Lenden, avd Ramsvik utadrettet. Frode Jøsang 2014

1. Vennskap og relasjoner mellom barn Del 2 Vaulen skole Lenden, avd Ramsvik utadrettet. Frode Jøsang 2014

2. Litt repetisjon fra sist: • 1-4 klasse er årene der det relasjonelle selvbildet dannes mest. • Vennskap krever kompetanse og der særlig empati,samarbeid og selvkontroll er viktig. Empati ( ta andres perspektiv er særlig viktig for å holde på venner) • Klar sammenheng mellom fleksibilitet ( samarbeid) og vennskap. • Det er ikke så viktig å ha mange venner, men viktig å ha en venn. • Vi kan godt være populære uten å ha en eneste venn. • Men det er enda sterkere sammenheng mellom å være upopulær og ikke ha venner. • Barn som oppleves som «snille» har lettere for å få venner. Barn vurderer snillhet i forhold til prososial atferd.

3. Vennskap er særlig viktig for sårbare elever både som en forebyggende faktor og som en faktor som reduserer den negative effekten av: • Skolefaglig tilkortkomming • Ensomhet og sosial isolasjon. • Å være utsatt for mobbing. • Å ha belastninger i livet knyttet til egen familie/egen psykisk helse. • Å ha flere av disse belastningene i livet og samtidig oppleve manglende støtte fra medelever og manglende tilgang på nære voksne, er svært traumatisk for barn og unge. 16,1 % av elevene sliter både skolefaglig og med lav sosial kompetanse, noe som er problematisk i vennskapsutviklingen.

4. Yngre barns vurderer prososialitet i forhold til 3 kriterier ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer med kriterier for vennskap Prososiale kriterier som i stor grad gjør barn mer populære og fremmer vennskap Å kunne dele Å kunne hjelpe Å kunne trøste Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status.

5. Hvorfor er vennskap viktig (repetisjon) ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012 • Skaper tilhørighetsfølelse utenfor egen familie. Vi-følelse. • Utvikler sosial kompetanse. • Øker selvinnsikt. ( får tilbakemeldinger) • Utvikler følelsesregister. • Lærer turtaking. • Lærer rettferdighetsorientering. • Utvikler fleksibilitet. • Lærer hensyntaking og perspektivtaking. • Lærer seg å takle/løse sosiale konflikter • Øker mestringsfølelse og søke utfordringer sammen med andre. • Stifter bekjentskap med intimitet, fortrolighet og felles «hemmeligheter» som seinere blir viktige i partnerforhold.

6. Jentevennskap er preget av Dyader • Dyaden preges av sterk fortrolighet og at vi har valgt hverandre. • Slike dyader er grunnlag for jentenes utvikling av kjønnsidentitet og intimitet. • Dyaden er svært følelsesorientert og bekreftende. • Tillit er svært sentralt i en dyade og behovet for likhet. • Slike dyader har både positive og negative trekk. De kan være svært lærerike og utviklende, men også være ekskluderende, konfliktfylte og sårbare. • Svik i en slik tett relasjon får sterke emosjonelle konsekvenser.

7. Hvordan kjennetegnes og bekreftes DYADEN? Ref. Historien om jenter og gutter, Nielsen&Rudberg, Universitetsforlaget 1989 • Gjennom fysisk nærhet ( ta på, leie, greie hverandres hår etc) • Likhet ( samme frisyre, samme klær, låne av hverandre) • Forsvar ( overfor andres kritikk) • Føye seg ( ikke skape rom for konflikter) • Bekrefte at vi har valgt hverandre. ( snakke sammen, leke sammen, følge til skolen, sove hos hverandre, lage avtaler) • Utelukke 3-person ( andre som ønsker å være med oss to) • Privat fellesrom ( egen lek, hviske sammen, blikk, eget sted/rom der de trekker seg tilbake) • Hemmeligheter.

