310 likes | 485 Views
Dag 12b) Avtl § 36 – urimelig (tyngende). Lasse Simonsen. 1 Innledning. Oversikt:. Kontrakts- revisjon. Forhold på kreditors side. Urimelig (tyngende). Bestilte endringer. Kreditor- risiko. Avtl § 36 (bristende forut). Dag 11a. Dag 11b + 12a. Dag 12. Lasse Simonsen.
E N D
Dag 12b) Avtl § 36 – urimelig (tyngende) Lasse Simonsen
Oversikt: Kontrakts- revisjon Forhold på kreditors side Urimelig (tyngende) Bestilte endringer Kreditor- risiko Avtl § 36 (bristende forut) Dag 11a Dag 11b + 12a Dag 12 Lasse Simonsen
Det pekes på to ulike omstendigheter: Risikofordeling Nærmest til å bære risikoen Størrelsen av tapet Dette behandles dag 11b + 12a Dette behandles dag 12b (avtl § 36/læren om bristende forutsetninger) Lasse Simonsen
Avtl § 36: Urimelig Tilblivelse Innhold Rt-2008-1365 Munchmaleriet Opprinnelig Etterfølgende Lasse Simonsen
Tilblivelsesmangler: Avtl § 36 supplerer og utfyller de tradisjonelle ugyldighetsreglene Avtl § 36 Avtl § 30 Avtl § 31 Avtl § 32 Avtl § 33 Lasse Simonsen
Rimelighetsvurderingen – oppfyllelsesstadiet: A Oppfyllelse ”Virke urimelig” Lasse Simonsen
Lempning: Total ugyldighet Avtl § 36 Virkningene (lempning) Delvis ugyldighet Endres Lasse Simonsen
Konkret helhetsvurdering: Urimelig M1 M2 M3 M4 M5 Partene Avtalens art Osv Vurderingsmomenter Lasse Simonsen
3 Forholdet mellom avtl § 36 og læren om bristende forutsetninger
: Lempingsregel Tolking Avtl § 36 (urimelighet) Læren om bristende forutsetninger Individuelle forutsetninger Type- forutsetninger Lasse Simonsen
Forholdet mellom avtl § 36 og læren om bristende forutsetninger: Avtalerevisjon Bristende forutsetninger Avtl § 36 Revisjon av resultatforpliktelser Revisjon av alle avtaler Rt-2010-1345 avsnitt 65 Ikke revidere uttrykkelige avtalebestemmelser eller bevisste valg. Urimelig byrdefullt Forhold ved inngåelsen Lasse Simonsen
NOU 1979: 32 side 53 • 5) Utvalget antar at det ved endrede forhold etter at kontrakt er inngått bør være adgang til i medhold av generalklausulen å bringe avtalen til opphør eller endre den. Det er imidlertid her grunn til å utvise forsiktighet. Det må normalt kreves at forholdene utvikler seg vesentlig anderledes enn antatt ved avtalens inngåelse. Dersom det ved avtalens inngåelse er meget usikkert om fremtiden, slik at avtalen har momenter av « spekulasjon » fra begge parters side, vil dette tale imot lempning/endring. Avtaler i normale forretningsforhold hvor forutberegnelighet er viktig vil også vanskeligere kunne lempes p.g.a. endrede forhold enn eksempelvis avtaler i forbrukerforhold.
Rt-1988-276 Røstad, se side 284 • Det er i en slik sammenheng man må forstå blant annet uttalelsen i proposisjonen 35 sp. 2 nederst om at den alminnelige lære og rettspraksis om bristende forutsetninger forutsettes å gi "vegledning og være retningsdannende ved domstolenes praktisering av lempingsregelen for så vidt gjelder betydningen av senere inntrådte forhold". Det er utvilsomt meningen at domstolene gjennom § 36 er blitt stilt fritt i forhold til denne spesielle juridiske innfallsvinkel som her nevnes, og det er også meningen - og fremgår i og for seg også av sitatet - at domstolene kan stille seg kritisk i forhold til de standpunkter som tidligere er inntatt. På den annen side er det både her og andre steder forutsatt at § 36 - i hvert fall ikke umiddelbart - ville føre til radikale brudd med vår rettstradisjon.
NOU 1979: 32 side 47 • Etter mandatet skal utvalget « --- særlig ha for øye behovet for en beskyttelse av forbrukerne ». Utvalget har på denne bakgrunn vurdert om en eventuell formuerettslig generalklausul burde begrenses til forbrukerforhold. Utvalget har avvist en slik begrensning, idet behovet for å kunne tilsidesette urimelige kontraktsvilkår klart er til stede også utenfor forbrukerforhold.
Ot prp nr 5 (1982-83) side 29 • Departementet er ubetinget enig i utvalgets argumentasjon og løsning om ikke å begrense den sivilrettslige lempingsregel til forbrukerforhold. Som framhevd av utvalget er det nettopp all grunn til at den sivilrettslige lempingsregel også kan fange opp urimelige vilkår mellom næringsdrivende, hvor man ikke har en særlig preseptorisk beskyttelseslovgivning som i forbrukerforhold. Således er da heller ikke de eksisterende særlige lempingsregler, de øvrige ugyldighetsregler i avtaleloven eller de nye generelle formuerettslige lempingsregler i de øvrige nordiske land begrenset til forbrukerforhold. • En annen sak er at det ved den konkrete rimelighetsprøving av en avtale eller avtalevilkår selvsagt ikke vil være uten interesse om den ene avtalepart er forbruker eller næringsdrivende, jf avsnitt 5.3 nedenfor. Det vil ofte være lettere å få satt til side et avtalevilkår som virker urimelig overfor forbrukeren, da han som regel er den svake part i forholdet. I forretningsmessige forhold må man i tillegg til en vurdering av styrkeforholdet mellom partene i sterkere grad enn i forbrukerforhold ta hensyn til de særlige forhold som gjør seg gjeldende i forretningslivet, så som hensynet til forutberegnelighet, at den ene part har pågått seg en kalkulert risiko etc. Dette er forhold som kan tale mot at lemping finner sted.
