.yt./industri N=531 77 (75) [80] Mindre sentr tj.yting N=99 80 (77) [78] Sentrale tjenesteyting N=554 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

43. NASJONALT BARNEHAGE: Personalets omsorg for barnet BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 82 (80) [81] ALLE N=1793 KJØNN 80 (78) [79] Mann N=752 84 (82) [83] Kvinne N=1019 ALDER 81 (81) [78] 16-24 år N=35 82 (80) [82] 25-34 år N=714 82 (81) [81] 35-49 år N=865 81 (82) [79] 50-66 år N=91 83 (78) [85] 67 år+ N=52 For få respondenter UTDANNING 83 (81) [82] Grunnskole N=142 82 (79) [82] Videregående N=698 82 (81) [80] Univ./høyskole N=927 SIVIL STATUS 82 Gift (82) [82] N=1160 83 Samboende (80) [80] N=422 77 Ugift (70) [81] N=103 80 Tidligere gift (83) [82] N=88 KOMMUNESTØRRELSE 81 Under 3´ innb. (80) [81] N=242 81 3´- 8´ innb. (80) [81] N=324 82 8´- 20´ innb. (83) [83] N=336 82 20´- 90´ innb. (80) [80] N=634 83 Over 90´ innb. (79) [81] N=255 KOMMUNETYPE 82 Primærnæring (81) [81] N=139 82 (81) [80] Landbruk og industri N=124 82 (82) [84] Industri N=165 81 (80) [82] Mindre sentr tj.yt./ind. N=160 83 (81) [81] Sentrale tj.yt./industri N=542 79 (79) [82] Mindre sentr tj.yting N=101 82 (79) [80] Sentrale tjenesteyting N=560 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

44. Det pedagogiske

45. 3 AV 4 ER FORNØYD MED DET PEDAGOGISKE Kvinner er igjen mer positive enn menn. Når det gjelder det pedagogiske opplegget er 78 prosent av kvinnene mot 73 prosent av mennene fornøyde med dette. Tilsvarende er det for vurderingen av aktivitetsinnholdet i barnehagene. Her er 79 prosent av kvinnene og 73 prosent av mennene fornøyde. Videre er det også for dette området slik at det er de yngste under 25 år som er de mest fornøyde. Vi finner også forskjeller i tilfredshet mellom brukere med universitet eller høgskoleutdanning og brukere uten dette i retning av at de med høyere utdanning er mindre fornøyde både med det pedagogiske opplegget og innholdet i aktivitetene som gjøres i barnehagene. Det finnes ellers ingen markante forskjeller mellom noen av undergruppene. Det er ingen signifikante forskjeller mellom offentlige og private barnehager når det gjelder pedagogisk opplegg. Når det gjelder vurderinger av aktivitetsinnholdet finner vi forskjeller når det gjelder andel som gir barnehagene skårene 5 og 6 i den forstand at det er flere brukere av private barnehager som gir disse skårene enn det er brukere av offentlige barnehager. Forskjellene er imidlertid ikke signifikante når vi slår sammen de tre laveste og de tre høyeste verdiene på skalaen. Tilfredsheten med aktivitetsinnholdet gikk opp med 3 poeng siden 2003 og pedagogisk opplegg gikk opp med 2 poeng. Sett tilbake til 1995 vil vi likevel si det har holdt seg stabilt. Fig. Tilfredshet med aktivitetsinnhold og pedagogisk opplegg. 1995 - 2004

46. NASJONALT BARNEHAGE: Det pedagogiske opplegget BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 75 (73) [74] ALLE N=1738 KJØNN 73 (71) [72] Mann N=721 78 (74) [76] Kvinne N=994 ALDER 78 (75) [68] 16-24 år N=33 75 (71) [75] 25-34 år N=703 75 (74) [74] 35-49 år N=849 72 (76) [72] 50-66 år N=73 76 (70) [73] 67 år+ N=46 For få respondenter UTDANNING 79 (77) [76] Grunnskole N=132 76 (72) [75] Videregående N=670 75 (72) [73] Univ./høyskole N=910 SIVIL STATUS 76 Gift (73) [74] N=1122 76 Samboende (72) [72] N=414 73 Ugift (66) [76] N=101 71 Tidligere gift (80) [79] N=82 KOMMUNESTØRRELSE 73 Under 3´ innb. (71) [70] N=243 75 3´- 8´ innb. (70) [73] N=310 76 8´- 20´ innb. (76) [76] N=321 77 20´- 90´ innb. (71) [73] N=615 75 Over 90´ innb. (72) [75] N=247 KOMMUNETYPE 74 Primærnæring (73) [71] N=141 73 (71) [75] Landbruk og industri N=122 78 (76) [74] Industri N=161 75 (72) [75] Mindre sentr tj.yt./ind. N=151 77 (73) [76] Sentrale tj.yt./industri N=519 72 (69) [72] Mindre sentr tj.yting N=97 75 (73) [73] Sentrale tjenesteyting N=545 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