8. 4 spill i klasser Makt Status Sosiale spill Tilhørighet Prestasjoner

9. Dronningsystemer blant jentene • En dronnings posisjon er knyttet til at mange ønsker å være med henne. • En dronning kan være populær og godt likt • En dronning kan være populær, men fryktet. • Dronninger stimuleres ofte av sosial makt og bruker sosial manipulering som redskap. • Dersom dronningen regjerer det sosiale spillet gjennom aggressivitet og sosial manipulering i sterk grad så vil dette ofte defineres som mobbing. • Dronninger kan operere i små nettverk ( blant ei lita jentegruppe)-i forhold til dyader-i forhold til hele klassen ( både gutter og jenter)-i flere klasser-på tvers av kjønn)

10. Ref. Historien om jenter og gutter, Nielsen&Rudberg, Universitetsforlaget 1989 Guttenes relasjoner • Gruppetilhørighet, solidaritet og autonomi er sterkere enn behovet for intimitet. • Gutter opptrer oftere i flokk enn jentene og kollektive aktiviteter foregår oftere enn dyader. • Guttene bruker mye mer tid på rangatferd, hierarki og makt, status- og prestasjonskamper enn på nærhet og intimitet. • Medlemskapet i gruppen avgjøre ofte av leder og ekskludering fra guttefellesskapet skjer ofte gjennom offentlig oppgjør, latterliggjøring. konfrontasjon, trusler eller fysisk utfordring f.eks slåssing, brytekamp, løpe om kapp etc.

11. Aktører innen sosiale spill i klasser Ref. Professor Salmivalli ,Læringsmiljøsenteret 7-8 % Pådriverne Medhjelperne 10% 20% Forsterkerne Ofrene 10% 15-20% Forsvarerne Ikke involverte 30%

12. På toppen Sosialt hierarki Identitetshierarki Hvor de andre plasserer meg? Hvor jeg plasserer meg selv? F X Ubalanse Y Y Balanse Påvirker hverandre X På bunnen

13. Ref.Veslemøy Wiese Spes.ped 4/99 Identitetshierarki Et slikt identitetshierarki ved være resultatet av en egenvurdering : • Er jeg innenfor eller utenfor? • Populær eller upopulær? • Nær eller fjern? • Kompetent eller inkompetent? • Oppe eller nede? • Betydningsfull eller ikke. Identitetshierarkiet påvirkes sterkt av individuelle faktorer som : EVNE TIL REFLEKSJON OG SELVINNSIKT PERSONLIGSÅRBARHET Statushierarkier ( sosiale kriterier) og identitetshierarkier (individuelle kriterier) påvirker hverandre gjensidig.

14. Identitetshierarkier Skolens vurderings-kriterier Jevnaldrings- kultur Skolens grense-settingsordning- sanksjonskriterier Lærernes definisjonsmakt Et identitetshierarki påvirkes av : 1. Selvbilde 2. Erfaringer 3. Relasjoner til andre Å være nederst i et identitetshierarki i en klasse innebærer ofte også at en er i en marginal posisjon i et statushierarki.En slik posisjon fører lett til : 1.Psykiske vansker 2. Utestengelse og mobbing 3.Konsentrasjonsvansker 4. Problematferd 1.Et godt klassemiljø 2.En positiv relasjon til lærer 3.Opplevelsen av sosial støtte i barnets nettverk- vil være modifiserende faktorer i forhold til negativ effekt av et identitetshierarki.

15. Sosiale hierarkiske strukturer • De populære elevene ( som foretrekkes av de fleste) • De som er godt likt og foretrekkes av mange • De som foretrekkes av noen få. • De som tåles og foretrekkes av svært få. • De som er utenforstående og foretrekkes av ingen eller kun av andre som er utenfor : • De oversette : Får være med, men ikke aktive medspillere. • De avviste ( som vil, men får ikke) • Einstøingene som får, men vil ikke • De fremmedgjorte som verken vil eller får og som søker bort.

16. Det er viktig å skille mellom: Vi trenger ikke ha høy sosial status, men kan godt ha en god venn. Vi kan godt være klassens mest populære elev uten å ha en eneste venn. Vi kan godt ha noen å være sammen med i hvert eneste friminutt uten å ha en eneste venn Jevnaldrings-relasjoner Popularitet Vennskap Dreier seg om medlemskap og tilhørighet. Å være sammen, ha felles aktivitet med, leke med etc. Status (sosiale hierarkier) Som innebærer gitte kriterier. Hva er en venn? Kriterier for popularitet skiller seg i store trekk fra kriterier for vennskap.