Ot prp nr 5 (1982-83) side 35 • Departementet går ut fra at vurderingene mht betydningen av senere inntrådte forhold stort sett vil måtte bli de samme etter den foreslåtte alminnelige lempingsregel som etter læren om bristende forutsetninger. Også den alminnelige lære og rettspraksis om bristende forutsetninger forutsettes således å gi vegledning og være retningsdannende ved domstolenes praktisering av lempingsregelen for så vidt gjelder betydningen av senere inntrådte forhold.
3.3 Dommene om bristende forutsetninger • Rt-2010-1345 Vegsaltdommen • Rt-1999-922 Salhus flytebro
Avtl § 36 i næringsforhold: Uttalelser i domspremissene om hva som skal til for en revisjon Rt-1999-922 Salhus flytebro, se side 932: ”Jeg ser det slik at en avtalerevisjon etter § 36 ofte vil være båret av mer generelle rimelighetsbetraktninger, som det er liten plass for i et kontraktsforhold som det vi her står overfor.” Lasse Simonsen
De to bena i læren om bristende forutsetninger: Læren om bristende forutsetninger Risikoens art Risikoens omfang Vanskelighetens opprinnelse (Hvem er nærmest til å bære risikoen) Belastningen for debitor (Er risikoen urimelig byrdefull for debitor) Annet tema enn avtl § 36. Ikke et terskelproblem Samme tema enn avtl § 36 Lasse Simonsen
HR-2010-1345 Vegsaltdommen: Tilsvarende Rt-1999-922 Salhus flytebro, se side 931 Avsnitt 63 ”For at det skal kunne kreves kontraktsrevisjon etter de ulovfestede regler om bristende forutsetninger, må den forutsetning som ikke er blitt oppfylt, ha virket motiverende for løftegiveren, og forutsetningen må ha vært synbar for den annen part eller typisk for den aktuelle kontraktssituasjon. I tillegg må det foretas en helhetsvurdering. Sentrale momenter i helhetsvurderingen er hvem som ut fra en mer sammensatt vurdering bør bære risikoen for vedkommende avtaleforutsetning, og størrelsen av det tap som oppstod eller vil oppstå på grunn av den uventede utvikling, jf. Rt. 1999 side 922 på side 931.” 1) 2) Lasse Simonsen
Forholdet mellom avtl § 36 og læren om bristende forutsetninger • Rt-2010-1345 Vegsaltdommen, avsnitt 61 • ” Selv om de ulovfestede regler om bristende forutsetninger i stor grad blir overlappet av avtaleloven § 36, utgjør bristende forutsetninger et eget rettsgrunnlag, jf. Rt-1999-922 (Salhus Flytebru). Hvilket av de to rettsgrunnlagene som vil ha størst rekkevidde, avhenger av hvilke faktiske omstendigheter kravet om kontraktsrevisjon er basert på.”
4 Anvendelse av avtl § 36/læren om bristende forutsetninger
Sammenhengen mellom vanskelighetens opprinnelse og omfang: Urimelig tyngende Vederlagsrisikoen (krav på justering av vederlaget) Innenfor Ds kontroll Utenfor kontroll (hindring for oppfyllelse) Ytelsesrisikoen (fritak fra erstatning) Normalt ikke rett til vederlagsjustering Lasse Simonsen
Eksempel – hardship, se UNIDROIT Art 6.2.2: “There is hardship where the occurrence of events fundamentally alters the equilibrium of the contract either because the cost of a party’s performance has increased or because the value of the performance a party receives has diminished, and …(a) the events occur or become known to the disadvantaged party after the conclusion of the contract; …(b) the events could not reasonably have been taken into account by the disadvantaged party at the time of the conclusion of the contract; …(c) the events are beyond the control of the disadvantaged party; and …(d) the risk of the events was not assumed by the disadvantaged party.” Terskelen Opprinnelsen Lasse Simonsen
Partskonstellasjon og avtaletype: Hva som skal til for å modifisere en forpliktelse Partskonstellasjon Modifikasjonsterskel Avtaletype Lasse Simonsen
Avtl § 36 i næringsforhold: Uttalelser i domspremissene om hva som skal til for en revisjon Rt 1999.922 Salhus flytebro, se side 932: ”Jeg ser det slik at en avtalerevisjon etter § 36 ofte vil være båret av mer generelle rimelighetsbetraktninger, som det er liten plass for i et kontraktsforhold som det vi her står overfor.” Rt-2000-806 Konsesjonskraftdommen, se side 816: ”I den grad det er tale om å bruke § 36 når det som her er tale om en avtale mellom profesjonelle, bør terskelen i alle fall være høy, jf. blant annet flertallet i Rt-1999-922, på side 932.” Rt-2003-1132 Fornebu (46): ”Det kreves imidlertid svært meget for å konstatere urimelighet og sette til side avtalte vilkår i kontrakter i næring mellom profesjonelle parter …” Lasse Simonsen
: Lasse Simonsen