100 likes | 334 Views
Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter. Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet, 11. november 2010 Professor Ole-Andreas Rognstad. ”Avtalelisensmodellen”. Nordisk modell for rettighetsklarering uten samtykke fra alle rettighetshavere
E N D
Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet, 11. november 2010 Professor Ole-Andreas Rognstad
”Avtalelisensmodellen” • Nordisk modell for rettighetsklarering uten samtykke fra alle rettighetshavere • Nok med samtykke fra representativ rettighetshaverorganisasjon • ”Utsidevirkning” • Tradisjonelt gode erfaringer med modellen i Norden • Godt tilpasset nye problemer: Gir en løsning for ”hitteverk” (orphan works). Bokhylla.no • Økt internasjonal oppmerksomhet • Muligheter for å ”eksportere” løsningen til andre land • Pdas.: Løsningen blir i langt større grad enn før gjenstand for granskning
Modeller for avtalelisens • Grunnelement • Avtale rettighetshaverorganisasjon/brukere med ”utsidevirkning” • Krav om representativitet • Tradisjonelt: To hovedmodeller • ”Kringkastingsmodellen”: ”Opt out” og individuelt vederlag • Nyere modell: Ingen ”opt out” + frihet for organisasjon til å bestemme vederlagsfordelingen • Men mulighet for ulike varianter • Tradisjonelt: Saklig avgrensede avtalelisenser • ”Nyvinning”: Generell avtalelisens • Dansk OHL § 50 stk. 2 • Svensk forslag (SOU 2010: 24 s. 272 flg.)
Oversikt over dagens avtalelisenser • Kringkasting, videresending og kringkastingsarkiv • Fotokopiering og digital eksemplarfremstilling i undervisning og institusjoner/virksomheter • Eksemplarfremstilling i biblioteker mv. • Opptak for funksjonshemmede • Danmark (og forslag i Sverige): Generell avtalelisens
Avtalelisensens natur • Grunnproblem: Innebærer avtalelisens en avgrensning/unntak fra eneretten? • Retorisk/politisk tilnærming: Avtalelisens er rettighetsklarering, ikke rettighetsavgrensning/unntak • Overskriften til åndsverkloven kap. 2 • Juridisk tilnærming: ”Utsidevirkningen” skjer uten grunnlag i privatautonome disposisjoner. Derfor en rettighetsavgrensning/ ”unntak”. Tvangselementer • Gjelder også for ”opt out-lisenser” • Men skiller seg fra ordinære tvangslisenser på mange punkter
Avtalelisensens ”nøkkel”: Represenativitetskravet • ”Avtale må … inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge” • Norsk åndsverklov § 38a • ”Vesentlig del” • Ikke krav om flertall. Nok at det er en ”flerhet” • ”På området” • Nok med vesentlig representasjon på det aktuelle bruksområdet; ikke krav om vesentlig representasjon for hver rettighetskategori • Representasjonskravet gjelder bare opprinnelige opphavsmenn, ikke erververe eller arvinger
Noen problempunkter • (i) Praktiseringen av representativitetskravet • Jo lavere faktisk representativitet, desto større legitimitetsproblem • (ii) Manglende muligheter for ”opt out” • (iii) Manglende individuell vederlagsbetaling • (iv) Hvis kollektive ordninger: Hvem nyter godt av ordningene?
Utfordringer for avtalelisensen i et internasjonalt perspektiv • (i) Hvordan kompenseres utenlandske rettighetshavere for bruk i Norge? • (ii) Hva skal til for å gi avtalelisensen virkning utenfor Norge? • (iii) Bør avtalelisensmodellen ”eksporteres” til land utenfor Norden?
Oppsummering • Avtalelisensen har fungert godt som klareringsmodell i Norden • Når den eksponeres utenfor Norden: Viktig å være bevisst på trekk som kan svekke dens legitimitet • Skille mellom avtalelisens for klareringsmodell for innenlands bruk og avtalelisens som grunnlag for pan-europeisk bruk • Noen ekstra utfordringer