17. Vennskapet to perspektiver De lyse sidene (sosiale bånd-sosial interaksjonsteori) De «bekymringsfulle» perspektivene ( sosial læringsteori) • Dårlig innflytelse og negativ påvirkning.( venner med problemer-negative holdninger og verdier-konfliktpregede-lav kvalitet) • Gjensidig forsterkning og eskalering av problematferd • «Grublende jentevennskap» • Kompetanse utviklende • Fremmer psykisk helse

18. Hva skal til for at barn trives på skolen? 1. At de har et stabilt og ok forhold til jevnaldrende. ( Minst en venn) 2. At de opplever å være i en flytsone. ( at de både opplever mestring og at de opplever utfordringer) 3. At de opplever verdsetting. ( At de kan noe, er viktige, er betydningsfulle, at de kan bidra med noe) 4. At de opplever fremtidstro ( Har mål og håp) 5. At de opplever at voksne bryr seg om dem, foreldre og lærere og at voksne samarbeider godt om barn. 6. Relasjon mellom lærer og elev har høyeste signifikans i forhold til å trives eller mistrives.

19. Vennskap som mediator ( mellom liggende faktor som kan forklare andre sammenhenger) Sosial kompetanse Sosial Avvisning Psykisk helse Mobbing Vennskap er en faktor som beskytter mot sosial avvisning, reduserer den negative effekten av å bli utsatt for mobbing og reduserer betydning av manglende sosial kompetanse og moderer betydningen vanskelige familie og oppvekstvilkår i forhold til psykisk helse.

20. Hvem blir vår venn? • Den vi selv opplever som attraktiv. ( noe som tiltaler oss ved den andre) • Den som liker oss. • Den som likner på oss. Men det krever sosial selvtillit å spørre om vi skal være venner, det krever kompetanse å være en god venn og det krever en spesifikk kompetanse å holde på venner.

21. Hvor ofte opplever jeg å bli holdt utenfor av andre elever? Elevundersøkelsen 2013

22. Har du noen å være sammen med i friminuttene? Elevundersøkelsen 2013 Det er viktig å presisere at det at du har noen å være sammen med i friminutt ikke er det samme som vennskap, heller ikke om du har mange å være med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke med noen i friminutt og at 6,36 % er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever så utgjør dette ca 20 elever. ( en klasse) Å være alene innebærer selvsagt en risiko. Risiko øker betraktelig dersom du har psykiske problemer enten som årsak eller følge, sliter faglig på skolen og utsettes for mobbing, krenkelser og avvisning.

23. Hvor ofte har du følt deg ensom på skolen? Elevundersøkelsen 2013 14,04 % Snitt 5,1% 80,85% Ca 20% kjenner på ensomhetsfølelse

24. Foreldreperspektivet og vennskap ( litt videre fra sist)

25. Autoritetsperspektivet i oppdragelseRef. Baumrind, D 1991 Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil Svært viktig for barns vennskapsutvikling Kontroll Ca 30% Autoritær Autoritativ Fravær av varme og omtanke Varme Ettergivende Forsømmende/ Neglisjerende/lav eller ingen kontroll Ca 20% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Fravær av kontroll Ca 30%

26. Hva er oppdragelse?Hvaer viktigst i forhold til vennskap? Bekreftelser Øve og trene Modellere Sosial kompetanse Lekekompetanse etc. Vennskap Livsinnstilling Stresskompetanse Selvsikkerhet Regulere

27. Sosial kompetanse • Empati (perspektivtaking) • Selvhevdelse (positiv) • Samarbeid (fleksibilitet) • Ansvarlighet ( f.eks plikter) • Selvkontroll.(tilpasning-vennskap-relasjon til lærer-skoleprestasjoner) Har stor betydning for motivasjon, utholdenhet,planlegging og regulering av følelser. • Sosiale ferdigheter

28. Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2 , Foreldre påvirker vennevalg, doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello) • Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna lettere for å finne støttende venner. De kopierer foreldrenes sosiale mønster. • Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre. • Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg. • Når foreldre er både varme og grensesettende har barna lettere for å knytte vennskapsbånd.

