Introduksjon - positivisme

1. Introduksjon - positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther

2. Mål for kurset • Utvikle evne til selvstendig refleksjon i forhold til masteroppgave og seinere arbeid • Hvilken idehistorisk ramme kan vi plassere vårt eller andres arbeider i? • Hvilken vitenskapsteoretisk ramme kan vårt eget og andres arbeider plasseres i?

3. Aktiviteter • For å nå disse målene har vi følgende aktiviteter i høst: • Forelesninger i første del av semesteret som gir en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske og idehistoriske spørsmål • To paralelle skriveseminar fra tidlig november hvordere dels arbeider med vitenskapsteoretiske/ idehistoriske spørsmål dere finner interesessante og dels skal øve dere på å lage en prosjektskisse

4. Krav • Kurset er omfattende og tildels vanskelig • Det er viktig å gå tungt inn i litteraturen (Smith og Peet) tidlig for å ha nødvendig ballast for å jobbe effektivt med essayet • Det krever mye arbeid å få en god karakter • Start tidlig med kollokvier

5. Positivisme • Positivisme er det fremste forsøket på å etablere autorativ kunnskap om samfunn • Innen positivsimen gjør det seg i større eller mindre grad gjeldende oppfatninger om samfunnsvitenskap som en aktivtet som er objektiv, verdinøytral og ”frikoblet” samfunnet for øvrig

6. Tre generasjoner positivisme • 1800-talls positivismen med Comte og Spencer • De logiske positivistene fra Wien kretsen tidlig på 1900-tallet med Ayer og Carnap • ”Standard” positivismen fra 1960-tallet med Hempel og Popper som fremste talsmenn

7. Den tidlige positivismen • Framveksten av den tidlige psitivismen må sees i sammenheng med opplysningstiden og kirkens reduserte rolle i samfunnet • Tradisjonelle og religiøse ideer var i ferd med å kollapse • Kunnskap ble nå ansett å være frembragt av mennesker • Comte så til naturvitenskapen for å etablere objektiv kunnskap om samfunnet, en ”sosial fysikk” • Han mente det ville være mulig å oppdage vitenskapelige lover som styrte samfunnet på linje med Newtons fysikk

8. Den tidlige positivismen representerte mer en holdning til samfunnet enn en tydelig metode • Skillet mellom det statiske og dynamiske har blitt stående • Sosiale, politiske og økonomiske strukturer og relasjoner på et gitt tidspunkt er forskjellige fra de prosessene som påvirker disse strukturene. Dette er et problem det fortsatt arbeides med i samfunnsvitenskapen

9. Logisk positivsisme • De logiske positivistene ønsket å fjerne all metafysikk fra vitenskapelig kunnskap • Hadde et sterkt ønske om en objektiv vitenskap • Det skulle være en en-til-en sammenheng mellom ord og ting • Sansemessig erfaring var utgangspunktet for ideer og kunnskap

10. Analytisk - syntetisk • For å bygge opp en empiribasert vitenskap anvendte de logiske positivistene det linguistiske skillet mellom analytisk og syntetiske utsagn • Innen den logiske positivismen er analytiske utsagn selv-definerende som ”Alle appelsiner er frukt” • Syntetiske utsagn gir oss ny kunnskap ”Appelsiner fra Sevilla har ingen kjerne”. Dette utsagnet kan testes empirisk. • Utsagn som bryter med skillet mellom analytisk og syntetisk er metafysiske som ”Alle appelsiner er søte” • De logiske positivistene ville fjerne alle utsagn i vitenskapen som tilsynelatende var analytiske, men som egentlig var syntetiske

11. Induksjon • De logiske positivistene brukte metoden induksjon • Ved induksjon samler en observerte data og bygger teorier for å forklare observasjonene • Det forutsettes at vi kan samle data uten å være påvirket av teorier og verdier • Ved å gjenta eksperimentene kan det etableres generelle lover (verifikasjon) • Identifikasjon av empiriske regulariteter er nyttige i en del sammenhenger, f.eks i meningsmålinger

12. Standard positivisme • Kjennetegnes av deduksjon, tar utgangspunkt i generelle utsagn eller teorier for så å teste disse • Gyldige konklusjoner kan logisk utledes fra gyldige premisser • Prediksjon er synonymt med forklaring, vi kan ikke forklare et fenomen hvis vi ikke kan forutsi framtidige utfall • Forklaring av et fenomen betyr å plassere det i forhold til generelle empiriske lover

13. Falsifikasjon • Var opptatt av at forskning ikke bare måtte dreie seg om å bekrefte eksisterende kunnskap, men å søke ny • Sannhet kunne ikke være absolutt, det er grader av sannhet • Poppers demarkasjonskriterium for å skille vitenskap fra annen aktivitet var om utsagnet kunne testes eller ikke • Pseudovitenskapelige utsagn er tautologiske, konklusjonen ligger i premissene

14. Vitenskap består i å konstruere utsagn og så teste disse. Utsgnene kan gjerne være fra en drøm, som å være fra et laboratorium • Forskning består av prøving og feiling og er ikke en leting er evigvarende sannheter. • Popper er inspirert av Einstein og forholdet mellom relativitesteorien og Newtons lover • Arbeidene til Freud og Marx er ikke vitenskap, ikke fordi di nødvendigvis er gale, men fordi de i følge Popper ikke kan testes empirisk

15. Empirisisme • Det er en del viktige forskjeller mellom de ulike formene for positivisme, men de faller alle inn under betegnelsen empirisisme • Det er et skarpt skille mellom fakta og verdier og det er en nær kobling mellom forklaring og prediksjon • Betydning av mennneskelig fantasi, intuisjon og skaperevne i forskningen er sterkt undervurdert • Vitenskapen synes løsrevet fra samfunnet forøvrig

16. Generelle premisser • De forskjellige delene av positivismen deler dermed i større eller mindre grad følgende seks forutsetninger (se figur 3.1 i Smith) • Naturalisme, fenomenalisme, nominalisme, atomisme, vitenskapleige lover, fakta/verdier Hvilke deler av positivismen bygger på hvilke av kjennetegnene?