120 likes | 242 Views
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk Overgang til nytt rammeverk. Steinar Drejer Aksnes, 23. oktober 2012. Premisser. Innføring av Regionalnettsordningen endrer rammene Vårt utgangspunkt - Dagens tariffmodell har en god samfunnsøkonomisk begrunnelse
E N D
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk Overgang til nytt rammeverk Steinar Drejer Aksnes, 23. oktober 2012
Premisser • Innføring av Regionalnettsordningen endrer rammene • Vårt utgangspunkt - Dagens tariffmodell har en god samfunnsøkonomisk begrunnelse • Med vesentlig høyere kostnader vil modellen utfordres • Forbruk alene må bære alle økninger i fast ledd • Aksept for investeringer forutsetter en rimelig/jevnere byrdefordeling av fremtidige kostnader • Må samtidig bidra til samfunnsøkonomisk effektivitet og innenfor gjeldende lover og regler • Vil gjelde både i regionalnettet og sentralnettet
Foreslår følgende hovedtrekk • Økt innmatingstariff • Produksjon må også være med på økning i kostnadene • "Rabatter" • Samlokaliseringsrabatt for alle beholdes, men nivået nedjusteres noe • KII gis gjennomgående tariff og rabatten beholdes • Fleksibelt forbruk tilbys for alle fra Statnetts side • Regionale nettselskap avgjør om det brukes lokalt • Bruk av områdepris for marginaltapstariff • Endelig utforming av energileddet avventes til modellering er ferdig
Tariffmodell etter 2014 Sentralnettsordningen Regionalnettsordningen Kunder regionalnett 2014 Kunder sentralnett 2014 70 Produsenter 44 KII –bedrifter 50 nettselskap – samles i ett kundeforhold Kostnad over-liggende nett Tariffmodell regionalnett 50 sluttkunder (ikke KII) Distribusjons-nett 120 nettselskap. Separate kundeforhold IR R-nett (70 nett-selskap)
Nytte av fleksibelt forbruk • Sikrere nettdrift • Et alternativ til nye investeringer • Fremmer forbrukerfleksibilitet • Overgang fra pliktig til frivillig ordning
De største nettselskapene er med • 21 av 32 nettselskap har underskrevet avtale om fleksibelt forbruk med Statnett • Nettselskapene som takket nei stod for til sammen 50 MW • Nettselskapene som er med videre stod for til sammen 755 MW
Reduksjon i volumet • Flere årsaker • Nettselskap viderefører ikke ordningen (50 MW) • Ingen rabatt i underliggende nett gir svakere prissignal (?? MW) • Nettselskap har ryddet opp i sin portefølje. (100 MW?) Volumet som gjenstår er mer pålitelig. • Forventer rundt 650 MW tilgjengelig vinteren 2012/2013. (Ca 850 MW vinteren 2011/2012)
Behovet vil øke • Mer uregulerbar kraft i Norge • Økt integrasjon med Europa – mer vind • Utfordringer både med underskudds- og overskuddssituasjoner
Vi jobber for å få med flere • På kort sikt; flere nettselskap med på ordning for fleksibelt forbruk • På lengre sikt; utvikle mer markedsbaserte og spissede løsninger.