29. Oppdragerstil som fremmer vennskap : • Myndig oppdragerstil med vame og kontroll, der en lytter og tar barns perspektiv, men også er klar og tydelig overfor barna fremmer vennskap. • De snakker mye om mellommenneskelige forhold med barna sine. • Barna ser sammenheng og mønstre slik at det er lettere å trekke ut prinsipper som de kan overføre til andre forhold. • Barna opplever betingelseløs kjærlighet ( ikke knyttet til det de gjør eller presterer) • De snakker om følelser med barna og forklarer sammenhenger. ( Når du gjør slik…. Så blir venninnen din lei seg fordi………)

30. Foreldrepraksis som hemmer vennskap : 1.For autoritær oppdragelse med fravær av varme. 2. For ettergivende foreldrepraksis med for lite kontroll og grensesetting. 3. Det er sjeldent at barn havner i negative vennemiljøer uten at de har problemer på forhånd. Som regel har barna vansker som gjør at de kommer på kant med eller blir avvist av andre jevnaldrende. Da søker de vennskap med andre som er i samme situasjon. En slik antisosial vennegjeng påvirker hverandre negativt. • Venner betyr enda mer enn før fordi kjernefamilier løsesopp. Dette kompenseres med nettverk og vennskap. Barn tilbringer i dag svært mye tid sammen med jevnaldrende.

31. ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012 Voksenrolle og vennskap • Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek spill etc.) • Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsbånd. • Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. • Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å se hvordan mellommenneskelige konflikter kan løses.

32. 5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6. Bli kjent med andre foreldre, det øker muligheten for relasjonsbygging mellom barna. 7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre, kunne passe sammen. 8. Etablere vennegrupper ( på omgang) 9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer inne og ute. 10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide mot utestengelse i hjem og skole.

33. Råd til foreldre Ref. Stein Erik Ulvund 2005

34. Hva er det særlig viktig at vi trener våre barn i : Å være en god venn Å kunne ta andres perspektiv Ta eget perspektiv :Å sette ord på egne tanker, følelser og opplevelser ( filtreringsferdigheter) Selvkontroll/selvregulering Positiv selvhevdelse gjennom personlig trygghet og selvsikkerhet. Å kunne leke. ( forholde seg til regler-turtaking, kunne vinne/tape, forhandle,fleksibilitet) Språkstimulering generelt fordi språk er viktig for vennskap, skoleprestasjoner og psykisk helse. ---------------------------------------------

35. Selvsikkerhet ref SMART, Neumer-Hoffmeister ,Kommuneforlaget 2010 Defineres som en ene til : • Å hevde seg selv. • Å ta kontakt med andre • Få gjennomslag for egne krav • Å kunne gi uttrykk for følelser • Oppfylle egne behov • Være fleksibel og handlekraftig

36. Atferd som gjenspeiler selvsikkerhet ref . SMART, Neumer-Hoffmeister ,Kommuneforlaget 2010 • Å kunne si nei • Stå imot fristelser • Ikke godta plagsom oppførsel • Kunne unnskylde seg • Innrømme svakheter • Kunne ta imot komplementer • Kunne reagere på andres kontaktforsøk • Kunne begynne, holde i gang og avslutte en samtale • Ta kontakt med andre • Gi komplementer • Kunne vise følelser på en akseptabel måte

