Behandling av seksuelle problemer i familieterapi

1. Behandlingavseksuelleproblemerifamilieterapi Elsa Almås Esben Esther Pirelli Benestad

2. La osspresentereoss: ELSA ALMÅS: ESBEN ESTHER PIRELLI BENESTAD: Almenlege Familieterauet IAP Sesialistiklinisksexologi NACS Professor isexologi Transaktivist Styremedlem i SSSM • Spesialistikliniskpsykologi • Familieterapaut IAP • Spesialistiklinisksexologi NACS • Professor isexologi • Leder for NorskForening for KliniskSexologi elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

3. PROGRAM FOR DAGEN 10.30-11.30: Behandling av seksuelle problemer i familien 11.30-11.45: Pause 11.45-13.00: Problemer med kjønnsidentitet og seksuell identitet: Utfordringer og ressurser i familien 13.00-14.15: Lunch 14.15-16.15: Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling 16.15-16.30: Pause 17.00-18.00: Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling forts. elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

4. Tilnærming elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

5. Menneskesyn? • Rå natur som må kultiveres? • En tom tavle som må fylles? • En trykk-koker bestående av drifter? • Et system av systemer i system med andre systemer?

6. Vårt menneskesyn: • Et menneske er et system av systemer i samspill, som er i samspill med systemer i samspill. • Et menneske fungerer som subjekt, objekt og instrument. • Opplevelse av mening er grunnleggende. • Det samme gjelder opplevelsen av tilhørighet.

9. Systemisk tenkning • Ubalanser kan oppstå i alle systemene og skape ubalanser i flere av dem. • Ubalansene kan oppstå på alle nivåer. • Terapeutisk tilnærming kan skje i forhold til forskjellige nivåer og forskjellige systemer. • Intervensjon på ett nivå vil alltid påvirke andre nivåer. Det finnes ikke lukkede systemer.

11. Ung eller gammel?

12. Behandlingavseksuelleproblemerifamilien elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

13. Hva er seksualitet? • Kroppen er mottakelig for og responderer på seksuelle responser gjennom hele livet • Seksualiteten utvikles og modnes gjennom stimulering, oppmerksomhet, tolkning, forståelse, aksept, relasjoner elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

14. Sosialisering av seksualitet i familien Problemer som kan presenteres: • Normal seksuell aktivitet hos barn • Problematisk seksuell aktivitet hos barn • Inkongruent kjønnsidentitet • Seksuelle overgrep mot barn • Funksjonshemming og seksualitet • Sykdom og seksualitet elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

15. Problemer med kjønnsidentitet og seksuell identitet: Utfordringer og ressurser i familien elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

16. Overordnede begreper: • Seksuell identitet: Forholder seg til hva slags kjønn en tenner på • Kjønnsidentitet: Forholder seg til hvilke(t) kjønn en opplever seg som elsa.almas@uia.no 2014

17. Seksuell identitet: • Biologisk kjønn • Kjønnsidentitet • Sosial kjønnsrolle • Seksuell preferanse • Ernulf og Innala (1991) elsa.almas@uia.no 2014

18. Kinsey´s Heterosexual-Homosexual Rating Scale: elsa.almas@uia.no 2014

19. Forståelse av kjønn 70-tallet (I): • Det eksisterer to, og bare to kjønn • Kjønn er uforanderlig i løpet av livet • Genitaliene er de essensielle kjennetegnene på kjønn • Unntak fra den første regelen er patologiske elsa.almas@uia.no 2014

20. Forståelse av kjønn70-tallet (II) • Det kan ikke skje noen overgang fra det ene kjønn til det annet i løpet av et liv • Alle har ett kjønn • Kjønn er et objektivt faktum • Kjønn er et naturlig attributt, ikke en personlig avgjørelse • Kessler og McKenna (1978) • Se: Kjønn i bevegelse, kap.3 elsa.almas@uia.no 2014

21. Kjønnsidentitet (2011) ”Könsidentiteten är starkt förankrad från tidlig ålder och befästs ytterligare efter puberteten. Den inre upplevelsen av att vara man eller kvinna, är lokaliserat i hjärnan. Men med tanke på komplexiteten i begreppet är det nog inte bara vissa kärnor som svarar för den egna upplevelsen av könsidentitet, utan snarare ett nätverk av hjärnans kommunicerande delar.” Dhejne, Ôberg & Arver (Sexologi, s.215, 2011) elsa.almas@uia.no 2014