47. NASJONALT BARNEHAGE: Aktivitetsinnholdet BRUKERTILFREDSHET RESULTAT 2004 2003 2000 78 (75) [77] ALLE N=1793 KJØNN 76 (75) [76] Mann N=745 79 (76) [78] Kvinne N=1025 ALDER 82 (80) [74] 16-24 år N=35 78 (75) [78] 25-34 år N=713 77 (76) [76] 35-49 år N=866 79 (79) [73] 50-66 år N=90 81 (73) [81] 67 år+ N=52 For få respondenter UTDANNING 84 (80) [79] Grunnskole N=140 79 (75) [78] Videregående N=697 77 (75) [75] Univ./høyskole N=928 SIVIL STATUS 78 Gift (76) [76] N=1157 78 Samboende (74) [77] N=423 78 Ugift (69) [80] N=103 76 Tidligere gift (83) [80] N=91 KOMMUNESTØRRELSE 76 Under 3´ innb. (74) [76] N=245 76 3´- 8´ innb. (74) [76] N=324 79 8´- 20´ innb. (78) [79] N=337 78 20´- 90´ innb. (75) [76] N=632 79 Over 90´ innb. (75) [77] N=253 KOMMUNETYPE 79 Primærnæring (75) [75] N=143 75 (77) [78] Landbruk og industri N=126 77 (78) [76] Industri N=165 78 (74) [78] Mindre sentr tj.yt./ind. N=160 79 (76) [78] Sentrale tj.yt./industri N=535 75 (72) [78] Mindre sentr tj.yting N=101 78 (75) [75] Sentrale tjenesteyting N=561 0 p Kvalitetsindeks (poeng) 100 p N=antall brukere. Søyler presenteres kun for grupper med 20 eller flere brukere. 100=Maksimal oppnåelig indeks (alle gir toppkarakter 6) GTYPE03

48. Brukermedvirkning

49. MEDINNFLYTELSEN ER STØRST I PRIVATE BARNEHAGER I undersøkelsen spørres det direkte om hvordan brukerne er fornøyde med muligheten for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen. I tillegg har vi her tatt med det vi kan kalle betingelser for medinnflytelse. Først og fremst gjelder dette hvordan brukerne opplever at de ansatte samarbeider med dem, men også informasjon og opplevelse av å bli lyttet til av de ansatte er viktige betingelser. Når det gjelder muligheten for medinnflytelse er så mange som 80 prosent fornøyde med dette. Enda større andel (92 prosent) er fornøyde med de ansattes samarbeid med dem som foresatte. Videre er 89 prosent fornøyde med de ansattes evne til å lytte til dem. Like stor andel er fornøyde med informasjonen de får. Kvinnene er mer fornøyd med disse forholdene enn menn er. Videre er brukere yngre enn 25 år litt mer fornøyde enn brukere over 25 år, men forskjellene er ikke store. Det er heller ingen store forskjeller mellom de andre undergruppene når det gjelder dette. Når det gjelder forskjeller mellom offentlige og private barnehager finner vi ingen betydelige forskjeller når det gjelder personalets evne til å lytte til de foresatte, de foresattes tilfredshet med informasjonen eller med måten de ansatte samarbeider med dem på. Vi finner heller ingen store forskjeller når det gjelder måten de foresatte blir møtt på av personalet. Men, når det gjelder opplevd mulighet for medinnflytelse finner vi at brukere av private er signifikant mer fornøyde enn brukere av offentlige barnehager med henholdsvis 60 prosent fornøyde i private og 52 prosent i offentlige. Fig. Tilfredshet med mulighet for medinnflytelse. Offentlige og private barnehager. ”Misfornøyde” består av: Svært misfornøyde (1) og karakter 2. ”Fornøyde” består av: Svært fornøyde (6) og karakter 5.

50. MEDINNFLYTELSE, INFORMASJON, SAMARBEID OG ANSATTES EVNE TIL Å LYTTE -SETT OVER TID Som med mange av de andre aspektene gjelder det også for disse at de ble noe lavere vurdert i 2003 enn i 2004 og de tidligere år. Dette gjelder først og fremst for brukernes opplevelse av medinnflytelse i barnehagen. Dette aspektet fikk en skåre på 69 både i 2000 og i 2004, mens det i 2003 hadde en skåre på 66.