37. Hvordan oppstår mangelen på selvsikkerhet? ref SMART, Neumer-Hoffmeister ,Kommuneforlaget 2010 • Lærer i barndommen og ungdommen hvordan vi forholder oss i sosiale situasjoner overfor andre mennesker. • Lærer av å se på voksne modeller. • Lærer av egne erfaringer hva som er vellykket atferd.Blir preget av vårt temperament ( usikkerhet, sjenanse etc) • Begynner å unngå situasjoner og personer som vi opplever som ubehagelige. • Slutter å øve på atferd som kunne gitt oss økt sikkerhet og vi blir mer usikre. Usikkerhetens 5 pilarer Mangel på læring/sosial kompetanse Dårlig selvtillit Unngå sit. der man må hevde seg. Økt usikkerhet og økt angst Redusert samspill og sosial trening pga angst og usikkerhet

38. Barn og vennskap • Kompetanse som fremmer venneskap

39. Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : • Stole på • Snill og grei • Støttende • Humoristisk sans • Felles interesser • Intelligent

40. Hva sier barn at deres venn ikke skal være? • Sint • Slem • Mobbete Aggresjon hos barn er en risikofaktor i vennskapsutvikling. Særlig vil reaktiv aggresjon ( hissighet) har en klar sammenheng med lav sosial status og sosial isolasjon.

41. Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, støtte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap.

42. Vennskap i et kompetanse-perspektiv

43. Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Relativ tenkning Absolutt tenkning • Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. • Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. • Fange opp emosjonell informasjon fra andre. • Speile seg i andre. • Lese sosiale situasjoner. Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst . .

44. Vennskap og kjernekompetanse • Sosial desentrering og sosial perspektivtaking. Utdyping av intimitet der en både lærer noe av den andre og om seg selv. • Konfliktløsning og forhandling. • «Rettferdighetsorientering» står svært sentralt hos barn og må stadig reflekteres rundt og forhandles om. Ivar Frønes: De likeverdige, Gyldendal Akademisk 2006

45. Vennskap i et pragmatisk perspektiv • Utveksle kontakt og skape klarhet i kommunikasjon. ( særlig viktig i starten av et vennskap) • Utveksle informasjon. • Etablere en felles aktivitet. ( særlig viktig for gutter) • Utvikle likheter og forskjeller.( mest likhet i starten, seinere i vennskapet identifiseres ulikheter) • Løse konflikter og motsetninger. • Skape gjensidighet og fortrolighet. • Eksponere følelser. ( le sammen, gråte sammen) Svært mange av disse ferdighetene handler om språk og kommunikasjon. Ref. Vedeler, Sosial mestring i barnegrupper,Universitetsforlaget2007

46. Ferdigheter som er sentrale i utvikling av tidlige vennskap med andre barn : ref. Borge 2009 • Evne til å ha felles oppmerksomhet med andre. • Evne til å regulere følelser. • Evne til å hemme impulser. • Evne til å imitere, gjøre som andre, etterligne • Evne til å forstå årsak virkning (sammenhenger) • Språkkompetanse : (NB!!!!!!) • Småsnakking • Vedlikeholde samtaler • Gi uttrykk for egne meninger • Lytte til andre

47. Vennskap i et klasseromsperspektiv

48. Det enkelte barns kompetanse Det sosiale klima i klassen Vennskap Læreren som relasjonell byggherre Foreldrestøtte og foreldrene som ressurs

49. 4 kompetansenivåer Skolefaglig kompetanse Sosial kompetanse Høykompetent X X X 0 0 X 0 0 Krysskompetent Krysskompetent Lavkompetent (16,1% av elevene) I den lavkompetente gruppen er det 70%-80% gutter

50. Lærer-elev relasjon som predikator for seinere suksess/nederlag • Hamre og Pianta (2001) fant gjennom sin forskning Det mønsteret elever etablerer for motivasjon og faglig engasjement ved skolestart, holder seg rimelig stabilt gjennom skoletiden. Også forholdet og relasjonen til læreren ser ut til å være preget av samme stabilitet gjennom hele skoleløpet. • For problemdefinerte elever ved skolestart som 3 år seinere hadde utviklet seg positivt og ikke lenger var problemdefinerte , så var forholdet til læreren og den viktigste predikator for fremgangen. • For elever som hadde et konfliktfullt forhold til medelever ved skolestart, men ikke 3 år seinere, så var det relasjonelle forholdet mellom lærer og elev den viktigste indikatoren. Ref ( I : Drugli 2012)