22. Utvikling av identitet gjennom tilhørighet • Vi blir født inn i en generell tilstand av tilhørighet • Etter hvert blir tilhørigheten preget av ”Tilhørighet som” • Denne kan utvikle seg i to retninger: • Identifikasjon med fellesskapet • Avgrensning fra fellesskapet • Almås & Benestad 2012 elsa.almas@uia.no 2014

23. Kjønn kan forstås langs én dimensjon: KvinneMann elsa.almas@uia.no 2014

24. The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but in having new eyes. M. Proust …eller i to dimensjoner: Mann Kvinne elsa.almas@uia.no 2014

25. Verken kvinne eller mann Mye av det ene:Mann Både kvinne og mann Mye av det andre: Kvinne

26. Nivåer for kjønnsbekreftelse • Somatisk kjønn • Forplantningskjønn • Kjønnsidentitet • Kroppsbevissthet • Kroppsbilde • Kjønnsrolle • Seksuell orientering • (Seksuelle tenningsmønstre)

27. Somatikk Verken kvinne eller mann Kvinne Mann Intersex Hun Hin Han Sinhin

28. Morris fenomen XY Hva er en kvinne?

29. Klinefeldters fenomen XXY(eller flere X´r)

30. Dette er en mann: Ja, men han har aldri hatt noen penis elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

31. Denne tilhører en kvinne: Ja, men den er laget av en kirurg

32. Kroppsbevissthet Opplever kvinnekroppen sin Har ikke kjønnet kropps- opplevelse Opplever sin intersex kropp Opplever mannekroppen sin Hun Hin Han Sinhin

33. elsa.almas@uia.no 2014

34. Kroppsbilde Kroppslig side Kvinnelig Feminin Tvitutlet Androgyn Mannlig Maskulin Ikke kjønnet bilde Kulturell side Hun Hin Han Sinhin

35. Intersex • Genetiske, fysiske og hormonelle kjønnskompleksiteter: 1/60

36. elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

37. elsa.almas@uia.no 2014

40. Seksuell orientering Tiltrekkes av menn Tiltrekkes ikke av kjønn Tiltrekkes av kvinner,menn, intersex, trans Tiltrekkes av kvinner Gynefil Bi/Polyfil Androfil Aseksuell

42. Utfordringeriterapirommet: Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' Kjønn er ingen absolutt størrelse Seksualiteten er plastisk Vi må fortolke oss selv som kjønn og som seksuelle vesener Terapeuten må være åpen for klientens opplevelse av seg selv

44. Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

45. Eksempler på seksuelle problemer – og problemer med diagnostikk • Lystproblemer • Orgasmeproblemer (timing) • Ejakulasjonsproblemer (timing) • Ereksjonsproblemer • Kommunikasjon omkring seksualitet • Smerter og seksualitet elsa.almas@uia.no/esben.esther@uia.no

46. ICD-10(Er under revisjon) 12

47. ICD-10: Seksuell dysfunksjon som ikkeskyldes somatisk lidelse F52.0 Mangel på eller tap av seksuell lyst F52.1 Seksuell aversjon og mangel på seksuell glede F52.10 Seksuell aversjon F52.11 Mangel på seksuell glede F52.2 Sviktende genital respons F52.3 Orgastisk dysfunksjon F52.4 Prematur ejakulasjon 12

48. ICD-10: Seksuell dysfunksjon som ikkeskyldes somatisk lidelse F52.5 Ikke-organisk vaginisme F52.6 Ikke-organisk dyspareuni F52.7 Forsterket seksualdrift F52.8 Andre spesifiserte seksuelle dysfunksjoner som ikkeskyldes organisk lidelse F52.9 Uspesifisert seksuell dysfunksjon som ikkeskyldes somatisk lidelse 12

49. DSM-5: SexualDysfunctions(Som er den nyeste.) 12

50. DSM-5: Sexual Dysfunctions • 302.72 Male ErectileDisorder • 302.73 FemaleOrgasmicDisorder • 302.74 Male OrgasmicDisorder • 302 75 Premature Ejaculation • 302.70 SexualDysfunction NOS 12