1 / 23

ICD-behandling

ICD-behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF. ICD. Implantable cardioverter-defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slutten av 70-tallet Elektrodene ble sydd på hjertet av en thorax-kirurg, og man måtte åpne thorax

cleopatra
Download Presentation

ICD-behandling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ICD-behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

  2. ICD • Implantable cardioverter-defibrillator • Hjertestarter • De første implantasjonene skjedde på slutten av 70-tallet • Elektrodene ble sydd på hjertet av en thorax-kirurg, og man måtte åpne thorax • Fra midten av 90-tallet implanteres enhetene som en vanlig pacemaker

  3. ICD • Nå implanteres det over 300.000 ICD-er pr. år • Implantasjonstiden er i øvede hender 20-30 minutter • Pasienten legges vanligvis inn 2 døgn • Kostnaden har sunket til under 100.000 kr. pr. enhet

  4. Sekundær profylakse • Pasienten som har overlevd hjertestans, har stor risiko for nye stansepisoder • Unntatt hjertestans under 48 timer etter et akutt infarkt • CKMB masse brukes for å skille om pasienter har hatt et infarkt eller en primær arytmi • Under 30:Primær arytmi • Over 60-70:Hjerteinfarkt

  5. Primær profylakse • Pasienter som ikke er stansoverlevere, men som har en hjertesykdom der risikoen for VT eller VF oppfattes som høy • De aller fleste som har fått ICD i Norge har vært sekundærprofylakse • I de aller fleste land er sekundær profylaksen bare en liten del av ICD-pasientene

  6. ICD-statistikk • Alle pacemaker og ICD implantasjoner registreres i et register på Ullevål sykehus • De siste tilgjengelige tallene er for 2008 (2007 tallene i parentes) • ICD-nyimplantasjoner:442 (449) • ICD-bytter:131 (140) • 277 to-kammer og 135 en-kammer • 96 av ICD-ene er CRT-D

  7. ICD-implantasjonerNy-implantasjoner i parentes • Rikshospitalet:158 (125) • Ullevål:130 (93) • Haukeland:63 (43) • Til sammen 8 sentra la ICD i 2008 • Ålesund og Bodø la 2-3 nye hver, samt noen bytter

  8. Implantasjonsteknikken • Operasjonsstue med røntgen gjennomlysning • Lokalanestesi • Stump disseksjon av lomme under venstre clavicula • Batteriet plasseres på pectoralisfascien • Hos svært tynne personer kan det legges under pectoralis major

  9. Implantasjonsteknikken • Deretter kan man enten blottlegge vena cefalica eller punktere vena subclavia • En til tre elektroder føres ned til hjertet via en plastikkhylse • Elektodene plasseres under røntgen gjennomlysning, så elektrofysiologisk testing • Høyre ventrikkel ledningen inneholder sjokk-kretsen

  10. Elektrode plassering • Den kan enten plasseres passivt i apex av høyre ventrikkel, eller skrus på septum • Man kan også implantere en atrie ledning • De fleste bruker nå skru-inn elektroder i atriet • Dersom pasienten har hjertesvikt i NYHA klasse 3, EF<35 og venstre grenblokk med QRS over 120 msek, vil man plassere den tredje elektroden i sinus coronarius, slik at man også kan pace venstre ventrikkel

  11. ICD-ens funksjon • Alle ICD-er har innebygget bradypacing, og fungerer som en vanlig pacemaker • Stilles normalt på ca. 40 i frekvens • Man ønsker minst mulig pacing i høyre ventrikkel • Ved CRT-behandling, ønsker man derimot mest mulig pacing, helst over 95%

  12. ICD-funksjon • ICD-en skiller seg fra en vanlig pacemaker ved at den har avanserte algoritmer for å skille mellom supraventrikulære og ventrikulære arytmier • Hovedproblemet er å skille atrieflimmer fra en ventrikkeltachycardi • Noen mener at dette blir lettere dersom man har en atrieelektrode i tillegg til høyre ventrikkelelektroden, men det er ikke vist sikkert i studier

  13. ICD-funksjon • ICD-en kan programmeres slik at den gir behandling dersom den mener at det foreligger en VT eller VF • Programmering og avlesning skjer gjennom huden med en vanlig pacemaker programmerer • Standard programmering er at den bare observerer rytmer under 188

  14. ICD-funksjoner • VT-sonen er ofte fra 188-210/250 • I dette frekvensområdet vil ICD-en prøve å bryte arytmien ved å pace i høyre ventrikkel med raskere frekvens enn arytmien • Om lag 90% av tachycardiene brytes • Under 5% akselleres til VF • Jo mer aggressiv pacing man bruker, desto større sjanse er det for å indusere VF • Frekvenser over 210/250 kalles VF-sonen, og vil normalt behandles med sjokk på om lag 30 Joule

  15. AVID • Antiarrythmics versus Implantable Defibrillators • 1016 pasienter • Resusiterte stansoverlevere • Vedvaende VT med syncope • VT og EF under 40%, samt hemodynamisk påvirkning, som nærsyncope, hjertesvikt eller angina

  16. AVID • Studien ble avsluttet i 1997 • De pasientene som fikk ICD hadde 31% redusert risiko for å dø versus de pasientene som fikk medikamenter (amiodarone) • Absolutt risikoreduskjon var 11,3 % • NNT blir 9 • Kostnaden var 67.000 dollar pr. reddet leveår etter 3 år (batteriene holder ca. 5 år)

  17. AVID • De pasienten som hadde en EF<35% hadde størst gevinst av å få ICD • Pasienter med såkalt reversibel årsak til VT hadde en like dårlig prognose som de andre • Pasienter med stabil VT hadde også en like dårlig prognose

  18. CIDS og CASH • Disse studiene var også sekundær profylaktiske studier • Summen av disse tre studiene viste følgende: • ICD redusere risikoen for død med 27% versus medikamenter • Risikoen for å dø av en arytmi reduseres med 51% • I løpet av 3 år må han behandle 10 pasienter for å redde ett liv • Pasienter med EF<35% hadde størst gevinst

  19. Primær profylakse • MADIT-2 (2002) • NYHA kl. 1-3 • EF<30% • ICD versus medisinsk behandling • 31% reduksjon i dødelighet etter 20 mndr. • NNT på 10 over 36 mndr. • Kostnad pr. kvalitetsjustert leveår 51.000-58.000 dollar

  20. MADIT-2 • 593 pasienter som var randomisert til ICD ble undersøkt med elektrofysiologi • 36% var induserbare • De som ikke var induserbare, fikk imidlertid like mange VT-er i forløpet • Konklusjonen var at elektrofysiologi ikke var nyttig for å finne de pasienten som ville ha nytte av en ICD • Etter 4 år hadde 20% fått ””appropriate ICD therapies”

  21. ICD indikasjoner • Hjertestansoverlevere uten reversibel årsak • Pasienter med ischemisk hjertesykdom med EF<30-35%, NYHA klasse 2-3 med optimal medisinsk behandling og forventet levetid på over 1 år • Non ischemisk kardiomyopathi i NYHA kl. 2-3 med EF<35%, og forventet levetid over 1 år

  22. Marcello skrev lærebøkene

More Related