Introduksjon

1. Introduksjon Forutsetninger for å lese læreboka side 2 Gjør deg kjent med læreboka og web-siden! side 3 Vi kan betrakte datamaskinen som ”lagdelt” side 4 To typer Java-programmer side 5 Et lite program (en applikasjon) side 6-7 Fra kildekode til kjørbart program side 8-9 Å kjøre en applet side 10 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

2. Du har vært datamaskinbruker en stund. Du kjenner godt til bruk av Windows inkl. Windows Utforsker, bruk av utklippstavle, etc. begrepene fil, katalog og underkatalog Du vet litt om betydningen av en fils etternavn, eksempler: Windows programfiler har etternavn exe. Filer med endelse doc er datafiler - input til programmet Word. Merk forskjellen mellom programfil og datafil. Du har noe erfaring med bruk av Internett. Windows har grafisk brukergrensesnitt. MS-DOS-ledetekst er et eksempel på et tekstligbrukergrensesnitt, der vi skriver kommandoer for å navigereblant filene. En stor fordel å kunnenoen slike kommandoer. Du vet litt om datamaskinens oppbygging: mikroprosessor primærminne (RAM) og sekundærminne Forutsetninger for å lese læreboka Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

3. Gjør deg kjent med læreboka og web-siden! • Web-siden: http://www.tisip.no/Javabok/ • Hvert kapittel har følgende oppbygging: • Introduksjon med læringsmål • Tekstdelen av kapitlet • De fleste underkapitlene avsluttes med små oppgaver. De viktigste av disse er satt opp i tilknytning til det aktuelle temaet i denne serien av foiler. Løsning til oppgavene finnes på web-siden. • Alle nummererte eksempelprogrammer ligger på web-siden, slik at du kan laste dem ned og kjøre dem på din egen maskin. • Til slutt i hvert kapittel: • Repetisjonsoppgaver, som dekker de viktigste emnene av kapitlet • Programmeringsoppgaver. Løsning til mange av disse ligger på web-siden. Liste med forklaring av nye begreper i kapitlet. • Og husk: Det er ikke mulig å lese seg til å bli en god programmerer. Du må programmere mye. Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

4. Vi kan betrakte datamaskinen som ”lagdelt” Grafisk vindussystem tekstlig brukergrensesnitt, mange mulige kommandoer, hver av dem svarer til flere kjerne-kommandoer Kommandoskall Kjerne et lite antall kommandoer som jobber direkte med innmaten i datamaskinen fopen, fclose C: \ DOS> dir Skillet mellom lagene er ikke like tydelig i alle systemer. I noen systemer er skillet så godt at man uten videre kan skifte mellom f.eks. flere vindussystemer. Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

5. To typer Java-programmer • Java-appleter • Når du henter en web-side over Internett, overføres siden fra en tjenermaskin (maskinen der siden ligger) til en klientmaskin (din maskin). • Du leser web-siden ved hjelp av et program som kalles en nettleser (f.eks. Netscape eller Microsoft Explorer). • Siden kan referere til en (litt spesiell) programfil som ligger på tjenermaskinen. • Programfilen overføres til klientmaskinen, og web-leseren kjører programmet. • Et slikt program er en applet og ligger på en fil med etternavn class. • Java-applikasjoner • Dette er ”vanlige program”, har ikke noe med Internett å gjøre. • Har ikke etternavn exe, men class. • Kjøres ved hjelp av et program som heter java. • Java-applikasjoner har ingenting med Internett å gjøre. Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

6. Et lite program (en applikasjon) • Vi skriver inn programmet som ren tekst. • Vi kan ikke legge inn formatering, f.eks. kursiv, forskjellige størrelser på bokstaver, etc. • Vi bruker derfor ikke en tekstbehandler, men en teksteditor, når vi skriver inn programmer. Notisblokk er en teksteditor, WinEdit en annen, og TextPad en tredje: Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

7. filnavn samme som klassenavnet, med etternavn java Programmet SkrivTekst.java /* * SkrivTekst.java VBH 1999-06-23 * * Skriver ut tekst mange ganger. * */ class SkrivTekst { public static void main(String[] args) { System.out.println("Vårt første program..."); for (int i = 0; i < 10; i ++) System.out.println("Nå skal vi lære Java!"); } } klassenavn kommentarer skriv en linje Vårt første program... Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! gjennomfør det som kommer etterpå 10 ganger resultat fra kjøring av programmet Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

8. Fra kildekode til kjørbart program • Programkoden vi skriver inn kalles kildekode. • Det er en god vane å legge kildekoden på en fil med samme navn som klassen. Mange verktøy krever at det er slik. Filnavnet må ha endelsen java. Her: SkrivTekst.java. Pass på store og små bokstaver. • Java-programmer må oversettes til bytekode. • Bytekoden kan kjøres på mange forskjellige typer maskiner. • Nødvendig når appleter lastes ned fra Internett. • Java-tolkeren oversetter til aktuell maskinkode. • Programmer skrevet i andre programmeringsspråk oversettes ofte direkte til maskinkode (det språket som mikroprosessoren benytter). Kildekode, HeiVerden.java Bytekode, HeiVerden.class. class HeiV... public static ... #¤¤£@&%#¤#¤() Kompilering Kjøring med tolker Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

9. Hvordan kjøre programmet (applikasjonen)? • Vi trenger • Et program som oversetter fra kildekode til bytekode: javac.exe • Et program som tolker bytekode, og sørger for at programmet blir kjørt: java.exe - (Java-tolkeren). • I et MS-DOS-vindu: • Antar at filen SkrivTekst.java ligger på katalogen c:\javaprogrammer. • Flytt til denne katalogen: • c:\windows>cd c:\javaprogrammer • c:\javaprogrammer> javac SkrivTekst.java • c:\javaprogrammer> java SkrivTekst • Kjøreresultatet kommer i et MS-DOS-vindu,og ser slik ut (æ, ø og å ser egentlig litt ”rare” ut): • I et verktøy/editor: • Mange editorer lar deg kompilere og kjøredirekte fra det vinduet der du skriver inn teksten. Vårt første program... Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Nå skal vi lære java! Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

10. Å kjøre en applet • En HTML-fil må inneholde en referanse til appleten: • <APPLET CODE="EnkelApplet.class" CODEBASE="." WIDTH=400 HEIGHT=300></APPLET> • Anta at HTML-filen heter EnkelApplet.html. Den kan kjøres på flere måter: • Med programmet appletviewer: • Fra MS-DOS-ledetekst: >appletviewer EnkelApplet.html • Fra verktøy: Du har applet-kildekoden i vinduet. Du ber om kompilering og kjøring av denne. Da blir det gjerne laget en meget enkel html-filen automatisk, og denne kjøres med appletviewer. • appletviewer viser bare appleten, ikke det som ligger rundt denne i web-siden. • Filen kan åpnes i en nettleser: • file:///J|/USER/JavaBok/EksKap4/EnkelApplet.html • Filen kan hentes fra en web-tjener: • http://www.idb.hist.no/~else/EnkelApplet.html Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.

11. Før du går videre må dugjøre deg kjent med det verktøyet duskal bruke for å lage Java-programmer.Foreta eventuell nedlasting og installasjon,dersom dette ikke allerede er gjort for deg. Se vedlegg A.Sørg for at du får programmet på side 11 til å fungere, slik at utskriftenblir som vist på side 13.Dersom du bruker SDK fra Sun, følg f.eks. oppskriften side 15-16.Finn fram til bokas web-side og gjør deg kjent med den. Last ned løsningene til småoppgavene. Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik og Vegard B. Havdal, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk 2000. ISBN 82-417-1132-8.